skikkelse i Henrik Ibsens Peer Gynt From Wikipedia, the free encyclopedia
Dovregubben er en skikkelse i Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt fra 1867. Dovregubben opptrer i andre akt, og blir framstilt som en mektig trollkonge som bor med sitt hoff av underjordiske vesener inne i «Dovregubbens Hall» i «Ronden».[1] Peer Gynt møter Dovregubben på nytt i femte akt; da er Dovregubben redusert til en fattig omstreifer.
| Dovregubben | |||
|---|---|---|---|
 Theodor Kittelsens akvarell «Peer Gynt i Dovregubbens hall» (1913) | |||
| Kjønn | Mann | ||
| Barn | En Grønkledt kvinne | ||
| Skapt av | Henrik Ibsen | ||
Dovregubben bygger en type troll som er kjent fra norske eventyr og sagn, men er en litterær figur uten direkte forbilder i folketroen.[2] Trollkongen var litterært beskrevet før Ibsen.[3] Paul Botten-Hansen skrev om «Jutulen» i sitt skuespill Huldrebryllupet (1851),[4] og H.C. Andersen skrev om «Den gamle trollgubbe oppe fra Dovre» i sitt eventyr Elverhøi (1845).[2][5]
Dovregubben kan oppfattes som en karikatur og satire over norske bønder, eller som et nidbilde på Ibsens motstandere.[6]
Dovregubben utfordrer Peer Gynt til å rendyrke selvhevdelse og egoisme gjennom motsetningene «Mann være deg selv!» og «Troll vær deg selv – nok!». Dovregubben inviterer Peer til å inngå en Faust-lignende pakt; Peer kan få gifte seg med Dovregubbens datter og få riket i medgift; om han frasier seg kristentroen og om Dovregubben kan rispe Peer litt i øyet slik at han ser alt med trollets blikk.[2] Peer lar seg friste et langt stykke på vei, men viker til slutt unna den definitive pakten og rispet. Peer tør aldri å brenne alle broer bak seg.[7][8][9]
Edvard Griegs musikkstykke «I Dovregubbens hall» er et av de meste kjente stykkene fra Griegs musikk til Peer Gynt
«Dovregubben» har senere blitt brukt som navn på barnehager, borettslag og lokomotiver. De store damplokomotivene av NSB type 49 som ble produsert i Norge fra 1936 ble populært kalt «dovregubbene». Det var opprinnelig bare det første lokomotivet med nummer 463 som var blitt døpt «Dovregubben», men snart ble navnet brukt om alle sju lokomotivene av denne typen. Dette var Norges siste damplokomotiv og NSBs kraftigste modell. Et av lokene, ikke det som opprinnelig het «Dovregubben», er i dag utstilt på Norsk jernbanemuseum på Hamar.
Skjenkestedet Dovrehallen i Oslo, som åpnet i 1900, er oppkalt etter Dovregubbens hall.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
