Grønnsaker er kulturplanter der deler av planten brukes rå, kokt eller stekt i matlaging på grunn av sin smak og sitt næringsinnhold. Ordet har ingen vitenskapelig, botanisk definisjon, og heller ikke i praktisk kokekunst har begrepet noe endelig og vedtatt innhold. Noen vil si at poteter , mais og sopp er grønnsaker – andre ikke. Det er heller ikke noe vedtatt skille mellom grønnsaker og frukt og mellom grønnsaker og kryddervekster .
Kildeløs : Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å
verifisere . Kildeløst materiale kan bli
fjernet . Helt uten kilder.
(10. okt. 2015 )
En samling fargerike grønnsaker innhøstet og lagt ut for salg: salat , rødkål , hodekål , brokkoli , reddik , paprika og mer. Foto: Alex Proimos,
Sydney , 2010
Grønnsaker er rike på nyttige karbohydrater som gir et tilskudd av viktig energi til kroppen , samtidig som de tilfører nyttige kostfiber , mineraler og vitaminer . Grønnsaker gir volum til kosten og virker derfor mettende. De er saftige og tilfører maten sødme på en gunstig måte.
Paprika (Capsicum annuum ) er en stor variant av chilipepper . Paprika er en frukt i botanisk forstand, men brukes som grønnsak i matlaging .
Tomatplante (Lycopersicon lycopersicum ) med modne (røde) og umodne (grønne) frukter . Planten er i dag spredt over hele verden og har en sentral plass i matlagingen i mange kulturer.
Purre eller purreløk (Allium porrum ) er en toårig plante med lange, næringsrike bladskjeder som brukes i matlaging.
Gulrot (Daucus carota ) er en toårig rotvekst med en pælerot som lagringsorgan for sukker (sukrose ). Røttene kan ha flere farger enn oransjegul.
Grønnsaker må etter innhøstning oppbevares riktig for at de skal holde seg. Bildet viser rødløk der den ene løken har blitt lagret i lys og begynt å spire .
De delene av planten som brukes, er oppført etter navnet.
Agurk (Cucumis sativa ) – frukten
Artisjokk (Cynara scolymus ) – blomsterbunnen og begerbladene på blomsterknoppene
Asparges (Asparagus officinalis ) – underjordiske skudd
Aubergine (Solanum melongena ) – frukten
Bladbete (Beta vulgaris ssp. cicla ) – bladene, bladstilken, ev. også rota
Blomkål (Brassica oleraceae var. botrytis ) – blomstergreinene
Bondebønne (Vicia faba ) – frøene
Brokkoli (Brassica oleraceae var. italica ) – blomsterknoppene og blomsterstilkene
Bønne (Phaseolus vulgaris ) – frøene og fruktene
Daikon-reddik /Rättich (Raphanus sativus var. hortensis ) – oppsvulmet jordstengel
Endivie (Cichorium endivia ) – bladene
Ert (Pisum sativum ) – frøene, frukten/belgen kalles sukkerert
Fennikel (Foeniculum vulgare var. azoricum ) – bladslirene og bladstengelen
Flaskegresskar (Cucurbita moschata )) - frukten
Gressløk (Allium schoenoprasum ) – bladene
Grønnkål (Brassica oleracea var. acephala laciniata ) – bladene
Gulrot (Daucus carota ) – rota
Hodekål (Brassica oleraceae var. capitata ) – bladene
Hodesalat (Lactuca sativa var. capitata ) – bladene
Hvitløk (Allium sativum ) – løken
Issalat (Lactuca sativa var. capitata nidus jaggeri ) – bladene
Jordskokk (Helianthus tuberosus ) – oppsvulmet jordstengel
Karse (Lepidium sativum ) – unge skudd
Kepaløk , matløk (Allium cepa ) – løken
Kinakål (Brassica pekinensis ) – bladene
Knutekål (Brassica oleracea var. gongylodes ) – oppsvulmet stengel
Kålrot (Brassica napus var. rapifera ) – oppsvulmet jordstengel
Linser (Lens culinaris ) – frøene
Luftløk (Allium cepa var. viviparum ) – bladene, løk i jorda og i blomsten
Løpstikke (Levisticum officinale ) – blader, som salat- eller krydderurt
Månedsreddik (Raphanus sativus var. radicula ) – oppsvulmet jordstengel
Nepe (Brassica rapa var. rapifera ) – oppsvulmet jordstengel
Paprika (Capsicum annuum ) – frukten
Pastinakk (Pastinaca sativa ) – rota
Gresskar /Squash (Cucurbita pepo ) – frukten
Pepperrot (Armorarica rusticana ) – rota
Persillerot (Petroselinum crispum ) – rota (og bladene som bladpersille)
Pipeløk (Allium fistulosum ) – bladene
Plukksalat (Lactuca sativa var. acephala ) – bladene
Portulakk (Portulaca oleracea ) – stilkene og bladene
Purre (Allium ampeloprasum var. porrum ) – bladslirene
Pyntekål (Brassica oleracea var. acephala laciniata ) – bladene
Rabarbra (Rheum rhaponticum ) – bladstilkene
Ramsløk (Allium ursinum ) – blader og bladstilker
Reddik (Raphanus sativus var. niger ) – rota
Rosenkål (Brassica oleraceae var. gemmifera ) – hoder i bladhjørnene oppover stammen
Rødbete (Beta vulgaris ssp. esculenta var. conditiva ) – rota
Rødkål (Brassica oleraceae var. capitata rubra ) – bladene
Salat (Lactuca sativa ) – bladene
Savoykål (Brassica oleraceae var. capitata sabauda ) – bladene
Selleri /Knollselleri (Apium graveolens ) – rota, og unge blader
Sellerikål (Brassica chinensis ) – langstrakt hode med blad
Sikorisalat (Cichorium intybus var. foliosum ) – bladene
Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum ) – løken
Skorsonerrot (Scorzonera hispanica ) (også kjent som Svartrot ) – rota
Spinat (Spinacia oleracea ) – bladene
Spisskål (Brassica oleraceae var. capitata elliptica ) – bladene
Stangselleri (Apium graveolens ) – bladstilkene, også bladene
Sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima ) – roten
Tomat (Solanum lycopersicum ) – fruktene
Vinterreddik (Raphanus sativus var. niger ) – oppsvulmet jordstengel
Vårløk (Allium ampeloprasum ) – løken og de unge skuddene