Metis

Metis (gresk: Μῆτις, «visdom», «dyktighet») var i henhold til gresk mytologi en av de opphavelige guddommer, en av titanene, og antagelig også oppfattet som en okeanide i den forstand at hun var født av Okeanos og hans søster-hustru Tethys ved en tidligere mytologisk tidsalder enn Zevs og hans søsken. Metis var den første store maken til Zevs,^[1] og var også hans kusine.^[2] I Homers epos er Zevs titulert som Mêtieta, «den kloke rådgiver».^[3][4] Metis var «mor» til gudinnen Athene.

Metis
Metis, muligens avbildet i vasemaleri som bevinget gudinne
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Μῆτις
Foreldre		Okeanos og Tethys
Make		Zevs
Barn		Athene, Poros
Bosted		Olympen
Tekster		Homer Platon Ovid Pseudo-Apollodorus

Visdom

På epoken for gresk filosofi på 400-tallet f.Kr. hadde Metis blitt titangudinnen for visdom og dype tanker, men hennes navn var opprinnelig tilknyttet «magisk listighet» og var betraktet som likt tilknyttet til både luringaspektene til Promethevs (Προμηθεύς, «den kloke» eller «forutseenhet») som til «den kongelige metis» til Zevs.^[2] Stoiske kommentatorer teoretisert Metis allegorisk som legemliggjøringen av klokskap, visdom og gode råd, og i denne formen ble hun overtatt av renessansen.^[5]

Det greske ordet metis innebærer en kvalitet som kombinerer både visdom og listighet. Denne kvaliteten var betraktet som meget beundringsverdig og ble ansett av athenerne som en av de fremste karaktertrekkene til det athenske vesen. Metis var den ene som ga Zevs den legedrikk eller gift som fikk Kronos til kaste opp Zevs' søsken, og således bidro til å innføre olympiernes herredømme i himmelen.^[6]

Trussel

Metis var både en trussel mot Zevs samtidig som hun var en uunnværlig støtte.^[7]

Hesiod skrev at «Zevs lå med Metis, men umiddelbart fryktet han følgene. Det hadde blitt spådd at Metis ville føde særdeles mektige barn: den første, Athene, og den andre, en sønn mer mektig enn Zevs selv, som ville til sist velte Zevs.»^[8]

I et forsøk på å komme disse forferdelig følgene i forkjøpet, lurte Zevs henne til å forvandle seg til en flue og straks svelget han henne.^[9] Han var for seint ute. Metis hadde allerede avlet et barn. Hun begynte å framstille en hjelm og en kappe for sin ufødte datter. Hamringen hun drev på med skaffet Zevs store hodesmerter, og Hefaistos, metallarbeidets gud, kom til redning med å kløyve Zevs hode med en øks.^[10] Eller han rammet hodet med en hammer ved elven Triton. I uansett tilfelle førte det til at Athene ble født. Hun hoppet ut fra Zevs' hode, allerede fullvoksen, bevæpnet og i utrustning.

Reproduksjonsmyter

Den mannlige guden Zevs var således surrogatmor for sin datter. De fleste antikke poeter og mytografer representerer Athene som «morløs datter» og nevner ikke Metis' bidrag.

Likhetene mellom Zevs som svelget Metis og Kronos som svelget sine barn, har blitt påpekt av flere forskere. Det har også ført til en del strid i henhold til myter om reproduksjon og fraværet av behovet for en kvinne for reproduksjon.^[11] Mens medisinske tekster fra 400- og 300-tallet f.Kr. diskuterte om mannen ganske enkelt plantet et frø i kvinnen, eller om kvinnen selv bidro til frødannelsen ved en embryo, fremmet greske myter langt mer fantasirike syn på reproduksjon ved å kunne nekte kvinnen deltagelse i prosessen.

I henhold til Hesiod ble Metis svelget av Zevs på råd fra Uranos og Ge.^[12] som avslørte for ham skjebnen.

Mytens videreføring

I henhold til Platon^[13] født Metis en sønn ved navn Poros (Πόρος «ressurs» eller «mye»). For Platon var denne Poros en personifisering av rådsnarhet og oppfinnsomhet. Platons «Metis» er åpenbart avledet fra den opphavelige gudinne Thetis («skapelse») fra poeten Alkmans kosmogoni.^[12]

Hesiods redegjørelse er fulgt av Akusilaos fra Argos og den orfiske tradisjon som satte Metis på en trone ved siden av Eros som de primære kosmiske krefter. I den orfiske skapelsesmyte er skapelsen ånd Fanes svelget av Zevs, noe som er en åpenbar ekko eller synkretisme av myten om Metis.^[12]

Metis (måne), den innerste av de kjente månene til planeten Jupiter,

Referanser

1. Detienne, M. og Vernant, J.-P. (1974): Les Ruses de l'intelligence: la Mètis des Grecs, Paris. ISBN 2-08-081036-7.
2. Brown, Norman O. (1952): "The Birth of Athena" i: Transactions and Proceedings of the American Philological Association 83, s. 130–143.
3. Mêtieta^{[død lenke]} i: Liddell-Scott-Jones: Lexicon of Classical Greek
4. 11.6.3. Zeus Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine., Eumaios: a collaborative website for Early Greek epic
5. Cook, A.B. ([1914] 1940): Zeus, notert hos Brown (1952), s. 133, note.
6. Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke, 1.2.1; Hesiod: Theogonien 471.
7. Brown, Norman O. (1952): "The Birth of Athena", s. 133
8. Hesiod: Theogonien, 886–900, Wikisource
9. The Birth of Athena; Greek Goddess Athena
10. Pindar: Sjuende olympiske ode, første skriftlige oppvisningen av denne ikoniske framstillingen som A.B. Cook har vist først opptrådte på gresk vasemaleri på 500-tallet f.Kr.; tidligere var det Eileithyia som ledsaget Zevs ved fødselen.
11. King, H. (2001): «Reproduction Myths». The Oxford University Press. Oxford University Press Online. York University. 24. oktober 2011
12. Metis, Theoi Project
13. Platon: Symposium, s. 203, b.

Litteratur

• Bolen, Jean Shinoda (2009): Goddesses in Everywoman: A New Psychology of Women, HarperCollins
• Livingstone, Glenys (2005): PaGaian Cosmology: Re-inventing Earth Based Goddess Religion, iUniverse

Eksterne lenker

• (en) Metis (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Metis», Theoi Project