Eponym

Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller fiktiv) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet boikott dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott ^[2]

Den mytologiske greske helten Orion er eponymet til stjernebilde Orion, vist på bilde, og dermed indirekte av Orion romfartøy.^[1]

Historie

Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ulike navn til det samme året. Selv navnet Roma ble forklart som at det ble gitt av byens første konge Romulus, men det er antagelig omvendt, at Romulus ble diktet opp for å forklare byens opprinnelse.

Både i antikkens Hellas og hebreere i Midtøsten ga en legendarisk leder eller høvding sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.

Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.

Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker». Opprinnelig bruk var i Norge, i 1930-årene; den internasjonale bruk og betydning er fra krigsårene.

I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens syndrom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.

«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på personen, men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på objektet, stedet eller aktiviteten. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet eponymt når man refererer til egenskapen ved navnet på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.

Fra deonomastisk side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser.^[3]

Eksempler

Eponym	Opphavsperson
Amerika	Amerigo Vespucci (italiensk sjøfarer)[4]
braille	Louis Braille (fransk lærer)
Colombia	Christofer Columbus (italiensk oppdager)
diesel	Rudolf Diesel (tysk fysiker)
Europa	Europa (mytisk fønikisk prinsesse)
Filippinene	Filip (spansk arveprins)[5]
gallup	George Gallup (amerikansk forsker)
giljotin	Joseph-Ignace Guillotin (fransk lege)[6]
herostratisk	Herostratos (gresk ildspåsetter)[7]
Kalasjnikov	Mikhail Kalasjnikov (russisk våpeningeniør)
ludditter	Ned Ludd (engelskmann, legendarisk?)[8]
machiavellisme	Niccolò Machiavelli (florentinsk forfatter)
morse	Samuel Morse (amerikansk oppfinner)
nikotin	Jean Nicot (fransk diplomat)[9]
pasteurisering	Louis Pasteur (fransk mikrobiolog)[10]
quisling	Vidkun Quisling (norsk NS-politiker)[11]
Roma	Romulus (legendarisk gudesønn)[12]
sadisme	marki de Sade (fransk forfatter)[13]
sandwich	jarlen av Sandwich (engelsk adelsmann)[14]
siluett	Étienne de Silhouette (fransk politiker)[15]
volt	Alessandro Volta (italiensk fysiker)
zeppelin	Ferdinand von Zeppelin (tysk konstruktør)