Kronologi for oldtidens nære Orient

Kronologi for oldtidens nære Orient er den tidsramme som anvendes for å bestemme hvilke tidspunkt hendelsene i Orienten i oldtiden kan dateres til og når de forskjellige kulturene og rikene eksisterte. Siden en nøyaktig tidsregnes i mange tilfelle mangler, finnes det flere metoder å rekonstruere kronologien på, blant annet ved hjelp av historiske dokumenter og astronomi.

Artikkelen inngår i serien om Mesopotamia
Eufrat Tigris Assyriologi
Byer / Imperier
Sumer: Uruk Ur Eridu Kisj Lagasj Nippur Det akkadiske rike: Akkad Babylon Isin Mari Susa Assyria: Assur Ninive Nuzi Nimrud Assyriske palassrelieffer Babylonia: Babylon Kaldea Elam Amoritter Ziggurat Hurritter Mitanni Kassitter Urartu Hettittene
Kronologi
Den sumeriske kongeliste Konger av Assyria Konger av Babylonia
Språk
Kileskrift Sumerisk Akkadisk Elamittisk Hurrittisk Amorittisk Hettittisk
Mytologi
Enuma Elish Gilgamesj Marduk

Historiske inskripsjoner og tekster registrerer vanligvis hendelser i form av en rekke embetsmenn eller herskere: «i året X til kong Y». Sammenligning av mange poster setter sammen en relativ kronologi som gjelder datoer i byer over et stort område. Problemstillingen i henhold til David Henige:

«Mens de kronologiske problemene i studiet av oldtidens nære østen er varierte og vanskelige som alltid, gir arbeidet med å løse (og oppdage) disse problemene et utmerket laboratorium for å studere lignende problemer andre steder. Samtidig med arbeidet som gjøres med kronologiske (og slektsmessige) forhold på andre områder kan belyse mønstre og parametere. Fem av disse er (...): synkroniseringer; far/sønn arv; generasjons-/regionale gjennomsnitt; samtidighet maskert som sekvensialitet; og teleskopering.»^[1]

Den assyriske og babylonske kronologien er basert på nedtegnede kongelister med regjeringsår, astronomiske observasjoner, såkalte limmu-lister med eponymer for kongelige embedsmenn, og viktige historiske forbindelser mellom Assyria og Babylonia og andre land.

Amarnabrevene utgjør en viktig kilde, siden de forbinder assyrisk, babylonsk og egyptisk kronologi. Brevene er den eldste kilden vi har til kronologiske synkronismer mellom Egypt og kongene i disse rikene. Brevene omfatter bare noen årtiender, men omfatter brevskrivning mellom Amenhotep III og hans sønn Akhnaton og konger i Assyria, Babylonia, Hettittriket og Mitanni, samt deres syriske vasallkonger.

Kronologien som man finner hos Klaudios Ptolemaios har også blitt regnet for meget viktig når det gjelder å datere regjeringstiden til kongene.

Varianter mellom kronologier i bronsealder

På grunn av sparsomheten av kilder gjennom hele bronsealderens «mørke tidsalder», eksempelvis [[de mørke århundrer i Hellas[[, er historien til middelbronsealderen i det nære østen ned til slutten av det første babylonske dynastiet basert på en flytende eller relativ kronologi. Det har vært forsøk på å forankre kronologien ved å bruke registreringer av formørkelser og andre metoder som dendrokronologi og karbondatering, men ingen av disse datoene har bred støtte.

For øyeblikket er de fremste akademiske retningene på den absolutte dateringen av denne perioden atskilt med 56 eller 64 år. Dette er fordi nøkkelkilden for denne analysen er observasjonene av varsler i Venus-tavler til kong Ammi-Saduqa (første dynasti i Babylon), og disse er multipler av den åtteårige syklusen av synligheten av planeten Venus fra Jorden. Forskningsarbeid av matematikeren Vahe Gurzadyan har antydet at den grunnleggende åtteårssyklusen til Venus er en bedre metrikk.^[2][3][4] Noen forskere aksepterer ikke gyldigheten til Venus-tavlen til Ammi-Saduqa. De alternative store kronologiene er definert av datoen for det åttende året av regjeringen til Ammi-Saduqa.

Imidlertid er det fremdeles mange årstall som er usikre, ikke minst i de tidligste tidene når det gjelder babylonsk og assyrisk kronologi. Historikere opererer med tre forskjellige kronologier når det gjelder de tidlige tidene i Assyria og Babylon, såkalt høy kronologi, middelkronologi og lav kronologi.

De vanligste løsningene på Venus-tavler-(ødeleggelsen av Babylon)

• Lang kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1651 f.Kr.)^[5]
• Mellomkronologi (ødeleggelsen av Babylon 1595 f.Kr.)^[6][7]
• Middel lav kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1587 f.Kr.)^[8][9]
• Kort kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1531 f.Kr.)^[10][11]
• Ultrakort kronologi (ødeleggelsen av Babylon 1499 f.Kr.)[8

Følgende tabell gir en oversikt over de forskjellige forslagene, og viser noen nøkkeldatoer og deres avvik i forhold til middelkronologien, og utelater superkort kronologi (ødeleggelsen av Babylon i 1466 f.Kr.):

Kronologi	Ammi-Saduqa år 8	Styret til Hammurabi	Ødeleggelsen av Babylon	±
Ultralav	1542 f.Kr.	1696–1654 f.Kr.	1499 f.Kr.	−96 år
Kort eller lav	1574 f.Kr.	1728–1686 f.Kr.	1531 f.Kr.	−64 år
Middel lav	1630 f.Kr.	1784–1742 f.Kr.	1587 f.Kr.	−8 år
Middel	1638 f.Kr.	1792–1750 f.Kr.	1595 f.Kr.	+0 år
Lang eller høy	1694 f.Kr.	1848–1806 f.Kr.	1651 f.Kr.	+56 år

Referanser

1. Henige, David (februar 1986): «Comparative Chronology and the Ancient near East: A Case for Symbiosis», Bulletin of the American Schools of Oriental Research '261, s. 57-68.
2. Gurzadyan, Vahe G. (2000): "On the Astronomical Records and Babylonian Chronology, Akkadica, 119–120, s. 175–184.
3. Warburton, David A. (2011): "The fall of Babylon in 1499: another update". Akkadica. 132 (1), s. 1–22.
4. Warburton, David A. (2013): "A Rejoinder in favour of an Ultra-Low Chronology, Akkadica 134(1), s. 17–28.
5. Huber, Peter J. (1999): "Reviewed Work(s): Dating the Fall of Babylon. A reappraisal of second-millennium chronology by H. Gasche, J. A. Armstrong, S. W. Cole and V. G. Gurzadyan", Archiv Für Orientforschung, 46/47, s. 287–290.
6. Brinkman, J.A. (1977): «Mesopotamian Chronology of the Historical Period», Oppenheim, A.L., red.: Ancient Mesopotamia. Chicago: University Press of Chicago, s. 335–348.
7. Höflmayer, Felix; Manning, Sturt W. (2022): «A synchronized early Middle Bronze Age chronology for Egypt, the Levant, and Mesopotamia», Journal of Near Eastern Studies 81(1), s. 1–24.
8. Manning, Sturt W.; Griggs, Carol B.; Lorentzen, Brita; Barjamovic, Gojko; Ramsey, Christopher Bronk; Kromer, Bernd; Wild, Eva Maria (13. juli 2016): «Integrated Tree-Ring-Radiocarbon High-Resolution Timeframe to Resolve Earlier Second Millennium BCE Mesopotamian Chronology», PLOS ONE. 11 (7): e0157144. Bibcode:2016PLoSO..1157144M. doi:10.1371/journal.pone.0157144. PMC 4943651. PMID 27409585.
9. Manning, Sturt; Barjamovic, Gojko; Lorentzen, Brita (1. mars 2017): «The Course of 14C Dating Does Not Run Smooth: Tree-Rings, Radiocarbon, and Potential Impacts of a Calibration Curve Wiggle on Dating Mesopotamian Chronology», Journal of Ancient Egyptian Interconnections. 13, s. 70–81. ISSN 1944-2815.
10. Podany, Amanda H. (april 2014): «Hana and the Low Chronology», Journal of Near Eastern Studies, 73 (1), s. 49–71.
11. Manning, Sturt W.; Kromer, Bernd; Kuniholm, Peter Ian; Newton, Maryanne W. (21. desember 2001): «Anatolian Tree Rings and a New Chronology for the East Mediterranean Bronze-Iron Ages», Science. 294 (5551): 2532–2535. Bibcode:2001Sci...294.2532M. doi:10.1126/science.1066112. ISSN 0036-8075. PMID 11743159. S2CID 33497945.

Eksterne lenker

• Relative Chronology Of The Ancient Near East, 8000 - 323 B.C (PDF), relativ kronologi vist visuelt

Autoritetsdata