Storbritannia i Eurovision Song Contest

Storbritannia debuterte i Eurovision Song Contest i 1957, stod over året etter og har delteke kvart einaste år sidan 1959. Med det er Storbritannia det landet med den lengste samanhengande deltakinga i tevlinga. Storbritannia er ein av dei fem store – ei gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn av sine store økonomiske bidrag til tevlinga.^[1] Fram til år 2000 var Storbritannia det beste landet i tevlinga med fem sigrar og heile femten andreplassar og tre tredjeplassar. Sidan har landet gjort det langt svakere i Eurovision Song Contest, blant anna med fem sisteplassar, av desse to sisteplassar utan poeng.^[2]

Storbritannia
Offisielt	Storbritannia
British Broadcasting Corporation
Uttakingar
Deltaking
Debutår	1957
Deltakingar	63
Beste resultat
Finalen	1 (1967, 1969, 1986, 1981 og 1997)
Verste resultat
Finalen	Sist (2003, 2008, 2010, 2019 og 2021)
Poeng
Finalane	4 081
Totalt	4 081

Historikk

Det er British Broadcasting Corporation (BBC) som har ansvaret for å velje artist og song til å representere Storbritannia i Eurovision Song Contest, og fram til 2010 arrangerte BBC ei nasjonal tevling, lik norske Melodi Grand Prix, for å velje det britiske bidraget til Eurovision Song Contest. I åra 2010-15, valde den britiske kringkastaren bidraga internt, men i 2016 returnerte den nasjonale utveljinga under namnet Eurovision: You Decide.

Historia vil ha det til at Storbritannia skulle deltake i den fyrste utgåva av Eurovision Song Contest i 1956, men at BBC miste tidsfristen.^[3] Men BBC hadde ingen planar om å deltake i 1956, og utvikla i staden si eiga songtevling, Festival Of British Popular Songs.^[4][5] Året etter debuterte Storbritannia i Eurovision Song Contest og vart nummer 7 av 10 med songen «All».

Året etter stod Storbritannia over tevlinga i 1958, men har delteke kvart år sidan. I 1959 kom Storbritannia på ein andreplass med «Sing, Little Birdie» og innleia med det ein førti år lang gullalder i landets Eurovision-historie. Berre to gongar i desse førti åra hamna Storbritannia utanfor topp ti – ein ellevteplass i 1978 og ein trettandeplass i 1987. Den beste perioden varte frå 1967 til 1978, då Storbritannia innkasserte heile tre sigrar og fem andreplassar. Dei «dårlegaste» plasseringane var fjerdeplassane i 1971 og 1974.^[2]

Ein evig toar

Brotherhood of Man er ein av fem britiske vinnarar.

Heile femten gongar har Storbritannia komme på andreplass, og ved to tilfelle – i 1968 og 1988 – var britane også berre eitt poeng unna sigeren. Ingen andre land er i nærleiken av å ha så mange sylvplasseringar som britane.

Storbritannia har også vunne Eurovision Song Contest fem gongar: 1967, 1969, 1976, 1981 og 1997. Berre Sverige og Irland har vunne fleire gongar. Men Storbritannia har likevel arrangert Eurovision Song Contest heile åtte gongar, meir enn noko anna land. BBC tredde nemlig inn som vert i 1960, 1963, 1972 og 1974 etter at dei eigentlege vertslanda måtte si frå seg oppgåva på grunn av økonomi.^[6][7]

Skiftet etter 2000

Lenge var Storbritannia saman med Irland og Malta, dei einaste landa som fekk syngje på engelsk i Eurovision Song Contest. I 1999 vart språkregelen fjerna, og dei fleste land har etter kvart gått over til å syngje på engelsk. I takt med dette vart resultata til Storbritannia stadig svakare, landet ble nummer 16 i 2000 og nummer 15 året etter. I 2003 kom Storbritannia for fyrste gong helt sist i tevlinga, og det utan poeng. Resultatet vart møtt med vantru i Storbritannia, og den legendariske kommentatoren i BBC, Terry Wogan, meinte resultatet var ein europeisk straff for den britiske deltakinga i Irak-krigen.^[8] Fire nye sisteplassar følgde i 2008, 2010, 2019 og 2021 – og sidan 2000 har Storbritannia nådd topp ti berre to gongar. I 2021 fekk ikkje Storbritannia poeng fra verken juryane eller sjåarane, og dei ende heilt sist utan poeng.^[9][10] Resultatet fekk den engelske toppolitikaren Nigel Farage til å krevje at landet måtte trekkje seg frå Eurovision Song Contest.^[11] Han har tidlegare meint at Storbritannia vert diskriminert i tevlinga.^[12]

Fast finalist

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunionen eo ordning som sikra dei fire største økonomiske bidragsytarane direkte plass i finalen. Dei fire landa var Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania, og gruppa vart kalla Dei fire store. I 2011 kom Italia tilbake i Eurovision Song Contest, og gruppa vart utvida til de fem store. Storbritannia har dimed aldri delteke i ein semifinale i Eurovision Song Contest.^[1]

Bidraga

År	Artist	Song	Språk	Finalen		Semifinalen
				Poeng	Plass	Poeng	Plass
1957	Patricia Bredin	«All»	Engelsk	6	7	Ingen semifinalar
1958	Deltok ikkje
1959	Pearl Carr og Teddy Johnson	«Sing, Little Birdie»	Engelsk	16	2
1960	Bryan Johnson	«Looking High, High, High»	Engelsk	25	2
1961	The Allisons	«Are You Sure?»	Engelsk	24	2
1962	Ronnie Carroll	«Ring-A-Ding Girl»	Engelsk	10	4
1963	Ronnie Carroll	«Say Wonderful Things»	Engelsk	28	4
1964	Matt Monro	«I Love the Little Things»	Engelsk	17	2
1965	Kathy Kirby	«I Belong»	Engelsk	26	2
1966	Kenneth McKellar	«Merci, Chérie»	Engelsk	8	9
1967	Sandie Shaw	«Puppet on a String»	Engelsk	47	1
1968	Cliff Richard	«Congratulations»	Engelsk	28	2
1969	Lulu	«Boom Bang-a-Bang»	Engelsk	18	1
1970	Mary Hopkin	«Knock, Knock Who's There?»	Engelsk	26	2
1971	Clodagh Rodgers	«Jack in the Box»	Engelsk	98	4
1972	The New Seekers	«Beg, Steal or Borrow»	Engelsk	114	2
1973	Cliff Richard	«Power to All Our Friends»	Engelsk	123	3
1974	Olivia Newton-John	«Long Live Love»	Engelsk	14	4
1975	The Shadows	«Let Me Be the One»	Engelsk	138	2
1976	Brotherhood of Man	«Save Your Kisses for Me»	Engelsk	164	1
1977	Lynsey de Paul og Mike Moran	«Rock Bottom»	Engelsk	121	2
1978	Co-Co	«The Bad Old Days»	Engelsk	61	11
1979	Black Lace	«Mary Ann»	Engelsk	73	7
1980	Prima Donna	«Love Enough for Two»	Engelsk	106	3
1981	Bucks Fizz	«Making Your Mind Up»	Engelsk	136	1
1982	Bardo	«One Step Further»	Engelsk	76	7
1983	Sweet Dreams	«I'm Never Giving Up»	Engelsk	79	6
1984	Belle and the Devotions	«Love Games»	Engelsk	63	7
1985	Vikki	«Love Is»	Engelsk	100	4
1986	Ryder	«Runner in the Night»	Engelsk	72	7
1987	Rikki	«Only the Light»	Engelsk	47	13
1988	Scott Fitzgerald	«Go»	Engelsk	136	2
1989	Live Report	«Why Do I Always Get it Wrong?»	Engelsk	130	2
1990	Emma	«Give a Little Love Back to the World»	Engelsk	87	6
1991	Samantha Janus	«A Message to Your Heart»	Engelsk	47	10
1992	Michael Ball	«One Step Out of Time»	Engelsk	63	10
1993	Sonia	«Better the Devil You Know»	Engelsk	164	2
1994	Frances Ruffelle	«Lonely Symphony (We Will Be Free)»	Engelsk	63	10
1995	Love City Groove	«Love City Groove»	Engelsk	76	10
1996	Gina G	«Ooh Aah... Just a Little Bit»	Engelsk	77	8	153	3
1997	Katrina and the Waves	«Love Shine a Light»	Engelsk	227	1	Ingen semifinalar
1998	Imaani	«Where Are You?»	Engelsk	166	2
1999	Precious	«Say It Again»	Engelsk	38	12
2000	Nicki French	«Don't Play That Song Again»	Engelsk	28	16
2001	Lindsay	«No Dream Impossible»	Engelsk	28	15
2002	Jessica Garlick	«Come Back»	Engelsk	111	3
2003	Jemini	«Cry Baby»	Engelsk	0	26
2004	James Fox	«Hold On to Our Love»	Engelsk	29	16	Direktekvalifisert
2005	Javine Hylton	«Touch My Fire»	Engelsk	18	22
2006	Daz Sampson	«Teenage Life»	Engelsk	25	19
2007	Scooch	«Flying the Flag (for You)»	Engelsk	19	22
2008	Andy Abraham	«Even If»	Engelsk	14	25
2009	Jade Ewen	«It's My Time»	Engelsk	173	5
2010	Josh Dubovie	«That Sounds Good to Me»	Engelsk	10	25
2011	Blue	«I Can»	Engelsk	100	11
2012	Engelbert Humperdinck	«Love Will Set You Free»	Engelsk	12	25
2013	Bonnie Tyler	«Believe in Me»	Engelsk	23	19
2014	Molly	«Children of the Universe»	Engelsk	40	17
2015	Electro Velvet	«Still in Love with You»	Engelsk	5	24
2016	Joe and Jake	«You're Not Alone»	Engelsk	62	24
2017	Lucie Jones	«Never Give Up on You»	Engelsk	111	15
2018	SuRie	«Storm»	Engelsk	48	24
2019	Michael Rice	«Bigger than Us»	Engelsk	11	25
2020	James Newman	«My Last Breath»	Engelsk	Tevling avlyst
2021	James Newman	«Embers»	Engelsk	0	26	Direktekvalifisert
2022	Sam Ryder	«Space Man»	Engelsk
2023	Mae Muller	«I Wrote a Song»	Engelsk
2024	Olly Alexander

Galleri

• 
  Ronnie Carroll i Luxembourg by i 1962.
• 
  Kathy Kirby i Napoli i 1965.
• 
  Mary Hopkin i Amsterdam i 1970.
• 
  Brotherhood of Man, vinnar av Eurovision Song Contest i 1976.
• 
  Prima Donna i Den Haag i 1980.
• 
  Scooch i Helsingfors i 2007.
• 
  Andy Abraham i Beograd i 2008.
• 
  Josh Dubovie i Oslo i 2010.
• 
  Blue i Düsseldorf i 2011.
• 
  Bonnie Tyler i Malmö i 2013.
• 
  Electro Velvet i Wien i 2015.
• 
  Joe and Jake i Stockholm i 2016.
• 
  Lucie Jones i Kyiv i 2017.
• 
  SuRie i Lisboa i 2018.
• 
  Michael Rice i Tel Aviv i 2019.

Røystehistorikk

Storbritannia har gjeve flest poeng til Nr. Land Poeng 1 Irland 253 2 Sverige 224 3 Sveits 177 4 Tyskland 171 5 Frankrike 143

Storbritannia har fått flest poeng frå Nr. Land Poeng 1 Irland 252 2 Sveits 207 3 Frankrike 195 4 Austerrike 189 5 Tyskland 187

Eurovision Song Contest i Storbritannia

År	Stad	Arena	Programleiar(ar)
1960	London	Royal Festival Hall	Katie Boyle
1963		BBC Television Centre
1968		Royal Albert Hall
1972	Edinburgh	Usher Hall	Moira Shearer
1974	Brighton	Brighton Dome	Katie Boyle
1977	London	Wembley Conference Centre	Angela Rippon
1982	Harrogate	Harrogate International Centre	Jan Leeming
1998	Birmingham	National Indoor Arena	Terry Wogan og Ulrika Jonsson
2023	Liverpool	M&S Bank Arena

Sjå òg

• Storbritannia i Junior Eurovision Song Contest
• Wales i Eurovision Song Contest
• Wales i Junior Eurovision Song Contest

Referansar

1. Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. desember 2016.
2. «United Kingdom – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. desember 2016.
3. «Eurovision Song Contest 1956». Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. desember 2016.
4. Paul Jordan og Gordon Roxburgh (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Henta 12. januar 2017.
5. «The Early Years 1956 & 1957». songs4europe.com. Arkivert frå originalen 16. januar 2017. Henta 12. januar 2017.
6. «Eurovision Song Contest 1972». Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. desember 2016.
7. «Eurovision Song Contest 1974». Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. desember 2016.
8. Begley, Charles (25. mai 2003). «UK humiliated in Eurovision 'post-Iraq backlash'». The Independent.
9. «Nul points again: how exactly can the UK win Eurovision?». the Guardian (på engelsk). 23. mai 2021. Henta 24. mai 2021.
10. Rhys, Steffan (22. mai 2021). «UK comes last in Eurovision with 0 points». WalesOnline (på engelsk). Henta 24. mai 2021.
11. Ekker, Bjørn (23. mai 2021). «Krever oppvask etter Eurovision-fiasko». dagbladet.no (på norsk). Henta 24. mai 2021.
12. «Nigel Farage blasts Eurovision 'prejudice' against UK». BBC News (på engelsk). 9. mai 2014. Henta 24. mai 2021.

Kjelder

• Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest
• Storbritannia i Eurovision Song Contest
• Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen «Storbritannia i ESC» frå Wikipedia på bokmål, den 5. juni 2021.