Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te)^[1] Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.

Zevs
Zevs med tordenkilen, statue fra Smyrna, ca 250 e.Kr.
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Ζεύς
Foreldre		Kronos og Rhea
Søsken		Hera, Poseidon, Hades, Hestia, Demeter, Kheiron
Make		Hera
Barn		Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena, Minos, musene, Ares, Hebe og Hefaistos
Aspekt		Gudenes og universets gudekonge
Bosted		Olympos
Symboler		Tordenkile, ørn, okse, eiketre
Tekster		Homer Hesiod
I andre mytologier		Jupiter (romersk mytologi)

Zevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione.^[2] Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.^[3]

Som Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.»^[4] For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.»^[5] I Hesiods Theogonien fastsatte Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.

Hans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske "skysamleren" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta)^[6] er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.

Etymologi

Den eldste kjente avbildning av guden Zevs, fra 800-700-tallet f.Kr. Heraklion arkeologiske museum.

Gudens navn i nominativ er Ζεύς, Zeús (/zdeús/). Det er avledet som følgende: i vokativ: Ζεῦ, Zeû; akkusativ: Δία, Día; genitiv: Διός, Diós; dativ: Διί, Dií. Diogenes Laertios siterte Ferekydes fra Syros i stavingen av navnet som Ζάς.^[7]

Zevs er den greske videreføringen av *Di̯ēus, navnet på den urindoeuropeiske guden for himmelen i dagslys, også kalt for Dyeus ph₂tēr («Himmelfaderen»).^[8][9] Guden er kjent under dette navnet i den indiske diktsamlingen Rigveda (vedisk sanskrit Dyaus/Dyaus Pita), latin (sammenlign Jupier, fra Iuppiter, avledet fra urindoeuropeiske vokativ *dyeu-ph₂tēr),^[10] avledet fra rotordet *dyeu- («å skinne», og i dets mange avledninger, «himmel, gud»).^[8] Beslektet er også det nordiske gudenavnet Ty (Týr) fra germanske Ziu, Tiw, Tiwaz, urindoeuropeiske *Tīwa-, og som likeledes er det eneste norrøne gudenavn som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble i jernalderen overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin, som fryktinngytende krigsgud.

Zevs er den eneste guddom i den olympiske gudeverden med et navn som har en slik gjennomsiktig indoeuropeisk etymologi.^[11]

De eldste attesterte formene av navnet er i mykensk gresk, di-we og di-wo, skrevet i stavelseskriften Linear B.^[12][13]

Betydning og titler

Zevs hadde en stor betydning i den greske olympiske gudeverden. Han er far til mange av heroene og heroinnene (se liste lengre nede) og opptrådte i mange av deres fortellinger. Selv om han var guden for himmel og torden var han også den helligste kulturfiguren, og som sådan var han personifiseringen av den greske religiøse tro og arketypiske greske hellighet. Hans bolig var på fjellet Olympos.

De titler som er tillagt Zevs understreker og betoner ulike aspekter av hans vidtrekkende autoritet:

• Olympios betoner Zevs’ kongedømme over både guder og den panhellenistiske festival i Olympia.
• En beslektet tittel av Panhellenios, i betydningen «Zevs for alle hellenere» til hvem Aiakos’ berømte tempel på Aegina var dedisert.
• Som Xenios var Zevs beskytter av gjester og gjestfrihet, og klar til å hevne enhver urett som ble begått mot en fremmed gjest.
• Som Horkios var han overvåkeren av alle gitte løfter og eder. Løgnere som ble avslørt måtte reise en statue for Zevs, ofte ved helligdommen i Olympia.
• Som Agoraios overvåket Zevs over all forretningsdrift ved agora (markedsplassen i det gamle Hellas), og straffet uhederlige handelsmenn.

Zevs-kult

Statue av Zevs
Feidias skapte den 12 meter høye Zevsstatuen i Olympia ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.

Olympia var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. I Olympia fantes Zevstempelet i Olympia og den store Zevsstatuen i Olympia. Feiringen foregikk på samme sted på Peloponneshalvøya hvert fjerde år, og under festivalen ble også de berømte atletiske lekene arrangert, forlenget til våre dagers Olympiske leker. Der var det også et alter for Zevs som var laget av asketre, ikke stein – og her samlet det seg rester fra ofrede dyr gjennom mange århundrer.

Alle større byer i den hellenistiske verden hadde helligdommer ved utkanten. Titlene nevnt over kunne bli funnet i et hvilket som helst tempel fra Lilleasia til Sicilia. Bestemte ritualer ble holdt i dagliglivet, eksempelvis som å ofre et hvitt dyr over et opphøyd alter. Samtidig kunne ulike byer ha Zevs-kulter som ble håndtert på ulikt vis.

Templet for den Olympiske Zeus i Aten ble oppført i det sjette århundre f.Kr.

Lokale Zevs-kulter

I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.

På Kreta ble Zevs dyrket i et antall grotter ved Knossos, Idafjellet og Palaikastro. Fortellingene om Minos og Epimenides antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner til ho megas kouros (den store ungdom). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiske paideia (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclopaedia).

Den hellenistiske skribenten Euhemeros skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Tekstene til Euhemeros er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.

Før-gresk mynt fra Elis med bilder etter Feidias statue av Zevs i Olympias Zevstempel

I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjellet Lykaion («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen på Arcadia, og samtidig er han forbundet med Lycaon («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre, kannibalistiske ritualer. Ifølge Platons Republikken kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre til Zevs Lykaios hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.

Selv om etymologien vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden. Athenerne og grekere på Sicilia æret Zevs Meilikhios («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer hadde Zevs Khthonios («jordlig»), Katakhthonios («under jorda»), og Plousios («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis som slanger eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer som Persefone og Demeter, og som heroene i deres katakomber. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.

I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «daimon» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom ved Lebadaea i Boeotia kunne tilhøre heroen Trofonios eller til Zevs.

Zevs' orakler

Selv om de fleste orakler vanligvis var dedisert til Apollon, heroene, eller gudinner som Themis, var noen orakler dedisert til Zevs.

Ruiner av Zevstempelet i Olympia.

Zevs-kulten ved Dodona i Epirus, hvor det er gjort funn som viser religiøs aktivitet fra det 2. årtusen og framover, var sentrert rundt et hellig eiketre. Da det litterære verket Odysseen ble satt sammen ca. år 750 f.Kr. ble ritualene utført av barfotede prester kalt Selloi som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. På den tiden da Herodotos skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kalt peleiadene («duer») erstattet de mannlige prestene. Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnen Dione, hvis navn er en hunkjønnsutgave av «Zevs». Hennes status som en titaninne antyder at hun kan ha vært en mektig før-gresk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.

Orakelet ved Ammon ved Siwa-oasen i Egypt lå utenfor den greske verden fram til Aleksander den stores dager, men den dukket allerede opp i den greske bevissthet i den arkaiske tidsalder. Herodotus nevner konsultasjoner med Zevs Ammon i sine opptegnelser av den persiske krig. Zevs Ammon ble spesielt favorisert av Sparta, hvor et tempel til ære for ham eksisterte da den peloponnesiske krig ble utkjempet.

De ktoniske utgavene av Zevs, eller heroer, Trofonios og Amfiaraos har etter sigende begge gitt orakler ved kultsteder.

Zevs og fremmede guder

Zevs var ekvivalent til den romerske gud Jupiter og assosiert i sammensatte klassiske forestillinger med ulike guddommer som den egyptiske Ammon og den etruskiske Tinia. Sammen med Dionysus, absorberte han rollen som den øverste frygiske gud Sabazios i den sammensmeltede guddom kjent i Roma som Sabazius.

Zevs-myten

Zevs' elskerinner og barn

Guddommelige mødre
Mor	Barn
Ananke	Adrasteia Moirer Atropos Klotho Lakesis
Demeter	Dionysos Persefone
Dione	Afrodite
Hera	Ares Eileithyia Hefaistos Hebe
Eris	Ate
Leto	Apollon Artemis
Maia	Hermes
Metis	Athene
Mnemosyne	Muser (Opprinnelige tre) Aoide Melete Mneme Muser (Senere ni) Kalliope Kleio Erato Evterpe Melpomene Polyhymnia Terpsikhore Thalia Urania
Selene	Ersa Nemea Pandia
Thalassa	Afrodite
Themis	Astraea Dike Horaer Første generasjon Auxo Karpo Thallo Andre generasjon Dike Eirene Eunomia Moirer Atropos Klotho Lakesis
Dødelige/nymfer/andre mødre
Mor	Barn
Aegina (se Egina)	Aiakos
Alkmene	Herakles
Antiope	Amfion Zethos
Kallisto	Arkas
Karme	Britomartis
Danaë	Persevs
Elara	Tityos
Elektra	Dardanos Harmonia Iasion
Europa	Minos Rhadamantys Sarpedon
Eurynome	Khariter Aglaia Evfrosyne Thalia
Himalia	Cronius
Iodame	Thebe
Io	Epafos
Lamia	???
Laodamia	Sarpedon
Leda	Polydevkes Helena av Troja
Maera	Lokros
Niobe	Argos Pelasgos
Olympias	Aleksander den store
Plouto	Tantalos
Podarge	Balios Xanthos
Pyrrha	Hellen
Semele	Dionysos
Taygete	Lakedaimon
Thalia	Palikoiene
Ukjent mor	Litae
Ukjent mor	Nemesis
Ukjent mor	Tyche

Fødsel

Faren til Zevs het Kronos og var hersker over universet. Han var redd at en av sønnene skulle ta makten fra ham. Derfor svelget han alle barna etter hvert som de ble født. Da Zevs ble født, ville moren redde sønnen sin. Derfor pakket hun en stein inn i barneklærne og gav pakken til Kronos. Han trodde at det var det nyfødte barnet og slukte steinen. Barnet ble skjult i en grotte på Kreta. Da Zevs ble voksen, tvang han faren til å gulpe opp alle søknene sine. Disse hevnet seg ved å forvise faren, og Zevs ble himmelens hersker.

Barndom

Rhea skjulte Zevs for sin far i en grotte i Idafjellet på Kreta. I henhold til ulike variasjoner av myten:

• Han ble oppdratt av Gaia
• Han ble oppdratt av en geit ved navn Amalthea i selskap med koureter, soldater, eller småguder som danset, ropte, sang og klappet i hendene for å lage så mye støy at Kronos ikke ville høre barnegråten.
• Han ble oppdratt av en nymfe ved navn Adamanthea. Siden Kronos styrte over jorda, himmelen og havet, måtte hun skjule ham ved å la ham henge i et tau fra et tre, slik at han var mellom jorda, himmelen og havet og derfor usynlig for sin far.
• Han ble oppdratt av en nymfe ved navn Kynosura. I takknemlighet plasserte Zevs henne i et stjernebilde etter hennes død.
• Han ble oppdratt av Melissa som lot ham amme geitemelk.

Zevs blir gudenes konge

Zevs, byste i British Museum.

Da Zevs ble voksen, tvang han Kronos til å gulpe opp sine brødre og søstre, i motsatt rekkefølge av svelgingen: først steinen, som ble plassert på Pytho under dalførene ved Parnassus som et tegn for de dødelige, deretter de øvrige barna. I noen versjoner ga Metis Kronos et brekkmiddel som tvang ham til å kaste opp barna, eller Zevs skar opp sin fars buk.

Da Zevs hadde frigjort sine brødre og søstre, gikk han til kamp mot den eldre gudegenerasjonen titanene og drepte deres vokter Kampe. I takknemlighet ga kyklopene ham torden og tordenslaget eller lynet, som Gaia hittil hadde holdt skjult. Sammen med sine brødre og søstre, og alliert med gigantene, hekatoncheirerne og kyklopene, overmannet de Kronos og de andre titanene. De beseirede titanene ble kastet ned i den mørke underverden kjent som Tartaros.

Man kan se på denne striden mellom far og sønn om den guddommelige makt som en allegori for kampen mellom de etablerte før-grekiske folkene og de invaderende grekerne, og som grekerne gikk Zevs av med seieren. Deretter delte han makten med sin to brødre: Zevs hersket i himmelen, Poseidon i havet og Hades i underverdenen (de dødes sted). Jorden, Gaia, ble overlatt til dem i henhold til deres evner, noe som forklarer hvorfor Poseidon var «Jord-rysteren» (gud for jordskjelv) og Hades krevde menneskene når de døde.

Gaia var opprørt over hvordan Zevs hadde behandlet titanene, ettersom de var hennes barn. Etter at han hadde erobret tronen som gudenes konge, måtte han gå i kamp med noen av Gaias andre barn, monstrene Tyfon og Ekhidna. Han beseiret Tyfon og fanget ham under et fjell, men lot Ekhidna og hennes barn beholde livet for å være en utfordring for framtidige heroer.

Hera. Tegning fra Meyers Konversationslexikon.

Zevs og Hera

Zevs var Heras bror og ektefelle og den eneste grunnen til deres fellesskap var sønnen Ares, krigsguden, deres eneste barn sammen. Hera fødte imidlertid barn med andre menn, Hefaistos, Eileithyia og Hebe. Zevs' erobringer av nymfer og mytiske dødelige kvinner som ble stammødre til hellenistiske dynastier, er berømte. Olympisk mytografi har til og med kreditert ham for forbindelser med Demeter, Leto, Dione og Maia. Og med dødelige: Semele, Io, Europa og Leda. Se fullstendig liste på høyre side.

Mytiske anekdoter har beskrevet Hera som voldsomt sjalu over Zevs' amorøse erobringer og en uforsonlig fiende av Zevs’ elskerinner og deres barn med ham. En periode hadde en nymfe ved navn Ekko jobben med distrahere Hera med utrettelig kakling og snakking for å skjule hans sidesprang, og da Hera likevel oppdaget forbindelsen forbannet hun Ekko til å gjenta ordene for andre.

En fortelling beskriver hvordan Zevs lå med Mete, og deretter ble grepet av frykt for hva Hera kunne finne på når hun oppdaget dette. Zevs forvandlet Mete til en flue og slukte henne. Mete var allerede blitt gravid. Da tiden for fødselen kom, begynte Zevs å få voldsomme smerter i hodet, og tilkalte Hefaistos, som ble bedt av Zevs om å kløyve hodet hans. Ut av hodet hans kom Athene – fullt utvokst, i rustning og med våpen. Mete ble værende i magen hans, og det sies at hver gang Hera hørte at magen hans rumlet forlot hun rommet i raseri.

Zevs og menneskene

Zevs' forhold til menneskene var både ambivalent og komplekst. I noen gjengivelser av mytologien sies det at han skapte menneskene av myrene på øya Egina, som selskap for sin sønn Aiakos. En annen variant forteller at menneskene ble skapt samtidig som dyrene av Prometevs og Epimethevs. Den minst begavede av de to, Epimethevs, lyktes å gi alle gode attributter til dyrene, hvilket tvang Prometevs til å ta ilden fra gudene og gi den til menneskene. Under alle omstendigheter mislikte Zevs både Prometevs og menneskene for tapet av ilden, og han skapte til slutt kvinnen for å plage menneskene, se myten om Pandora.

Mytene om Zevs (utdrag)

• Selv om Zevs kunne være både smålig og ondskapsfull, hadde han også sine rettferdige øyeblikk. Det beste eksempelet er kanskje hans hjelp til Atrevs og hans mord på Kapaneus på grunn av ukontrollert arroganse. Han var også beskytter for fremmede reisende mot de som ønsket å utnytte dem.
• Zevs forvandlet Pandareos til stein for å ha stjålet en bronsehund fra et av hans templer på Kreta.
• Zevs drepte Salmoneus med et lyn, for å ha forsøkt å likestille seg med ham ved å ri rundt med en bronsevogn og høylytt imitere torden.
• Som barn hadde Zevs en kamerat ved navn Kelmis. Mange år senere da Rhea ble fornærmet av hans oppførsel, ba hun Zevs forvandle ham til en metallklump, hvilket han gjorde.
• Zevs forvandlet kong Perifas til en ørn for hans hybris (hovmod).
• Under bryllupet til Zevs og Hera var en nymfe ved navn Khelone uhøflig (eller nektet å være til stede), og Zevs dømte henne til uendelig taushet.
• Da Memnon døde, fattet Zevs sympati for hans mor, Eos, gudinnen for solnedgangen, og belønnet henne med å gi sønnen udødelighet.
• Zevs tok beslutningen å gifte bort Afrodite, gudinnen for skjønnhet, til Hefaistos for å hindre strid mellom de mange guder som begjærte henne.
• Sammen med Hera forvandlet Zevs kong Haemus og dronning Rhodope til fjell på grunn av deres forfengelighet (respektive Balkan-fjellene eller Stara Planina, og Rhodope-fjellene).
• Zevs byttet gaver med Hermes; kērukeion (en bevinget stav med to slanger tvinnet rundt) for den første fløyten.
• Zevs forvandlet Atalanta og Hippomenes (eller Melanion) til løver fordi de hadde samleie i et av hans templer.
• Zevs blindet Tiresias, men ga ham også gaven å bli framsynt (skjønt i en del varianter av historien var det Hera som blindet ham).
• Dagens engelske besvergelse «by Jove», som henspiller på Jupiter, blir fortsatt brukt i Storbritannia.
• En gang straffet Zevs Hera ved la henne dingle etter tærne fra himmelen.

Referanser

1. Hesiod: Theogonien 542, og andre kilder.
2. Det er to betydelige og selvmotsigende fortellinger om Afrodites opphav: Hesiod i Theogonien hevder at hun ble «født» fra havets skum etter at Kronos kastrerte sin far Uranos og kastet hans testikler i havet, og således gjøre Uranos til hennes far. Men Homer i Iliaden, femte sang, er Afrodite datter av Zevs og Dione. I henhold til Platon i Symposion, 180e, var de to helt adskilte enheter: Afrodite Ourania og Afrodite Pandemos.
3. Hamilton, Edith ([1942] 1998): Mythology. New York: Back Bay Books. ISBN 978-0-316-34114-1. s. 467
4. Homer: Iliaden, første sang, 503; 533
5. Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 2. 24.2.
6. Νεφεληγερέτα i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
7. Diogenes Laertios ([1925] 1972): «1.11» i: Hicks, R.D.: Lives of Eminent Philosophers («Livene til framstående filosofer»), gresk tekst
8. «Zeus», American Heritage Dictionary.
9. Beekes, R. S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 499.
10. Harper, Douglas: «Jupiter», Online Etymology Dictionary.
11. Burkert (1985): Greek Religion. ISBN 0-674-36280-2. s. 321
12. «The Linear B word di-we»; «The Linear B word di-wo». Palaeolexicon. Word study tool of Ancient languages.
13. Nilsson, Martin Persson (1950): The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion, Biblo & Tannen Publishers, s. 533

Litteratur

• Burkert, Walter, (1977, 1985): Greek Religion, spesielt seksjon III.ii.1 (Harvard University Press)
• Cook, Arthur Bernard (1964): Zeus: A Study in Ancient Religion, (3 bind), (1914–1925). New York, Bibilo & Tannen.
  • Bind 1: Zeus, God of the Bright Sky, Biblo-Moser, 1. juni 1964, ISBN 0-8196-0148-9 (opptrykk)
  • Bind 2: Zeus, God of the Dark Sky (Thunder and Lightning), Biblo-Moser, 1. juni 1964, ISBN 0-8196-0156-X
  • Bind 3: Zeus, God of the Dark Sky (earthquakes, clouds, wind, dew, rain, meteorites)
• Graves, Robert (2011): The Greek Myths, Penguin, tidligere utgitt i to bind 1955, 1957, 1960
• Hjortsø, Leo (2005): Greske guder og helter, Oslo: PAX
• Nilsson, Martin P. (1940): Greek Popular Religion.
• Nilsson, Martin P. (1949): History of Greek Religion.
• Rohde, Erwin (1925): Psyche: The Cult of Souls and Belief in Immortality among the Greeks.
• Smith, William (1870): Zevs i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology Arkivert 9. april 2006 hos Wayback Machine., Ancient Library

Eksterne lenker

• (en) Zeus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Greek Mythology Link, Zeus Historier om Zevs i mytologien (engelsk).
• Theoi Project, Zeus Oppsummering, historier og klassisk kunst (engelsk).
• Theoi Project Zevs, kulter og statuer (engelsk).
• Bilder av Zevsalteret fra Pergamum Museum in Berlin. Arkivert 5. februar 2007 hos Wayback Machine. (engelsk)