Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.
Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4) , «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i en smekk» (71). Bildet er også kalt The Topsy Turvy World («Den omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon her).Salomos ordspråk i Bibelen er en samling ordtak og vishetsregler som tilhører den såkalte visdomslitteraturen i oldtiden. Denne frontispisen fra et italiensk middelaldermanuskript viser kong Salomo som hersker, vismann og dommer.Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888.Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Å gjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontainesfabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en misforstått, forfeilet tjeneste til å oppfattes som en svært stor tjeneste[1]«Å rette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt Smeden og Bageren. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen.Flere kunstnere er blitt inspirert av ordspråk og ordspråksjangeren. Bildet viser første side av den engelske dikteren og malerenWilliam BlakesProverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», fra rundt 1793. Teksten kan minne om Salomos ordspråk i Bibelen og handler om forfatterens opplevelser fra helvete.Praktisk talt alle språk og land har en gammel og rik ordspråktradisjon. Teksten her viser det kinesiske ordspråket Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han, det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde».
Ordspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.[2]
Studiet av ordspråk kalles parømiologi (fra gresk παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk paremiology). Også fraseologien beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et språk, særlig faste uttrykk og idiomer, men også tekster som ordspråk.
Ordspråk kalles på latin gjerne adagium, proverbium eller proverb. Andre betegnelser for stående vendinger og treffende, faste uttrykk er visdomsord, visdomsspråk, fyndord, fyndspråk og gullkorn. Begrepene munnhell og snakkemåte betegner også spesielle talemåter som brukes av enkeltpersoner og innenfor grupper. Litterære sitater, sentenser og aforismer kalles gjerne bevingende ord, et uttrykk den greske historiedikteren Homer bruker i Iliaden og Odysseen. I 1863 tok også tyskeren Georg Büchmann i bruk Geflügelte Worte om slike uttrykk.
Adjektivet proverbial eller proverbiell kan brukes om uttrykk som er eller likner på ordspråk eller om det som gjelder ordspråk. Ordtak kan også kalles ordstø, ordtøk og ordstev i norske dialekter.
Ordspråk og ordtak
Begrepene «ordspråk» og «ordtak» er synonymer. 'Ordtak' er i hovedsak særnorsk,[3] 'ordspråk' er svensk[4] og norsk, og 'ordsprog' er dansk.[5] 'Ordspråk' står med 'ordtøke' og 'fyndord' oppført som synonymer i Nynorsk ordbok, og i Bokmålsordboka er 'ordtak' synonymt med 'ordspråk'.[6]
Idiom er ord med en samlet betydning. For eksempel Å få jernteppe betyr å glemme det man har tenkt å si, eller det man egentlig vet. Dette uttrykket stammer fra et jernteppe (skillevegg) på teatrene som kunne senkes mellom publikum og senen om det oppstod brann.
Ordspråkene representerer en svært gammel og populær tradisjon, og en stor mengde ordspråk, også de vi bruker i dag, kan spores tilbake til India og høykulturene rundt Eufrat og Tigris for flere tusen år siden. Det samme gjelder for det gamle Egypt og Hellas, der blant andre filosofen og vismannen Anakharsis ble berømt for sine ordspråk. Også Bibelen, særlig Salomos ordspråk i Det gamle testamente, og de jødiske samlingene Talmúd og Midrasj er fulle av ordtak og ordspråkliknende leveregler og praktiske råd. I oldtiden var slik visdomsdiktning en egen litterær sjanger med profesjonelle vismenn, og mange bibelord ble derfor nedtegnet som ordspråk. En kjenner også en mengde latinske mottoer og ordspråk fra Romerriket, både oversettelser og nye. Oldnordisk visdomsdiktning finnes i rikt monn i Den eldre Edda, blant annet i Håvamål.
I middelalderen kom det en rekke ordspråk til Spania og Europa fra araberne. Da ble ordspråk brukt i homilier og prekener for å understreke moralske poenger. Den engelske poeten Geoffrey Chaucer (1343–1400) brukte derimot ordspråk humoristisk.
Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker poesi eller kvikk satire. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.
Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk Morgemstunde hat Gold im Munde), som er kjent fra før 1600-tallet. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det latinskeaurora, det vil si morgenrøden, som aurum in ore, altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ulve i mosen, det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.
Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig treffende fordi de oppleves som friskere og mindre klisjefylte. Når for eksempel begrepet hjemlengsel beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», eller «storm i et vannglass» erstattes med «tekoppmonsun», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.
Helt siden visdomslitteraturen i oldtiden har ordspråk vært populære i taler, fortellinger og i dagligspråket. Diktere og forfattere har skrevet og spredt nye ordspråk samtidig som folkeminnegranskere og andre har samlet inn og utgitt både klassiske og folkelige ordspråk.
Ordspråksamlingene ble utgitt med særlig iver fra 1500-tallet, delvis på grunn av økt interesse for folkediktning, og siden som ledd i styrkingen av de europeiske nasjonalstatene fra 1700- og 1800-tallet. Dansken Peder Laale samlet imidlertid allerede på midten av 1300-tallet nesten 1200 nordiske ordspråk og talemåter, og skrev dem ned både på dansk og latin. I Norge utgav språkforskeren Ivar AasenNorske Ordsprog først i 1856. I Finland samlet blant andre Henrik Florinus (1633–1705) og i Sverige Richard Dybeck (1811–1877) inn ordspråk.
Ordspråksamlinger (utvalg)
Det har de siste hundreårene blitt utgitt svært mange samlinger med ordspråk og sitater på forskjellige språk. Lista viser et lite utvalg.
ca. 1150–1180: The Proverbs of Alfred – en av de tidligste engelske ordspråksamlinger
1856: Ivar Aasen (1813–1896): Norske ordsprog – flere senere utgaver, sist 1993
1856: Jens Andreas Friis (1821–1896): Lappiske sprogprøver – en samling af lappiske eventyr, ordsprog og gaader, med ordbog
1857–1886: K. Strömbäck: Svenskt-nordiskt ordspråks-lexikon – svenske ordspråk sammenliknet med nordiske, engelske, franske, italienske, latinske og greske ordspråk.
1999: Weiert Martin Velle: Dyrene i ordspråk og andre talemåter fra 1999
2004: Harald Gaski: Tiden er et skip som ikke kaster anker, samiske ordtak
2005: Ole Knudsen: Ordsprog fra hele verden – 10000 ordspråk på dansk fra hele verden
«Høyt henger de og sure er de» er et kjent sitat fra Esops fabel om reven som ikke rekker opp til druene (rognebær i norske oversettelser) og ringeakter det den ikke kan oppnå.
Tegning: Milo Winter til The Fox and the Grapes, utgitt 1919
Mange kjente forfattere har latt seg inspirere av ordspråk, både av konkrete enkeltordspråk og av ordspråksformen som litterær sjanger. De har sitert gamle ordtak direkte, skrevet dem om eller funnet på nye i gammel stil. Enkelte har også basert fortellinger og sanger på innholdet i kjente ordspråk.
Den nederlandske dikteren Jacob Cats (1577–1660) skrev folkelige, moralske ordspråk og annet som ble svært populært i sin samtid. Russeren Ivan Andrejevitsj Krylov (1769–1844) skrev satiriske fabler bygd over russiske ordspråk, populære historier som fikk betydning for det russiske språket. Den romantiske, franske dikteren Alfred de Musset (1810–1857) utgav på 1830-tallet flere komedier under navnet Proverbes («ordspråk»), et uttrykk som på den tiden også betegnet en dramatisk sjanger. I nyere tid har den tyske poeten Franz Mon (1926–) har brukt biter av ordspråk, sitater og talemåter i sin såkalte konkrete poesi. Det samme gjelder nigerianerenGabriel Okara som i 1964 utgav romanen Voice der han leker med afrikanske ordspråk og annet. I moderne norsk kan nevnes dikteren Georg Johannessen (1931–2005). I Danmark lagde Piet Hein (1905–1996) sin egen ordspåksjanger gjennom sine gruk, rimede, poengterte smådikt.
Flere sitater fra kjente litterære verk har gått inn i språket som ordspråk eller ordtak. I den engelskspråklige kulturen blir særlig verselinjer av William Shakespeare (1564–1616) ofte sitert.[7] I Norge er dramatikeren Henrik Ibsen (1828–1906) den forfatteren som siteres oftest. Hans skuespill har gitt oss munnhell som blant annet «Troll, vær dig selv nok!», «Evig eies kun det tapte» og «Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke».
Av bildekunstnere illustrerte både Pieter Brueghel den eldre (1525–1569) og Jacob Jordaens (1593–1678) ordspråk og talemåter. Også den italienske maleren Domnico Fetti (1589–1624) malte motiver basert på folkelige fortellinger og ordtak. Den engelske poeten og maleren William Blake utgav sin illustrerte bok Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», rundt 1793, mens den spanske billedkunstneren Fransisco Goya (1746–1828) lagde en serie visjonsaktige raderinger under tittelen Sueños, «Drømmer», eller Proverbios, «Ordspråk», noen tiår seinere.
De alvorlige ordspråkene har også blitt parodiert i ironiske nyskapninger, blant annet i form av såkalte wellerismer. Det samme gjelder i nyere tiders vittighetsblader og moderne graffiti, for eksempel i uttrykk som «bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.» I fotobilledboken I og for seg av fotograf Jo Michael og forfatter Tor Åge Bringsværd leker forfatteren med nye og uventede tilnærminger til ordspråk, munnhell og idiomer.
De fleste ordspråk uttrykker et allmennmenneskelig innhold, og mange går igjen med små variasjoner på flere språk. Bildet viser en illustrasjon til det franske uttrykket Il faut hurler avec les Loups, eller som det blir sagt på norsk: «En får tute med de ulver som er ute».Både Forkynneren og Ordspråkene i Bibelen inneholder visdomsord tillagt kong Salomo. Bildet viser et sitat fra Forkynneren 10, 8 gjengitt i en tyskspråklig billedbibel fra 1751 med i alt over 800 bibelord: Den som graver en grav, kan selv falle i den; den som river en mur, kan bli bitt av en orm. (Wer eine Grube machet, wird selbst darein fallen; und wer den Zaun zerreisset, den wird eine Schlange stecken). Teksten er her delvis erstattet med bilder.
Alle veier fører til Rom. – Alle løsningene, midler eller fremgangsmåter, er like gode og vil gi et godt resultat.
Borte bra hjemme best. – Selv om det kan være fint å reise og oppleve nye steder, er det alltid fint å komme hjem.
Den som intet våger, intet vinner. – Satser man ikke kan man heller ikke vinne.
Førstemann til mølla får først male. – Den som kommer først får først. Eventuelt den som melder seg først, får velge først av et begrenset tilbud.
Gjøre noen en bjørnetjeneste. – Gjøre en velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottakeren. Det stammer fra en fabel av Jean de La Fontaines, se teksten under bilde lenger opp i denne artikkelen.
Gresset er alltid grønnere på den andre siden. – Man blir aldri helt fornøyd, og innbille seg at forholdene er bedre andre steder enn der en selv befinner seg.
Ingen røyk uten ild. – Er det rykter eller mistanker om noe, er det sannsynligvis noe sannhet i det.
Jo flere kokker, jo mer søl. – Blir det for mange som skal bestemme blir det bare rot. Eller om det er for mange personer som skal utføre en oppgave går de ofte i veien for hverandre.
Man skal ikke gråte over spilt melk. – Man skal ikke bruke tid på å angre eller være opprørt over noe som allerede har skjedd og som man ikke kan endres.
Mens graset gror, dør kua. – Med sommel, altfor omstendelige forberedelser eller lang ventetid vil hjelpen kommer for sent.
Når en snakker om sola, så skinner den. – Når man snakker om noen eller noe, så dukker den/det opp.
Rette baker for smed. – Å beskylde, dømme eller straffe en annen enn den som har gjort det. Det stammer fra Johan Herman Wessels dikt Smeden og Bageren, se teksten under bilde lenger opp i denne artikkelen.
Rom bygdes ikke på en dag. – Ting tar tid.
Slippe katta ut av sekken. – Komme med en nyhet, gjerne noe man har hatt lyst til å fortelle en stund eller noe andre har lurt på en stund.
Svelge en kamel. – Man må godta noe som man er imot, gjerne for å oppnå noe annet.
Ta seg vann over hodet. – Å ta på seg for mange oppgaver eller overvurdere egen kapasitet.
Norrøn visdomsdiktning er representert i Den eldre Edda, en samling oldnordiske gude- og heltedikt som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Edda inneholder blant annet Håvamål, det vil si «den høyes tale», der guden Odin gir gode råd og leveregler. Særlig det første avsnittet av Håvamål, det såkalte Ordspråkdiktet, rommer visdomsord og sentenser om etikk og livssyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:
Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.
Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.
Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.
Eksempler fra Peder Laales Ordsprog
Ordspråkene fra Peder Laales samling av latinske og danske ordspråk fra 1300-tallet inneholder gamle fellesnordiske talemåter og ordtak som fremdeles er i bruk. Eksemplene her er gjengitt i nyere dansk språkdrakt:
At give dårer råd, er som at slå koldt vand på en gås.
Barn skal krybe før det nemmer at gå.
Bedre halvt brød end intet.
Den skal have stærke ben, der skal bære gode dage.
Dåren lader ord gå ind ad det ene øre og ud af det andet.
Mange bække små gør en stor å.
Onde urter vokser mest.
Rodløst træ giver sjældent frugt.
Tyve elsker mørke.
Eksempler fra Peder Syvs Almindelige danske Ordspog
Aforisme er en kort, treffende setning eller et berømt sitat som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig om vitenskap, kunst, moral og psykologi. En aforisme kan ofte være humoristisk, men ikke like komisk som en vits. Ordspåkene virker ofte litt mer folkelige enn «avanserte» aforismer:
Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille. (Kaj Munk)
Livet er en gåte, løsningen står på baksiden. (Storm P.)
Asyndeton er en forbindelse av ord eller setninger uten bindeledd. Et kjent eksempel er «jeg kom, jeg så, jeg vant».
Bonmot er en vittig og treffende bemerkning eller vits. Et bonmot betyr egentlig «godt ord» på fransk og uttales bångmå.
Devise er et opprinnelig fransk begrep som brukes både om valgspråk, for eksempel gjengitt i heraldikk, og om spøkefulle formaninger eller karakteristikker for eksempel ved overrekkelser i foreninger.
Gnome er en kort fyndord, særlig i gresk eller latinsk tradisjon.
Herme er også et fyndord eller sitat fra en person, gjerne en replikk. En herme har navn etter verbet å herme, det vil si «etterlikne».
Idiom er et fast uttrykk eller uttrykksmåte som bare gjelder for ett språk og som ikke kan oversettes ord for ord med samme betydning til et annet språk. Idiomer henviser ofte til konkrete handlinger og kan likne på ordtak. Det norske idiomet «å gå over bekken etter vann», som brukes om noe tungvint eller meningsløst, må for eksempel oversettes med «carrying coals to Newcastle» på engelsk.
Kjernesvar er kraftfullt svar eller kort fyndord
Maksime er en kort, grunnleggende læresetning eller et fyndord som uttrykker en moralsk leveregel eller allmenn sannhet, ofte av praktisk slag.
Proverb er et fremmedord som på latin, engelsk og andre språk betyr ordspråk, men som også er navnet på en litterær sjanger. Et proverb som kunstform er en kort komedie som er bygd over eller handler om et ordspråk eller et slagord. Proverb-lystspillene oppstod i Frankrike på 1700-tallet og var populære i Norden omkring 1880. Adjektivet proverbiell eller proverbial betyr «ordspråkaktig».
Sentens brukes særlig om et mer litterært ordspråk eller en læresetning.
Sprikvort er synonym til ordtak. Ordet et sprikvort kommer fra tysk.
Visdomsord er nært beslektet med ordspråk, men er utformet mer kunstferdig og individuelt. Visdomsord var særlig populære i oldtidens Orienten og ble samlet i såkalte visdomsbøker. Denne visdomslitteraturen begynte hos sumererne og babylonerne og inneholdt belærende fabler i tillegg til moralske, kulturelle og religiøse ordspråk. Av kjente visdomsbøker kan nevnes den babylonske Akhikarfortellingen og de jødiske Salomos Ordspråk, Salomos Visdom og Jesus Siraks bok.
Wellerisme, også kalt hermestev, er en parodi på og en lek med ordspråk, oppkalt etter den slagferdige Samuel Weller i Charles Dickens' Pickwick-klubben.
Andre beslektede sjangre er slagord, valgspråk og mottoer. Også enkelte gåter, enkle stev og haikudikt kan minne om poengterte fyndord.
