Guvernør

En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet. Ordet kommer fra latin gubernare, «å styre», og det var først i bruk i de romerske provinsene. Ordet har også blitt brukt som betegnelse for andre embeter/verv av denne typen i ettertiden, både som offisiell tittel (eller del av en tittel) og som en generell betegnelse i allmennspråket.

Betegnelsen generalguvernør har noen ganger blitt brukt, ofte om en guvernør som styrer et større område med flere guvernører under seg, eller som en militær tittel. En stedfortredende guvernør kalles viseguvernør. Noen ganger kalles stillingen deskriptivt militærguvernør. Det finnes en rekke lignende stillinger, slik som visekonge (som oftest innehatt av kongelige personer), sysselmann, lensmann (lensmottager), amtmann, fylkesmann og lignende.

Canada

Utdypende artikkel: Canadas generalguvernør

Canada har en generalguvernør (Governor General, Gouverneur(e) général(e)), som er den kanadiske monarkens representant. Seksten av landene i Samveldet av nasjoner har felles monark, for tiden kong Charles III, og Canada er ett av dem. Som dronningens visekonge betraktes de facto generalguvernøren som Canadas statssjef. Han/hun er gjennom privilegiebrev fra 1947 øverstkommanderende over Canadas militære styrker i dronningens navn.

Ettersom Canada er et konstitusjonelt monarki, er generalguvernørens oppgaver først og fremst seremonielle, og den reelle politiske makta ligger i parlamentet. Offisielt utnevnes generalguvernøren av dronningen, men dette er likevel alltid den personen som blir foreslått av den kanadiske regjeringen.

De kanadiske provinsene (Alberta, Britisk Columbia, Manitoba, New Brunswick, Newfoundland og Labrador, Nova Scotia, Ontario, Prince Edward Island, Quebec og Saskatchewan) har hver sin viseguvernør (lieutenant governor / lieutenant-gouverneur(e)) som statsoverhodets stedlige representant. Disse utpekes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Tilsvarende embete i territoriene (Nordvestterritoriene, Nunavut og Yukon) har tittelen kommisjonær (commissioner).

Cuba

Se Guvernør (Cuba).

Mexico

I Mexicos forente stater er guvernør (gobernador) tittelen for overhodet for hver av de 31 delstatene. Guvernørene velges ved direkte valg for en periode på seks år.

Nederland

I Nederlandske provinsen Limburg heter Kongens kommissær semi-offisielt guvernør.

Norge

Det norske embetet «statsforvalter» heter «County Governor» på engelsk.

Tyrkia

I Tyrkia finnes det egne guvernører, for hver av de 81 provinsene i landet. Guvernørene velges slik at innenriksminister anbefaler og dette godkjennes av presidenten.

USA

Guvernør

I USA er guvernøren øverste valgte leder av den utøvende makt i hver av de femti delstatene og i de oversjøiske territoriene (Amerikansk Samoa, Guam, Nordmarianene, Puerto Rico og De amerikanske Jomfruøyer). Vedkommende er ikke direkte underlagt de føderale myndighetene, men er det politiske og seremonielle overhodet for området.

USA er i prinsippet ei sammenslutning av uavhengige stater. Den føderale regjeringa har bare myndighet på klart definerte områder, og delstatene er suverene på alle andre felt. Lovverket varierer en god del fra stat til stat, og det er derfor også variasjoner i hvilken myndighet guvernøren har og hvordan denne kan utøves.

Som leder av delstatens (eller territoriets) regjering vil guvernøren ha innflytelse på økonomi, lovgivning og embetsutnevnelser. Hvor sterk innflytelsen er, vil avhenge både av lokalt lovverk og av forholdet til deltatsforsamlinga. Guvernøren er øverstkommanderende for Nasjonalgarden (dersom denne ikke er satt under føderal kontroll), og kan i visse sammenhenger benåde eller redusere straff for straffedømte.

Alle guvernørene kan legge ned veto mot lover vedtatt av delstatsforsamlinga. I Alabama, Kentucky og Tennessee kan vetoet overstyres ved ny beslutning med simpelt flertall. I de øvrige statene kreves det enten to tredelers eller tre femdelers flertall for å overstyre et veto. I alle statene unntatt Oregon, Massachusetts, Alaska og Wisconsin kan guvernøren utpeke et midlertidig medlem av USAs senat, dersom et sete blir ledig.

Som «statsoverhode» har guvernøren også seremonielle plikter.

Alle de 55 guvernørene er folkevalgte for en periode på fire år, unntatt i New Hampshire og Vermont, der perioden er to år. Valg skjer alltid på første tirsdag etter første mandag i november (altså mellom 2. og 8. november), bortsett fra i Louisiana, men årssyklusen varierer:

New Hampshire og Vermont har valg i like årstall
Ti guvernører velges samtidig med USAs president, altså i år delelig med fire (2000, 2004, 2008, 2012 osv.): Delaware, Indiana, Missouri, Montana, Nord-Carolina, Nord-Dakota, Utah, Vest-Virginia, Washington og Puerto Rico
34 guvernører velges i øvrige like årstall (2002, 2006, 2010 osv.): Alabama, Alaska, Arizona, Arkansas, California, Colorado, Connecticut, Florida, Georgia, Hawaii, Idaho, Illinois, Iowa, Kansas, Maine, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Nebraska, Nevada, New Mexico, New York, Ohio, Oklahoma, Oregon, Pennsylvania, Rhode Island, Sør-Carolina, Sør-Dakota, Tennessee, Texas, Wisconsin og Wyoming
Tre stater har valg i år før presidentvalg-året (2003, 2007, 2011 osv.): Kentucky, Louisiana og Mississippi
To stater har valg i år etter presidentvalg-året (2001, 2005, 2009 osv.): New Jersey og Virginia

Kartet til høyre viser hvilke regler som gjelder for gjenvalg i de enkelte statene.

Viseguvernør

Måten viseguvernøren (lieutenant governor) velges på, finnes også i ulike varianter:

Seks stater har faktisk ikke dette vervet: Arizona, Maine, New Hampshire, Oregon, Vest-Virginia og Wyoming.
18 stater har separat valg til guvernør og viseguvernør, slik at disse godt kan være fra ulike partier: Alabama, Arkansas, California, Delaware, Georgia, Idaho, Louisiana, Mississippi, Missouri, Nevada, Nord-Carolina, Oklahoma, Rhode Island, Sør-Carolina, Texas, Vermont, Virgina og Washington.
I 22 stater velges de to som et par (på samme vis som presidenten og visepresidenten i USA): Colorado, Connecticut, Florida, Hawaii, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Montana, Nebraska, New Jersey, New Mexico, New York, Nord-Dakota, Ohio, Sør-Dakota, Utah og Wisconsin.
I Alaska, Illinois og Pennsylvania velges de to også som par, men det er ikke slik at guvernørkandidaten velger sin visekandidat. De to utpekes på grunnlag av resultater i primærvalga.
I Tennessee velger delstatssenatet viseguvernøren.

Tidligere bruk av guvernørtittelen

Guvernørtittelen var også i bruk før USA blei en selvstendig stat. Guvernørene representerte da (den britiske) monarken og hadde den utøvende makt på vegne av denne. Til tider ble de valgt av de lovgivende koloniforsamlingene, men i åra opp mot revolusjonskrigen var det vanlig med direkte utnevnelse.

Før de ble medlemsstater i USA, hadde mange områder status som territorier administrert av den føderale regjeringa. I disse var det da guvernører utpekt av presidenten og godkjent av Senatet. Dette var også lenge tilfelle for guvernørene i de oversjøiske territoriene.