Politikkåret 1991

Politikkåret 1991 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1991.

Politikkåret 1991

1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap

Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA

Ledere Statsledere

Hendelser

Brennende oljebrønner i Kuwait, påsatt av det irakiske militæret under Gulfkrigen i januar og februar 1991.

I Forbundsdagen ble det avgitt 320 stemmer for Bonn og 338 stemmer for Berlin i spørsmålet om hvilken by som skulle bli Tysklands hovedstad.

• 4. januar: Jan Krzysztof Bielecki blir Polens statsminister, etter Tadeusz Mazowiecki.^[1]
• 12. januar: Kongressen i USA godkjenner bruk av amerikanske militære styrker mot Irak.^[2]
• 14. januar: Jorge Serrano Elías blir Guatemalas president, etter Vinicio Cerezo.^[1]
• 14. januar: Valentin Pavlov blir Sovjetunionens statsminister, etter Nikolaj Ryzjkov.^[1]
• 17. januar: Olav V dør, og Harald V blir Norges konge.
• 17. januar–28. februar: Gulfkrigen, som fulgte etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990, utspiller seg mellom Irak og en USA-ledet koalisjon fra 34 land.^[1]
• 7. februar: PIRA utfører et granatangrep mot den britiske statsministerboligen i Downing Street 10, i et forsøk på å drepe John Major og hans krigskabinett under et møte hvor Gulfkrigen ble diskutert.^[3]
• 20. februar: Demonstranter river ned monumentet over Enver Hoxha i sentrum av Albanias hovedstad Tirana.^[4]
• 23. februar: Militærkupp i Thailand. Statsminister Chatichai Choonhavan arresteres og Sunthorn Kongsompong innsettes som landets de facto regjeringssjef.^[1]
• 21. mai: Etiopias president Mengistu Haile Mariam trekker seg, og Tesfaye Gebre Kidan blir fungerende president i én uke.^[1]
• 28. mai: Meles Zenawi blir Etiopias president.
• 20. juni: Hauptstadtbeschluss; Den tyske forbundsdagen stemmer for å flytte hovedstaden fra Bonn til Berlin.^[5]
• 1. juli: Warszawapakten blir offisielt oppløst og erklært som «ikke-eksisterende» på et siste møte i Praha i Tsjekkoslovakia.^[6]
• 10. juli: Boris Jeltsin sverges inn som den første folkevalgte presidenten i Russland.^[7]
• 17. september: Estland, Latvia, Litauen, Nord-Korea, Sør-Korea, Marshalløyene og Mikronesiaføderasjonen blir medlemmer av De forente nasjoner.^[8]
• 8. desember: Samveldet av uavhengige stater blir dannet.^[1]
• 20. desember: Paul Keating blir Australias statsminister, etter Bob Hawke.^[1]

Stater og territorier

Sovjetunionen oppløses i 1991, og 14 sovjetrepublikker blir selvstendige land i Europa og Asia dette året (Litauen i 1990).

• 9. april: Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Georgia etableres.^[9]
• 18. mai: Somaliland-regionen erklærer seg uavhengig fra Somalia, og danner en ikke-anerkjent republikk.^[10]
• 25. juni: Den sosialistiske republikken Kroatia erklærer seg uavhengig av Jugoslavia, og den suverene Republikken Kroatia etableres 8. oktober.^[11][12]
• 25. juni: Den sosialistiske republikken Slovenia erklærer seg uavhengig av Jugoslavia, og den suverene Republikken Slovenia etableres 8. oktober.^[13][14]
• 20. august: Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Estland etableres.^[15][16]
• 21. august: Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Latvia etableres.^[17]
• 24. august: Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Ukraina etableres.^[18][19]
• 25. august: Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Hviterussland (Belarus) etableres.^[20][21]
• 27. august: Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Moldova etableres.^[22][23]
• 31. august: Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Den kirgisiske republikk etableres.^[24][25]
• 31. august: Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Usbekistan etableres 1. september.^[26][27][28]
• 9. september: Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Tadsjkikistan etableres.^[29][30]
• 23. september: Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Armenia etableres.^[31]
• 18. oktober: Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Aserbajdsjan etableres.^[32][33]
• 27. oktober: Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Turkmenistan etableres.^[34][35][36]
• 21. november: Den sosialistiske republikken Makedonia blir selvstendig fra Jugoslavia, og danner Republikken Makedonia (senere Nord-Makedonia).^[37][38]
• 16. desember: Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Kasakhstan etableres.^[39][40]
• 25. desember: Sovjetunionen blir oppløst, og Den russiske føderasjon etableres fra Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk.^[41] President Mikhail Gorbatsjov går av, og overlater makten til formannen av Det øverste sovjet i Russland, Boris Jeltsin.

Valg og folkeavstemninger

• 13. januar: Presidentvalg i Portugal; Mário Soares (Partido Socialista) gjenvelges med 70% av stemmene.
• 31. mars, 7 april og 14. april: Parlamentsvalget i Albania (i tre runder) var det første frie flerpartivalget i landet siden andre verdenskrig. De innvalgte parlamentetsmedlemmene valgte Ramiz Alia til landets president.^[42]
• 12. juni: Presidentvalg i Russland; Boris Jeltsin vinner med 57% av stemmene.
• 8. september: I en folkeavstemning i Den sosialistiske republikken Makedonia stemte 95% prosent av befolkningen for selvstendighet fra Jugoslavia.^[43][44]
• 21. september: I en folkeavstemning i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk stemte 99% prosent for løsrivelse fra Sovjetunionen. Dagen feires som Armenias nasjonal- og uavhengighetsdag.^[31]
• 26. oktober: I en folkeavstemning i Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk stemte 94% for løsrivelse fra Sovjetunionen.^[45]

Organisasjonshendelser

• Bloc Québécois etableres i Canada, som det første partiet som støtter Québec-nasjonalisme og uavhengighet.^[1]

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Dødsår	Ref.
Mars	17.	Øystein Mathisen	norsk	stortingsrepresentant	33
	29.	Grunde Almeland	norsk	stortingsrepresentant	33
Juni	26.	Kitlang Kabua	marshallesisk	undervisnings- (2020–2022) og utenriksminister (2022–2023)	33
Juli	25.	Aili Guttorm	norsk	sametingsrepresentant	33
August	22.	Ingilín Didriksen Strøm	færøysk	Færøyenes miljøvernminister (2022–2024)	33
	29.	Mari Holm Lønseth	norsk	stortingsrepresentant	33
September	10.	Antoine Armand	fransk	minister (2024)	33
November	19.	Ingvild Wetrhus Thorsvik	norsk	stortingsrepresentant	33
Desember	31.	Sandra Bruflot	norsk	stortingsrepresentant	33

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	17.	Olav V	norsk	Norges konge (1957–sin død)	87	1903	[46]
	22.	Kenos Aroi	naurisk	Naurus president (1989)	48	1942
	24.	John M. Kelly	irsk	handels- og utenriksminister (1981–1982)	59	1931	[47]
Februar	5.	Torgeir Andersen	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Nøtterøy	74	1915	[48]
	8.	Héctor Grauert	uruguayansk	ulike ministerverv mellom 1956 og 1959	93	1907
	12.	Robert F. Wagner jr.	USA-amerikansk	ordfører i New York (1954–1965) og diplomat	80	1910	[47]
	13.	Georg Moritz	tysk	Hertugdømmet Sachsen-Altenburgs tronarving	90	1900
	16.	Enrique Bermúdez	nicaraguansk	grunnleggeren av Contras	58	1932	[47]
	21.	John Sherman Cooper	USA-amerikansk	senator, diplomat og jurist	89	1901	[47]
	28.	Guillermo Ungo	salvadoransk	medlem av El Salvadors regjeringsjunta (1979–1980)	59	1931	[47]
Mars	12.	LeRoy Collins	USA-amerikansk	guvernør i Florida (1955–1961)	82	1909
	16.	Herman van Roijen	nederlandsk	utenriksminister (1946) og diplomat	85	1905	[47]
	21.	Vedat Dalokay	tyrkisk	ordfører i Ankara (1973–1977)	63	1927
	24.	John Kerr	australsk	Australias generalguvernør (1974–1977)	76	1914	[47]
April	1.	Detlev Rohwedder	tysk	statssekretær, politiker og næringslivsleder	58	1932
		Paulo Muwanga	ugandisk	Ugandas president (mai 1980) og statsminister (august 1985)	66	1924	[49]
	9.	Óla Jákup Jensen	færøysk	Færøyenes visestatsminister (1957–1959)	93	1898
	11.	Dag Ramsøy Bryn	norsk	diplomat og statssekretær	82	1909
	20.	Jumdzjaagijn Tsedenbal	mongolsk	Folkerepublikken Mongolias leder (1952–1984)	74	1916	[47]
	21.	Andreas Frivåg	norsk	formann i Aksjon Kyst-Norge og vararepresentant på Stortinget	65	1925	[50]
Mai	1.	Cesare Merzagora	italiensk	Italias president (desember 1964) og handelsminister (1947–1949)	92	1898
	2.	Jens Haugland	norsk	justis- (1955–1963) og kommunalminister (1963–1965)	81	1910	[51]
	11.	Ho Dam	nordkoreansk	utenriksminister (1970–1983)	62	1929	[47]
	14.	Jiang Qing	kinesisk	Firerbandens lederfigur og Mao Zedongs fjerde hustru	77	1914	[47]
	15.	Shintaro Abe	japansk	utenriksminister (1982–1986)	67	1924	[47]
	21.	Rajiv Gandhi	indisk	Indias stats- (1984–1989) og utenriksminister (1987–1988)	46	1944
	23.	Jean Van Houtte	belgisk	Belgias stats- ( 1952–1954) og finansminister (1950–1952)	84	1907	[47]
Juni	10.	Anders Sæterøy	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Surnadal	89	1901	[52]
	15.	Albert «Happy» Chandler	USA-amerikansk	guvernør i Kentucky (1935–39 og 1955–59)	92	1898	[47]
Juli	1.	Arne Wisthus	norsk	ordfører i Tjeldsund (1932–1971)	90	1900	[53]
	18.	André Cools	belgisk	budsjettminister (1968–1971) og visestatsminister (1969–1973)	63	1927	[47]
	25.	Per Almaas	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Strinda	92	1898	[54]
		Lazar Kaganovitsj	sovjet-russisk	Sovjetunionens visepresident (1953–1957)	97	1893	[47]
	28.	Lars Tangvik	norsk	stortingsrepresentant og prest	89	1902
		Petur Reinert	færøysk	Færøyene fiskeriminister (1975–1979)	67	1923
August	2.	Alf Martin Bjørnø	norsk	stortingsrepresentant (1973–1985)	67	1923	[55]
	6.	Roland Michener	canadisk	Canadas generalguvernør (1967–1974)	91	1900	[47]
		Shapour Bakhtiar	iransk	Irans statsminister (1979)	77	1914	[47]
	11.	Astrid Murberg Martinsen	norsk	stortingsrepresentant (1969–1985)	59	1932	[56]
	13.	Richard A. Snelling	USA-amerikansk	guvernør i Vermont (1977–85 og 1991)	64	1927
	22.	Boris Pugo	sovjet-latvisk	Sovjetunionens innenriksminister (1990–sin død)	54	1937	[47]
	24.	Åge Ramberg	norsk	stortingsrepresentant	69	1921	[57]
September	2.	Alfonso García Robles	meksikansk	utenriksminister (1975–1976)	80	1911	[47]
	28.	James P. Coleman	USA-amerikansk	guvernør i Mississippi (1956–1960)	77	1914
Oktober	13.	Daniel Oduber Quirós	costaricansk	Costa Ricas president (1974–1978)	70	1921	[47]
	17.	Håkon Johnsen	norsk	odelstingspresident (1969–1973)	77	1914	[58]
	29.	Mario Scelba	italiensk	Italias statsminister (1954–1955)	90	1901	[47]
November	10.	Alessandro Lessona	italiensk	minister for koloniene (1936–1937) og for Italiensk Afrika (1937)	100	1891	[47]
	18.	Gustáv Husák	tsjekkoslovakisk	Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikks president (1975–1989)	78	1913	[47]
Desember	4.	Bert Combs	USA-amerikansk	guvernør i Kentucky (1959–1963)	80	1911
	5.	Roy Welensky	zimbabwisk	Rhodesia og Nyasalands statsminister (1956–1963)	84	1907
	10.	Franco Maria Malfatti	italiensk	EU–kommisjonens president og minister i Italia	64	1927
	24.	Alfons Goppel	tysk	Bayerns ministerpresident (1962–1978)	86	1905

Bildegalleri

• 
  Olav V
  (1903-1991)
• 
  Gustáv Husák
  (1913-1991)
• 
  Sir John Kerr
  (1914-1991)
• 
  Aili Guttorm
  (1991-)
• 
  Sandra Bruflot
  (1991-)