Filmavisen, egentlig Norsk filmrevy, også omtalt som Norsk ukerevy og Ukerevyen,[1] var en ukentlig nyhetsbulletin som gikk som forfilm på norske kinoer i perioden 1941–63.
.jpg)
Alt fra 1929 hadde Oslo Kinematografer produsert en lokal utgave, og under okkupasjonen, fra 1941, ble produksjonen, i propagandaøyemed, utvidet og riksdekkende. Produksjonen lå under Norsk Film A/S, som da var under tysk kontroll og fikk betydelige budsjettmidler til dette arbeidet. Det var i denne tiden et effektivt distribusjonsnett ble utviklet, og utstyr av høy teknisk kvalitet ble anskaffet. Allerede 8. mai 1945 tok norske pressefolk over produksjonen. Enkelte av dem kom direkte fra tysk fangenskap. Filmavisen gikk hver torsdag frem til 1963, da de fleste medarbeiderne gikk over til NRK og det daglige nyhetsprogrammet Dagsrevyen.
Filmavisen gikk som forfilm på de fleste kinoer, spesielt hvis hovedfilmen var en norsk spillefilm. Ellers hadde Filmavisen sin faste kino i Oslo, Palassteatret hvor Filmavisen frem til 1963 ble satt sammen med andre aktuelle filmer til en én-times forestilling. Publikum kunne komme og gå under forestillingen.
Filmavisen var i årene etter annen verdenskrig et viktig redskap innen både folkeopplysning, opinionsdannelse og nasjonsbygging. Innslagene dreide seg om alt fra nasjonale begivenheter og reportasjer fra forskjellige landsdeler, til praktiske råd om hushold og hygiene. Innholdet la vekt på folkeliv og natur, konge og fedreland, men også modernisering og fremskritt.
For kommentarene stod blant andre Vilhelm Bjørset, Halfdan Hegtun, Axel Amlie, Jan Frydenlund, Knut-Jørgen Erichsen, Andor Birkeland og Rolf Kirkvaag.[4] Under krigen tilhørte kommentatorstemmen Egil Nakling.[1] Jolly Kramer-Johansen stod for musikkutvalget.
Rikholdige utdrag fra Filmavisen ble gitt ut på 10 VHS-kassetter av Norsk Film i 1993 under tittelen Filmavisen: Norges historie i levende bilder.
I 2011 ble DVD-boksen Norge i bilder: Filmavisen 1941-1963 utgitt på 13 DVD-er av SF Norge. Denne boksen inneholder også innslag fra tiden da produksjonen var kontrollert av Nasjonal Samling (NS), og i forkant av utgivelsen oppstod en offentlig debatt rundt hvorvidt det var riktig å offentliggjøre opptak hvor mange vanlige NS-medlemmer kan identifiseres. Mange av disse var svært unge, og fremdeles i live da DVD-ene ble gitt ut.[5]
Materialet utgjør den viktigste og mest omfattende audiovisuelle kilden til norsk historie i perioden 1941–1963. For første gang i norsk historie ble samtiden systematisk dokumentert med levende bilder
Kulturrådet[6]
Filmavisen ble i 2012 innlemmet i kulturarvregisteret Norges dokumentarv, et register over noen av de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.
Filmavisen 1941–1963 består av 950 ukerevyer. Dokumentene består av originalnegativer, lyd og bilde på nitratfilm, og tilsvarende materiale fra etter 1953 på acetatfilm. Videre finnes det visningskopier på nitratfilm og acetatfilm, nyrestaurert film på polyesterfilm, videokopier og digitalisert materiale.[6]
Hele Filmavisen ble tilgjengelig i NRKs nett-TV fra sommeren 2016.[7]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
