From Wikipedia, the free encyclopedia
Knut Mykland (1920–2005) var norsk historiker og spesialist på Dansketiden og 1814. Han var blant annet en av de to første professorene ved Universitetet i Bergen, en av initiativtakerne til digitalisering av folketellingen fra 1801 og mottaker av Sverre Steen-prisen.
Knut Mykland | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1920[1] Mykland | ||
Død | 4. nov. 2005[1] (85 år) Bergen | ||
Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1991) Sverre Steen-prisen (2003) |
Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo i 1940. Men krigen førte til stans i studiene og han flyktet til Sverige og ble norsk politisoldat. Etter frigjøringa begynte han på hovedfag med Sverre Steen som veileder.
Mykland ble sammen med Alf Kaartvedt utnevnt til den første professor i historie ved det nyopprettede Universitetet i Bergen i 1957. Denne stillingen innehadde han til 1987. Han var hovedredaktør for verket Cappelens Norgeshistorie, hvor han også skrev bindene om tiden fra 30-årskrigen til den store nordiske krig og Napoleonskrigene. Da sosialhistorien fikk fornyet kraft på 1970-tallet, var Mykland en av initiativtagerne til digitaliseringen av folketellingen fra 1801. Senere dette tiåret igangsatte han det nordiske forskningsprosjektet Sentralmakt og lokalsamfunn der Danmark-Norge og Sverige-Finland ble systematisk sammenlignet.
Myklands skrivestil bar preg av grundig kildekunnskap, og han illustrerte sine poeng rikelig med uttalelser fra primærkildene, slik at sitatene var tilsynelatende helt innvevd i teksten. Professor Ståle Dyrvik beskrev det slik, dels med et sitat fra Mykland selv, i minnetalen han holdt 9. november 2006:
Knut Mykland ble i 1992 tildelt Admiral Carl Hammerichs minnelegat fra Fondet for dansk-norsk samarbeid. I 2003 ble han belønnet med Sverre Steen-prisen, i anerkjennelse av hans faglige tyngde og levende formidlingsstil. Han trosset sin svake helse og mottok prisen personlig under en seremoni i Stavanger. Han ble også tildelt Froland kommunes kulturpris blant annet for sitt arbeid med bygdebøkene i Mykland.
Mykland viderefører tradisjonen fra konservative historikere som på Sars'-tid fremhevet unionen med Danmarks positive trekk overfor norsk økonomi, befolkning og kultur. Mykland er blant de fremste talsmenn for at Oldenborg-staten var et av de mest liberale regimene i Europa. Han hevdet også at skattenivået i Norge i dansketiden var relativt lavt, gjerne kun 2-3 %. Mykland påpekte at straffenivået også var lavt. Påstanden om lavt skattenivå førte til en langvarig debatt med Kåre Lunden, som hadde et «kolonialistisk» utbyttingsperspektiv på dansketiden.[3]
Ønsker om norsk selvstendighet før 1814 kom ifølge Mykland fra borger- og embetsmannshold, ikke bøndene. Misnøyen var ikke rettet mot Oldenborgregimet i seg selv, men kun mot helstatspolitikken det forsøkte å utøve. Bøndene bevarte lojaliteten mot konge og regime. Mykland hevdet at Christian Frederik i 1814 handlet på oppdrag av Fredrik 6. for å bringe Norge inn i unionen igjen. Han så kornleveransene fra Danmark til Norge som indisium på dette motivet, «uten [ kornet ] ingen riksforsamling, intet kongevalg, ingen 17. mai».[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.