israelsk skuespiller, regissør og filmprodusent From Wikipedia, the free encyclopedia
Natalie Portman (født Natalie Hershlag;[9][10] 9. juni 1981 i Jerusalem i Israel)[11] er en israelsk[12][13] og amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent og manusforfatter. Hun fikk sitt gjennombrudd som tolvåring i filmen Léon i 1994. Senere har hun spilt i mange storfilmer. Hun spilte blant annet rollen som Padmé Amidala i Star Wars-filmene, og har spilt i Garden State, Heat, Cold Mountain, V for Vendetta, Closer, Black Swan og Thor.
Natalie Portman | |||
---|---|---|---|
Født | נטע-לי הרשלג, Natalie Herschlag 9. juni 1981[1][2][3][4] (43 år) Jerusalem[5] | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, filmprodusent, filmregissør, manusforfatter, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller | ||
Akademisk grad | Bachelorgrad | ||
Utdannet ved | Harvard University (1999–2003) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: psykologi) Charles E. Smith Jewish Day School Syosset High School (–1999) Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
Ektefelle | Benjamin Millepied (2012–2024) (bryllupssted: Big Sur, avslutningsårsak: skilsmisse)[6] | ||
Barn | Aleph Millepied[7] Amalia Millepied | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA Israel | ||
Medlem av | OneVoice Movement | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (2011) (for verk: Black Swan, tema for: Den 83. Oscar-utdelingen)[8]
Golden Globe Award for Best Supporting Actress – Motion Picture (2005) (for verk: Closer) BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (2011) (for verk: Black Swan) Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (2011) (for verk: Black Swan) Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance by a Female Actor in a Leading Role (2011) (for verk: Black Swan) Independent Spirit Award for Best Female Lead (2011) (for verk: Black Swan) Golden Globe Independent Spirit Awards Saturn Award Screen Actors Guild Award | ||
Aktive år | 1993– | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Hun vant en Golden Globe og ble nominert til både Oscar og BAFTA for sin rolle i Closer.[14][15][16] Portman vant Golden Globe som beste kvinnelige skuespiller for rollen i Black Swan og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for den samme rollen under den 83. Oscar-utdelingen.[17][18] I 2013 returnerte hun til filmlerretet etter sin første fødsel, med filmen Thor: The Dark World. I denne filmen gjentok hun rollen som Jane Foster, tordenguden Thors menneskelige kjæreste. Portman ble senere nominert til en ny Oscar for rolleskildringen i Jackie (2016).
Portman har vist interesse for filmproduksjon og hadde sin regissørdebut i filmen Eve fra 2008. Denne ble presentert på den 65. årlige filmfestivalen i Venezia.[19] Hun har regissert et segment i den romantiske komedien New York, I Love You, som var en etterfølger til Paris, je t'aime, hvor Portman portretterte Francine. Spillefilmdebuten hennes som regissør er dramafilmen A Tale of Love and Darkness, som hadde verdenspremière på filmfestivalen i Cannes i mai 2015.
Portmans familie er jøder som utvandret fra Polen, Romania, Østerrike og Russland. Hun vokste opp med en far som var lege og en mor som var husmor; moren ble senere Natalie Portmans agent. I 2010 ble Portman forlovet med den franske koreografen Benjamin Millepied, som hun møtte under innspillingen av Black Swan, og i juni 2011 ble de foreldre til en gutt de ga navnet Aleph.
Natalie Portman ble født i Jerusalem i Israel, fødenavn på hebraisk: נָטַלִי הֶרְשְלַג (Neta-Lee Hershlag).[20][21] Hun er eneste barn av Shelley (født Stevens), en amerikansk husmor som jobber som Portmans agent, og Avner Hershlag, en israelsk statsborger som er gynekolog og spesialist på fruktbarhet.[22][23] Morens forfedre var jødiske immigranter til USA (fra Østerrike og Russland). Familien hadde skiftet etternavn fra «Edelstein» til «Stevens».[24]
Portmans besteforeldre på farsiden var jøder fra Polen og Romania. Portmans farfar, Zvi Yehuda Hershlag, ble født i Polen i 1914 og flyttet i 1938 til det daværende Palestinamandatet, hvor han ble økonomiprofessor.[25] Zvis foreldre døde i Auschwitz. Portmans rumenskfødte oldemor var spion for den britiske etterretningstjenesten under andre verdenskrig.[26] Portmans oldeforeldre Leiser og Leah Hershlag ble drept i Auschwitz.[27]
Portmans foreldre møttes på det jødiske studentsenteret ved Ohio State University, hvor moren solgte billetter. De giftet seg og bodde en tid i Israel. I 1984, da Portman var tre år gammel, flyttet familien til USA, hvor faren tok medisinsk utdannelse.[23] Portman har både amerikansk og israelsk statsborgerskap.[28] Hun har uttalt at selv om hun «virkelig elsker USA … tilhører mitt hjerte Jerusalem. Det er der jeg føler meg hjemme.»[26]
Familien bodde først i Washington, DC, men flyttet til Connecticut i 1988 og deretter til Jericho på Long Island[29] i 1990.[30][31]
Natalie Portman lærte å snakke hebraisk før hun lærte engelsk,[34] og både i Washington og på Long Island gikk hun på jødiske skoler.[29][35] Hun ble uteksaminert fra Syosset High School i Syosset på Long Island i 1999.[36][37][38] Portman gikk ikke på premièren på filmen Star Wars Episode I: Den skjulte trussel, hvor hun hadde en av hovedrollene, fordi hun måtte å forberede seg til avgangseksamen på high school.[39]
Senere studerte hun ballett og moderne dans ved American Theater Dance Workshop i New Hyde Park, og hun gikk på Usdan Center for Creative and Performing Arts i Wheatley Heights, begge på Long Island.[29]
I 2003 ble Portman uteksaminert fra Harvard University med en bachelor of arts-grad i psykologi.[38][40] «Jeg bryr meg ikke om [utdanningen] ødelegger karrièren min,» sa hun til New York Post. «Jeg vil heller være smart enn filmstjerne.»[32][33] På Harvard var Portman forskningsassistent for Alan Dershowitz[41] som er en kjent amerikansk jurist. I denne perioden bodde hun på Lowell House, et studenthjem på Harvard.[42]. Til studentavisen Harvard Crimson bidro hun med et innlegg som svarte på en artikkel som var kritisk til israelske handlinger mot palestinerne.[43]
Natalie Portman fulgte studier ved det hebraiske universitetet i Jerusalem våren 2004.[44] I mars 2006 bidro hun ved et kurs om terrorisme og kontraterrorisme ved Columbia University. Hun diskuterte filmen V for Vendetta, hvor hun hadde en av hovedrollene.[45] Portman har dyrket interessen for fremmedspråk siden barndommen, og hun har studert fransk, japansk, tysk og arabisk.[46]
Mens Portman var student, var hun medforfatter på to artikler som ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter. På high school skrev hun «En enkel metode for å demonstrere den enzymatiske produksjon av hydrogen fra sukker» sammen med forskerne Ian Hurley og Jonathan Woodward. Arbeidet deltok i Intel Science Talent Search, en vitenskapkonkurranse for high school-elever.[47] I 2002 bidro hun – som et ledd i psykologistudiene – til en hukommelsesstudie med tittelen «Frontal Lobe Activation during Object Permanence: Data from Near-Infrared Spectroscopy».[48][49]
Natalie Portman begynte å ta dansetimer da hun var fire år,[30] og hun opptrådte med lokale dansegrupper. Ti år gammel fikk hun tilbud om å bli barnemodell for kosmetikkprodusenten Revlon,[30][50] men hun takket nei for å konsentrere seg om skuespillerkarrieren. I et intervju har Portman uttalt at hun var «annerledes enn andre barn. Jeg var mer ambisiøs. Jeg visste hva jeg likte og hva jeg ville, og jeg jobbet veldig hardt. Jeg var et veldig seriøst barn.»[51]
I skoleferiene deltok Portman på teaterleirer. Da hun var ti år, prøvespilte hun for off-Broadway-showet Ruthless!, en musikal om en jente som er villig til å begå mord for å få hovedrollen i en skoleforestilling. Portman og den senere popstjernen Britney Spears, ble valgt som reserver for stjernen Laura Bell Bundy.[44]
I 1993 prøvespilte Portman for rollen som et barn som blir venn med en middelaldrende leiemorder i Luc Bessons film Léon. Hun fikk rollen, og kort tid etter tok hun farmors pikenavn «Portman» som artistnavn for å skjerme familiens privatliv.[52][53] Léon hadde premiere 18. november 1994, og den ble hennes spillefilmdebut. Samme år var hun med i kortfilmen Developing, som ble sendt på TV.
Natalie Portman hadde mindre roller i filmene Heat (1995), Everyone Says I Love You (1996) og Mars Attacks! (1996), samt en større rolle i Beautiful Girls (1996).[30] Hun prøvespilte som Juliet Capulet i Baz Luhrmanns film Romeo + Juliet, men produsentene mente at hun var for ung for rollen.[50] I 1997 spilte Portman rollen som Anne Frank i Broadway-oppsetningen av The Diary of Anne Frank.
Det samme året ble Portman valgt til å portrettere Padmé Amidala i forløper-trilogien av Star Wars. Opptakene til den første filmen, Den skjulte trussel, begynte i juni 1997, og premieren var i mai 1999.[30][54]
Natalie Portman avslo først en hovedrolle i filmen Anywhere But Here da hun forsto at den innebar en sexscene, men regissør Wayne Wang og skuespilleren Susan Sarandon (som spilte Portmans mor i filmen) krevde omskriving av manuset. Portman ble vist et nytt utkast, og hun bestemte seg for å akseptere rollen som Ann August likevel.[30] Filmen hadde premiere i slutten av 1999, og hun ble nominert til Golden Globe for beste kvinnelige birolle.[55] Anmelder Mary Elizabeth Williams fra Salon.com kalte Portman «forbløffende» og mente få andre skuespillere på samme alder ville evnet å gi et så mangefasettert bilde av den unge Ann.[56] Etter dette spilte hun hovedrollen som tenåringsmor i Der det er hjerterom, med premiere i april 2000.
Etter å ha spilt inn Der det er hjerterom fullførte Natalie Portman sin bachelorgrad i psykologi ved Harvard University.[30] Hun sa i et intervju i 1999 at med unntak av Star Wars-forløperne ville hun ikke spille i flere filmer de neste fire årene, men heller konsentrere seg om studiene.[57] I sommerferien 2000, fra juni til september, ble så Klonene angriper spilt inn i Sydney og London.[58]
I juli 2001 spilte Portman i Tsjekhovs Måken på New Yorks Public Theater, regissert av Mike Nichols; Portman hadde rollen som Nina og spilte mot Meryl Streep, Kevin Kline og Philip Seymour Hoffman.[30] Stykket gikk på friluftsscenen Delacorte Theater i Central Park.[59] Samme år var hun en av flere kjendiser som hadde gjesteopptredener i komedien Zoolander. Portman hadde en liten rolle i filmen Cold Mountain, sammen med Jude Law og Nicole Kidman.[30]
I 2004 spilte Natalie Portman i de uavhengige filmene Garden State og Closer.[30] Garden State ble vist i hovedprogrammet ved Sundance filmfestival og vant prisen for beste spillefilm under Independent Spirit Awards. Prestasjonen som Alice i Closer ga henne en Golden Globe og en nominasjon til Oscar for beste kvinnelige birolle.[14][15]
Den siste Star Wars-filmen i forløper-trilogien, Star Wars Episode III: Sithene tar hevn, hadde premiere 19. mai 2005. I forbindelse med filmen fortalte Portman i et intervju at rollen som Padmé Amidala representerer en egentlig feminisme; mange rundt henne lar seg styre av ektemennenes valg, mens Padmé selv holder fast ved sin medfølelse og sin tro på demokratiet og menneskeheten.[60] En av replikkene hennes i filmen, «So this is how liberty dies ... with thunderous applause» («Så dette er hvordan frihet dør ... til tordnende applaus»), ble brukt av Venstres leder Trine Skei Grande på Stortinget under debatten om datalagringsdirektivet.[61]
I 2005 spilte Portman i Free Zone og Goyas gjenferd. Dramafilmen Free Zone foregår i Israel og i grenseområdene mellom Jordan, Irak og Saudi-Arabia; Portman spiller en jødisk-amerikansk kvinne som blir med en jødisk og en palestinsk kvinne på en biltur for å innkassere gjeld. I Goyas gjenferd spilte hun mot Javier Bardem og Stellan Skarsgård. Filmens regissør, Miloš Forman, hadde ikke sett noen av Portmans filmer, men mente hun så ut som en person i et av Francisco Goyas malerier, så han ba om et møte med henne.[62]
Natalie Portman var gjestende vert i det amerikanske humorprogrammet Saturday Night Live den 4. mars 2006.[63] I et innslag framstår hun som sint gangster-rapper (med Andy Samberg som Flavor Flav-aktig partner i vikingdrakt); hun liksom-intervjues av Chris Parnell og sier at hun jukset ved Harvard, mens hun var høy på marihuana og kokain.[64] Sangen, med tittelen «Natalies Rap», ble utgitt i 2009, sammen med andre klipp fra showet, på Incredibad, et album av Saturday Night-gruppa The Lonely Island.[65] I et annet innslag framstiller hun studenten Rebecca Hershlag (hennes egentlige etternavn), som deltar på en Bar Mitzvah. I en versjon av en av programmets standardsketsjer, «The Needlers» (også kjent som «Sally and Dan, The Couple That Should Be Divorced»), spiller hun en spesialist på fruktbarhet (farens yrke).
V for Vendetta hadde première i begynnelsen av 2006. Portman portretterte Evey Hammond, en ung kvinne som blir reddet fra det hemmelige politiet av hovedpersonen V. Portman jobbet med en stemmetrener for rollen, ettersom hun måtte lære å snakke med engelsk aksent. At hun barberte vekk håret for rollen, ble mye omtalt.[66] For rollen ble Portman tildelt Saturn Award, en pris som utdeles for filmer i kategoriene science fiction, skrekkfilm og fantasy.[67]
I en kommentar til V for Vendettas politiske relevans, kom Portman inn på at hovedpersonen, som rekrutterer Evey til å bli med i en undergrunnsgruppe som arbeider mot regjeringen, ofte er «ondsinnet og gjør ting som du ikke liker», og at det «at jeg er fra Israel, var en grunn til at jeg ønsket å gjøre dette, fordi terrorisme og vold har vært et daglig samtaletema siden jeg var liten.» Hun sa at filmen «ikke har et tydelig budskap om hva som er rett og galt, men respekterer publikum nok til å la dem gjøre seg opp sin egen mening».[68]
Filmene Goyas gjenferd og Free Zone fikk bare begrenset visning. I barnefilmen Den magiske leketøysbutikken, med innspilling fra april 2006 og premiere i november 2007, spilte Portman hovedrollen. Hun har sagt at hun var «begeistret for å få spille i en barnefilm».[66] Mot slutten av 2006 var Portman med på Søstrene Boleyn, et historie-drama hvor hun spilte Anne Boleyn. Eric Bana og Scarlett Johansson hadde øvrige hovedroller. På denne tiden ble hun kåret til en av de hotteste kvinnene i film og TV av Blender Magazine.[69]
I 2006 spilte Portman i Wong Kar-Wais My Blueberry Nights. Hun høstet anerkjennelse for sin rolle som gambleren Leslie, fordi hun for «første gang ikke spiller et hjemløst barn eller en barneprinsesse, men en fullmoden kvinne ... men hun lar ikke utseendet gjøre jobben ... Hun bruker sjarmen til på samme tid å flørte med og å såre gamblerne hun spiller mot».[70] Portman hadde stemmen til Bart Simpsons kjæreste Darcy i episoden «Little Big Girl» i The Simpsons' 18. sesong.[71]
Natalie Portman var med i Paul McCartneys musikkvideo «Dance Tonight» fra 2007-albumet Memory Almost Full, regissert av Michel Gondry.[72] Portman hadde en rolle i Wes Andersons kortfilm Hotel Chevalier med Jason Schwartzman som motspiller. I mai 2008 var Portman det yngste medlemmet i juryen ved den 61. filmfestivalen i Cannes,[73] hvor Sean Penn var president. Samme år hadde Portman sin regidebut med en kortfilm vist utenfor konkurranse på filmfestivalen i Venezia. Eve handler om en ung kvinne som blir dratt med på sin bestemors romantiske stevnemøte. Portman sa at hun alltid hadde vært fascinert av eldre, og at hun hentet inspirasjon til rollefiguren fra sin egen bestemor.[74]
Portman var utøvende produsent og hadde hovedrollen i dramafilmen The Other Woman fra 2009, som er basert på boken Love and Other Impossible Pursuits av Ayelet Waldman. Opprinnelig hadde filmen det samme navnet som boken, men dette ble endret senere.[75] Hun spilte Emilia Greenleaf, en kvinne som tror hun drepte sin egen baby, da barnet i realiteten led krybbedød. Filmen ble ferdigstilt i 2009, og hadde première på filmfestivalen i Toronto det samme året, men kom ikke ut i USA før i februar 2011.[75] The Hollywood Reporters Michael Rechtshaffen mente at «Portman offisielt har vokst inn i sitt potensial som en skuespiller av kommanderende dybde og allsidighet» i denne filmen.[76]
I 2009 spilte Natalie Portman mot Tobey Maguire og Jake Gyllenhaal i dramafilmen Brothers, en nyinnspilling av den danske filmen med samme navn, som kom ut i 2004.[77] Anmeldere roste henne for rollen som Grace Hill, en tobarnsmor som sliter da mannen hennes blir antatt død. Anmelder James Berardinelli fra Reelviews mente at Portman «gjenskaper den konsistens og evne til å bebo en karakter som har definert hennes beste arbeid».[78] Filmpolitiets Birger Vestmo mente imidlertid at «Natalie Portman spilte rollen godt,» men at hun ikke passet helt for rollen.[79]
Natalie Portman spilte den unge ballerinaen Nina Sayers i Darren Aronofskys psykologiske thrillerfilm Black Swan i 2010,[80] en rolle som kritiker Kurt Loder beskrev som «en av hennes mest overbevisende prestasjoner.»[81] Filmen har Mila Kunis og Vincent Cassel i hovedrollene i tillegg til Portman, og handler om ballettdansere som deltar i en oppsetting av Svanesjøen.
For å forberede seg til rollen hadde Portman fem til åtte timers dansetrening hver dag i seks måneder, og hun mistet 20 kilo.[82] Portman ble trent av den profesjonelle ballerinaen Mary Helen Bowers til sin rolle i filmen, og skrev senere forordet til Bowers' bok, Ballet Beautiful.[83] I 2011 vant hun både Golden Globe og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning i filmen.[17][18] Roger Ebert fra Chicago Sun-Times var fornøyd: «Portmans opptreden er en åpenbaring fra denne skuespilleren som var en 13 år gammel sjarmør i Beautiful Girls (1996). Hun har aldri spilt en karakter så besatt før, og aldri møtt en større fysisk utfordring (hun trente for rollen i 10 måneder). På en eller annen måte går hun over toppen og likevel forblir i karakter: Selv på ytterpunktene ser du ikke at det kun er skuespill.»[84]
Etter Natalie Portmans Oscar-seier oppsto en diskusjon om hvem som utførte mesteparten av dansingen i Black Swan på skjermen.[85] Sarah Lane, en av Portmans dansereserver i filmen, hevdet at Portman spilte bare rundt fem prosent av filmklippene som inneholdt ballett i filmen, og legger til at hun ble spurt av filmens produsenter ikke å snakke offentlig om det, i løpet av Oscar-sesongen.[86] Regissør Aronofsky forsvarte Portman ved å erklære at hun utførte 80 prosent av ballettdansingen i filmen.[86]
Den norske ballettdanseren Ingrid Lorentzen har sagt i et intervju med Filmbonanza at hun har sympati for Portmans karakters ønske om å ha hovedrollen i Svanesjøen, og roste henne for å ha skildret «hva som skjer med et menneske når du ikke får ha noe eget liv».[87] «Jeg synes det er så riktig å bruke Portman, fordi hun tilføyer noe så spesielt. Hun spiller fantastisk, og det fokuset hun har. (...) Den svarte svanen på slutten er jo noe av det råeste jeg har sett.»
I september 2010 ble Natalie Portman tilbudt hovedrollen i Alfonso Cuaróns techno-thriller Gravity, uten å ta en prøveinnspilling først.[88] På grunn av dårlig tid og konflikter med andre filmer på den tiden, måtte Portman imidlertid takke nei til rollen, og det ville senere vise seg å være Sandra Bullock som tok den.[89] Det samme året droppet hun ut av hovedrollen som Elizabeth Bennet i filmversjonen av Pride and Prejudice and Zombies, men hun ville fortsette å være en produsent av den.[90] Portman hadde hovedrollen i den romantiske komediefilmen No Strings Attached i 2011, sammen med Ashton Kutcher, hvor hun også var en utøvende produsent. Senere spilte hun i Your Highness, overfor James Franco og Danny McBride. Selv om filmen fikk dårlige kritikker, roste mange anmeldere Portman for hennes tolkning.[91]
Etterpå spilte Natalie Portman rollen som Jane Foster i Kenneth Branaghs superheltfilm Thor, hvor hun spilte mot Chris Hemsworth, Anthony Hopkins og Tom Hiddleston.[92] Hun gjentok rollen igjen i oppfølgeren Thor: The Dark World i 2013.[93] Hun ble nominert til en Teen Choice Award for rollen i oppfølgeren.[94]
I 2010 undertegnet Portman en kontrakt med det franske selskapet Dior, og dukket derfor opp i flere av selskapets reklamekampanjer. Storbritannias Advertising Standards Authority utestengte en Dior-reklame i oktober 2012, der Portman var iført Diors maskara, etter en klage fra konkurrenten L'Oréal. ASA mente at fotografiene av Portman var «villedende overdrevet av sannsynlige effekter av produktet».[95] I april 2012 spilte hun i Paul McCartneys musikkvideo «My Valentine», sammen med den prisvinnende skuespilleren Johnny Depp.[96] Innen februar 2012 hadde Portman takket ja til å delta i to Terrence Malick-prosjekter, Knight of Cups og Song to Song, begge planlagt for utgivelse innen de påfølgende årene.[97] Knight of Cups hadde premiere i 2015, og Song to Song hadde premiere i 2017.
I juli 2013 kunngjorde Portman at hun hadde valgt Amos Oz' selvbiografiske roman En fortelling om kjærlighet og mørke til sin debut som regissør. Portman har også en hovedrolle i filmen og var medforfatter på manuset.[98] Da hun holdt på med innspilling i Jerusalem, Israel, klaget en gruppe ultra-ortodokse jødiske innbyggere til lokale myndigheter om produksjonen, fordi de mente at det forstyrret «den hellige by».[99] A Tale of Love and Darkness hadde premiere under filmfestivalen i Cannes i 2015, hvor den fikk blandet mottakelse. I forbindelse med premièren sa hun at hun ble inspirert av regissør Darren Aronofsky, som hun samarbeidet med i Black Swan.[100] A. O. Scott fra New York Times kalte filmen «en samvittighetsfull filmatisering av en vanskelig bok», og mente at Portmans regi «føles mer åpen og selvsikker» når hun selv ikke er på skjermen. «Når [Portman] forteller historien om hvordan Mr. Oz utviklet sin stemme, har hun gått et stykke mot å oppdage sin egen.»[101]
Portman spilte tidligere førstedame Jacqueline Kennedy Onassis i den biografiske filmen Jackie (2016). Den tar for seg Jackies liv i perioden mellom drapet på ektemannen John F. Kennedy den 22. november 1963 og hans begravelse 25. november i Washington. Hun fikk god kritikk og vant en Critics' Choice Movie Award for rolleskildringen.[102] Sigurd Vik fra Filmpolitiet skrev at «Natalie Portman gjør inntrykk med en dedikert og ambisiøs tolkning» og at hun «nesten ikke er til å kjenne igjen i en mimikk som smaker av sosietet og sølvskje».[103] Inger Merete Hobbelstad fra Dagbladet skrev at «hun er bedre her enn i Black Swan [...]; mer innlevd, mer jordnær og troverdig i scenene der Jackie er brå og irritabel, overveldet av å være tungt traumatisert og samtidig måtte slåss for sin egen framtid.»[104] Portman ble nominert til en Screen Actors Guild Award, en Golden Globe, en British Academy Film Award og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen.[105][106][107][108]
I 2016 spilte Portman mot Ewan McGregor og Joel Edgerton i westernfilmen Jane Got a Gun.[109] Den fikk blandet kritikk. Hun har spilt Laura Barlow i den franske dramafilmen Planetarium, som i likhet med Jackie hadde premiere under filmfestivalen i Venezia i september 2016.[110] I 2018 spilte hun i Alex Garlands science fiction-film Annihilation og Xavier Dolans engelskspråklige regidebut The Death and Life of John F. Donovan.[111][112]
Natalie Portman, som er en talsperson for dyrs rettigheter,[klargjør] har vært vegetarianer siden barndommen.[113] Hun ble veganer i 2009 etter å ha lest Jonathan Safran Foers Eating Animals.[114] Hun spiser ikke animalske produkter eller bærer pels, fjær eller skinn. «Alle mine sko er fra Target og Stella McCartney,» har hun sagt.[115] I 2007 lanserte hun sin egen merkevare av vegan-sko.[116] I løpet av svangerskapet i 2011, forlot Portman sitt veganske kosthold og returnerte til vegetarisme.[117]
I 2007 reiste Natalie Portman til Rwanda med Jack Hanna, en amerikansk dyrepasser og regissør, for å lage dokumentaren Gorillas on the Brink. Senere, på en navneseremoni, døpte Portman babygorillaen Gukina, som betyr «å spille».[118] Portman har vært en forkjemper for miljømessige årsaker helt siden barndommen, da hun ble med i en sang og dansegruppe med fokus på miljø, kjent som World Patrol Kids.[119] Hun er medlem av One Voice-bevegelsen, en ideell organisasjon som ble etablert i en tid av frustrasjon og håpløshet etter sammenbruddet av Camp David-avtalen mellom Israel og de palestinske territoriene.[120]
Portman har støttet aktiviteter til antifattigdom. I 2004 og 2005 reiste hun til Uganda, Guatemala og Ecuador som ambassadør for Hope for Finca International, en organisasjon som fremmer mikrofinans for å hjelpe finanskvinners eide bedrifter i utviklingsland.[121] I et intervju utført backstage på Live 8-konserten i Philadelphia, diskuterte hun mikrofinans. Intervjuet ble også vist på PBS-serien Foreign Exchange with Fareed Zakaria, der Fareed Zakaria var vert. Han sa at han var «generelt skeptisk til kjendiser med fasjonable årsaker», men inkluderte segmentet med Portman fordi «hun visste hva hun drev med».[122]
I segmentet «Voices» av ABCs søndagsprogram This Week with George Stephanopoulos den 29. april 2007, diskuterte Portman sitt arbeid med FINCA International og hvordan det kan være nyttig for kvinner og barn i den tredje verden.[123] I høsten 2007 besøkte hun flere universiteter, deriblant Harvard University, University of Southern California, UCLA, UC Berkeley, Stanford University, Princeton University, New York University og Columbia University, for å inspirere studenter med kraften i mikrofinans og for å oppmuntre dem til å delta i Village Banking Campaign for å hjelpe familier og lokalsamfunn til å løfte seg selv ut av fattigdom.[124]
Jeg hører mye av de tingene folk sier om henne, og magen min vrenger seg fordi det er så sexistisk. Du spør folk hvorfor de misliker henne, og det er fordi mannen hennes bedro henne! Det var åpenbart ikke hennes valg. Hun er så mye mer polert og erfaren enn noen andre.
Portman om Hillary Clinton til magasinet Elle i 2008.
Portman er en tilhenger av Det demokratiske parti, og under presidentvalget i 2004 kjempet hun for den demokratiske nominerte, senator John Kerry. Under presidentvalget i 2008 støttet Portman senator Hillary Clinton av New York i de demokratiske primærvalgene. Hun kjempet senere for den endelige demokratiske nominerte, senator Barack Obama av Illinois, under presidentvalget.[125] Under et intervju i 2008 uttalte hun følgende: «Jeg liker til og med John McCain. Jeg er uenig med holdningen hans til krig – som virkelig er en stor sak – men jeg tror han er en svært moralsk person.»[126]
Portmans aktivistarbeid og popularitet blant ungdom ga henne en nominasjon for VH1s Do Something Awards i 2010, som er dedikert til å hedre enkeltpersoner som gjør noe bra for samfunnet.[127] I 2011 var Portman og hennes daværende forlovede, Benjamin Millepied, blant underskriverne av et opprop til president Barack Obamas støtte for likekjønnet ekteskap,[128] og senere støttet hun hans gjenvalgskampanje.[129]
I januar 2011 ble Portman ambassadør for Free The Children, en internasjonal veldedighetsorganisasjon, i spissen for deres Power of a Girl-kampanje.[130] Hun var vert for en konkurranse som utfordret jenter i Nord-Amerika til å samle inn penger til en av Free The Childrens jenteskoler i Kenya. Som premier i konkurransen tilbød hun den designerkjolen som hun brukte på premieren til Black Swan, sammen med billetter til hennes neste film.[130] Free The Childrens jenteskoler var også mottaker av inntektene fra salget av Nude Grege #169, leppestiften Portman designet for Christian Dior.[131] Det ble annonsert i mai 2012 at Portman skulle jobbe med klokkedesigner Richard Mille for å utvikle et begrenset opplag av tidsur med inntekter som støtter Free The Children.[132]
I 2006 fortalte Natalie Portman at hun følte seg mer jødisk i Israel, og at hun ønsker å oppdra sine barn slik, «en prioritet for meg er definitivt at jeg har lyst til å oppdra barna mine jødiske, men den ultimate ting ville være å ha noen som er en god person, og som er en partner.»[134]
I april 2008 startet Portman et kjærlighetsforhold med den amerikanske folkesangeren Devendra Banhart, etter at hun spilte i musikkvideoen hans «Carmensita».[135] De møtte hverandre kun en måned tidligere, i mars.[136] Dette endte imidlertid september det samme året.[136]
Natalie Portman begynte å gå ut med ballettdanser Benjamin Millepied i 2009. Paret møttes mens hun filmet Black Swan, der han var koreograf.[137] I desember 2010 kunngjorde Portman forlovelse og graviditet.[138] Hun fødte deres sønn Aleph Portman-Millepied i juni 2011.[139] I februar 2012 ble Portman og Millepied fotografert iført gifteringer på Academy Awards-seremonien,[140] men de svarte ikke på forespørsler om kommentarer om parets ekteskapelige status.[141] Den 4. august 2012, giftet paret seg i en intim, jødisk seremoni i Big Sur i California.[142]
I 2013 ble det kunngjort at Millepied hadde akseptert stillingen som direktør for Ballet de l'Opéra de Paris.[143] Paret flyttet til Paris da Millepieds nye jobb startet høsten 2014. Portman har uttalt at hun ønsker fransk statsborgerskap.[144]
Under The Late Show with David Letterman i november 2013, fortalte hun David Letterman at hun klarte å sette fyr på et av bordene da hun var i Buckingham Palace på en ballettinntjening[klargjør] sammen med Millepied.[145][146] «Fyren ved siden av meg er supersnill og jeg snakker med ham, (...) og plutselig ser han over skulderen min, og er liksom: 'Ahhh,' og jeg ser tilbake, og bordet står i brann. Så kommer alle disse herrene og damene og prøver å slukke det, (...) og det liksom ti menn som plutselig styrter fram.» I september 2016 offentliggjorde Portman at hun var gravid for andre gang.[147]
Utdypende artikkel: Natalie Portmans filmografi
Utdypende artikkel: Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Natalie Portman
I 2010 vant Natalie Portman en Oscar, en BAFTA Award, en Golden Globe, en Screen Actors Guild Award og en Critics' Choice Movie Award for én og samme opptreden; som Nina Sayers i Black Swan.[17][18][148][149][150][151] Disse blir regnet som de viktigste filmprisene.[152] Hun ble nominert til de samme prisene for rolletolkningen i Jackie.