Athen
hovedstaden i Hellas From Wikipedia, the free encyclopedia
Athen, eller Aten,[lower-alpha 1] er hovedstaden i Hellas. Navnets etymologi er ikke kjent; en teori om at det kommer fra byens skytsgudinne Athene er ikke mulig å bevise, da gudinnen kan ha sitt navn fra byen der hennes kult sto sterkest. Det gammelgreske navnet er i flertallsform, et fenomen man finner i flere greske bynavn der byen har vokst frem fra flere mindre landsbyer.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Athen | |||
|---|---|---|---|
| Αθήνα | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Attika | ||
| Prefektur | Athen | ||
| Grunnlagt | ca. 2000 f.Kr | ||
| Oppkalt etter | Athene | ||
| Tidssone | EET | ||
| Postnummer | 104 xx-106 xx | ||
| Retningsnummer | 210 | ||
| Areal | 39 km² | ||
| Befolkning | 3 074 160 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 78 824,62 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 70 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Nikitas Kaklamanis pr 2007 | ||
Posisjonskart   Athen Athen (Hellas) | |||
 Athen 37°59′03″N 23°43′41″Ø | |||
- Denne artikkelen omhandler Athens storbyområde. For kommunen og prefekturområdet se henholdsvis Athen (kommune) og Athen (prefektur).
Byen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Demokrati og moderne naturvitenskap har sin opprinnelse her. Byen har adskillige arkeologiske minner, og høyt over byen troner Akropolis. Dagens Athen er en storby på nesten 4 millioner mennesker. Sommer-OL ble arrangert i og utenfor byen sommeren 2004.
Utdypende artikkel: Athens historie
De eldste spor av mennesker i Athen er fra neolittisk tid. I bronsealderen oppsto et mer organisert samfunn, en del av den mykenske palasskultur. Etter denne kulturens fall omkring 1200 f.Kr. fulgte den mørke tidsalder (ca. 1200 til 900 f.Kr.). Det er fra denne perioden en del spor etter aktivitet i Athen, men det ser ikke ut til å ha vært et samfunn som var organisert i noen særlig grad.
Byen begynte å vokse rundt 900 f.Kr. Fram til omkring 640 f.Kr. var Athen et kongedømme med en aristokratisk styreform. Athenerne la under seg Attika i denne perioden. Mens alle greske bystater hadde kontroll over et område rundt selve byen, skiller Athen seg ut med et svært stort territorium. Under tyrannen Peisistratos begynte byen å markere seg som et sentrum for kunsthåndverk og arkitektur.
I 510 f.Kr. fikk motstanderne av tyranniet hjelp fra Sparta til å endre styreformen. Det athenske demokratiet var et direktedemokrati med en rekke særegenheter.
Siden 558 f.Kr. hadde perserne drevet en gradvis ekspansjon. Persiske styrker kom til det greske fastland i 490 f.Kr.. I løpet av krigen ble Athen beleiret, og måtte evakueres to ganger, men i 479 f.Kr. ble perserne slått ved Plataiai, og ga opp forsøket på å erobre Hellas.
Athen hadde blitt den dominerende bystaten i Hellas, noe som skapte bekymring i Sparta. Krigene mellom dem endte til slutt med Athens nederlag, og da Filip II av Makedonia ekspanderte inn i Hellas, hadde ikke athenerne mulighet til å stå imot. Byen var i hans kontroll, og hans sønn, Aleksander den store, befestet denne kontrollen.
Athen fortsatte å være en viktig by også i hellenistisk tid, men var ikke lenger en uavhengig stat. Byen ble ledende på kultur og utdanning, og de filosofiske skolene tiltrakk seg studenter fra store deler av den greske verden – og etter hvert også den romerske.
Hellas ble innlemmet i Romerriket i 86 f.Kr.. Athen fikk enda mindre innflytelse politisk sett, men forble viktig som læresenter. Paulus reiste blant annet til Athen for å forkynne kristendommen, og Hellas ble blant de første områder i Romerriket som tok til seg den nye troen. Dette markerer begynnelsen på slutten for Athen som læresenter, men det var ikke før under keiser Justinian, i 529 at de ble stengt.
Athen var i bysantinsk tid bare en provinsby. Mange av kunstverkene i byen ble flyttet til Konstantinopel, og den ble plyndret flere ganger uten å ha mulighet til å stå imot. Fra 1204 til 1458 kjempet bysantinerne mot franske og italienske riddere om kontroll over Athen og andre greske byer. Den franske La Roche-familien fikk tittelen Hertug av Athen. I det 14. århundre hersket katalanske og sicilianske adelsmenn i Athen.
Osmanene erobret Athen i 1458. De gjorde mye for å bevare de antikke bygningene i byen, men noen endringer ble gjort – Parthenon ble gjort om til moské. I det 17. århundre angrep venetianerne byen, og i 1687 ble Parthenon ødelagt da en kanonkule traff et ammunisjonslager i det gamle tempelet. Mye av det som sto igjen etter striden ble brukt som bygningsmateriale. Året etter satte tyrkerne byen i brann, og i 1778 bygde de en bymur av rester fra antikke monumenter.
Greske opprørere erobret Athen i 1822, men tyrkerne tok den tilbake i 1826. De holdt den til 1833, da de måtte gi tapt for grekerne. Athen ble da hovedstad for Hellas. Byen var på det tidspunktet ikke så mye mer enn en husklynge nedenfor Akropolis, der bydelen Plaka ligger i dag. Da grensene for den nye greske staten ble fastsatt, lå alle de fire viktigste greske byene -Smyrna, Saloniki, Konstantinopel og Alexandria – utenfor. Nafplion ble utpekt til ny gresk hovedstad, men alt i 1833 ble denne funksjonen overført til Athen, begrunnet i byens storhetstid i antikken. Kong Otto I av Hellas tilkalte arkitekten Leo von Klentze hjemme fra Tyskland. Klentze formulerte i 1834 sitt renoveringsprogram slik: «Sporet etter en barbarisk tid, skrot og formløse ruiner skal her som overalt ellers i Hellas bort, og restene etter en ærerik fortid skal skinne i ny glans som faste støttepunkter for en ærerik samtid og fremtid.» Tidligere hadde lord Elgin tatt med seg Parthenon-frisen og andre kunstverk til London med godkjennelse fra de tyrkiske myndighetene. Det virker ikke som lokale grekere protesterte da, men kort tid etter at den nye greske staten var opprettet, kom de første kravene om tilbakelevering, som fremdeles ikke har funnet sted.[1]
Athen med forsteder har en befolkning på omkring 3,7 millioner, mer enn en tredjedel av landets befolkning. Byen vokste sterkt etter andre verdenskrig, særlig fram til ca. 1980. Dette har medført stor forurensning, et problem som i de senere år har ført til store investeringer i infrastruktur. Spesielt mye har blitt gjort etter 1996, da Athen ble tildelt de olympiske sommerlekene i 2004. Mye av midlene til dette har kommet fra EU. Forurensningen blir også forverret på grunn av klimaet, da temperaturfenomener fører til at utslipp blir liggende som et lokk over byen.
Byen ligger på den sentrale sletten i Attika, som grenser til fire fjell: Egaleo i vest, Parnitha i nord, Penteli i nordøst og Ymittos i øst. Mot sydvest ligger Saroniabukta. Athen dekker nå hele sletten, og kan i liten grad vokse utover på grunn av disse naturlige grensene.
Grunnen er steinete, og det er lite dyrkbar mark. Byens naturlige og historiske sentrum er Akropolis, og det er i dette området man også finner de eldste spor etter mennesker. Det moderne sentrum er Syntagmaplassen (Grunnlovsplassen), der parlamentet ligger.
Havnebyen Pireus var opprinnelig en egen by, men har blitt innlemmet i stor-Athen.
Athen var et turistmål allerede i antikken. Det er fortsatt de antikke monumentene som trekker mennesker; forurensningen og trafikkproblemene som plager byen gjør den ellers ikke til det ideelle reisemål. Mye har blitt gjort for å bedre på dette, blant annet en kraftig opprustning av området rundt Akropolis. Store deler av området er nå sperret for biltrafikk, noe som også gir litt bedre beskyttelse mot forvitring av marmoren.
Akropolis med Parthenon, Erekhtheion og andre klassiske bygninger forblir det viktigste turistmålet. Rett utenfor inngangen ligger Areopagos, høyden der Folkedomstolen hadde sitt tilhold. Ved trappen opp til denne høyden står en bronseplate med utdrag fra Apostlenes gjerninger til minne om Paulus' forkynnelse i Athen.
Nedenfor Akropolis ligger Athens agora, som var byens torg i antikken. Dette er i dag et arkeologisk utgravningsområde. På et høydedrag over agoraen ligger Hefaisteion, som regnes som verdens best bevarte doriske tempel.
I nærheten av Syntagmaplassen ligger Kallimarmaro stadion. Denne idrettsarenaen er fra antikken, og er svært grundig rekonstruert med tribuner i marmor etter de originale målene. Det er plass til omkring 60 000 tilskuere. Den har en annen form enn den man er vant til fra moderne anlegg – langsidene er betrakelig lengre i forhold til kortsidene. Den ble brukt som hovedarena i de første moderne olympiske leker i 1896, men er i dag ikke egnet fordi utøverne ikke er vant til de krappe svingene. Den ble i sommer-OL 2004 derfor bare brukt til avslutningen av maratonøvelsen.
Det fremste museet i Athen er Det nasjonale arkeologiske museum. Her finner man verdens største samling av antikk gresk kunst. I 2009 åpnet Akropolis-museet, en storslått bygning som inneholder funn fra Akropolis-området. Andre populære museer er Benakimuseet og museet for kykladisk kunst.
Utenom de antikke levninger er Plaka den mest populære bydelen. Her finner man Athens berømte loppemarked, og et mylder av småbutikker i de trange gatene. Mange av gatene er stengt for biltrafikk. Bydelen Psyri er populær for sine mange utesteder.
En ny attraksjon i Athen er arenaene etter Sommer-OL 2004.
Athen har lenge hatt et metrosystem, med en linje fra byen til Pireus. Metroen har blitt sterkt opprustet og fikk to nye linjer i forbindelse med OL. Som i andre antikke byer har dette vært et vanskelig og kostbart arbeid, da man hele tiden støtte på levninger av antikke bygninger. En av linjene er forlenget til flyplassen. I tillegg til metro er det både buss og trikk.
Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn åpnet for trafikk i mars 2001. Denne erstatter den gamle Ellinikon lufthavn.
Det går motorveier nordover mot Thessaloniki og vestover mot Korint. Sistnevnte fortsetter videre både til Tripoli og Patras.
Stor-Athen er delt inn i 54 kommuner, hvorav den største er Dimos Athinaion, med knapt 1 million innbyggere. Den nest største er havnebyen Pireus. Hver av kommunene har en valgt rådsforsamling og en borgermester.
Type nummerering
- gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
