Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge

Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge fant sted 12. og 13. november 1905. De stemmeberettigede – kun menn som var 25 år eller eldre – skulle svare ja eller nei på spørsmålet om man var «enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge?».

Prins Carl av Danmark ble valgt som norsk monark etter folkeavstemninga i november 1905. Han tok kongenavnet Haakon VII

Fra et valglokale i Trondheim under folkeavstemningen.

Foto: Erik Olsen/NTNU Universitetsbiblioteket

Valget stod reelt mellom republikk og monarki, men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til prins Carl.^[1] Velgerne var under svært sterkt press fra den nyvalgte norske regjeringen i den unge norske staten, som nettopp hadde oppløst personalunionen med Sverige. Regjeringen sa at den ville gå av om det ikke ble et ja til prins Carl. Landet ville dermed ha blitt ført ut i en konstitusjonell krise om det hadde blitt et nei til prins Carl.

Taktisk monarki

Stemmesedler fra folkeavstemninga om monarki i november 1905. Ordet «ja» er satt med en lysere, rundere og åpnere skrifttype, «nei» med en litt mindre og tettere.

Foto: Fra utstilling i Nasjonalbiblioteket i Oslo

Statsminister Christian Michelsen var selv republikaner, men både han og andre kjente tilhengere av republikken, som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen, kjempet likevel for monarki. Dette hadde politiske og taktiske årsaker; man ønsket lavt konfliktnivå innenlands, og et godt forhold til andre europeiske stater. I 1905 var det bare to republikker i Europa – Frankrike og Sveits – og europeiske konger og statsledere fryktet at Norge etter unionsoppløsningen også ville bli en republikk, og dermed et forbilde for radikale krefter i andre land. Man ønsket altså å ufarliggjøre den norske utenrikspolitikken overfor de europeiske stormaktene. Ønsket om monarki hadde også dynastiske årsaker; med prins Carl fikk man en konge som hadde tette bånd til kongehusene i Danmark, Sverige og Storbritannia. Regjeringen ønsket i utgangspunktet ingen folkeavstemning, men ville innføre fortsatt monarki uten debatt. Grunnen til at det ble folkeavstemning var krav fra både norske republikanere og fra prins Carl selv, som ønsket bekreftelse på at han var ønsket av folket. Regjeringen gav etter, men gjorde det klart at den ville gå av dersom resultatet ble nei.^[1]

Avstemningsresultatet

For Norge som helhet var det et overveldende flertall for monarki: 259 563 (78,9 %) stemte ja og 69 264 (21,1%) stemte nei. Det var 75,3 % fremmøte. Rundt i landet var det imidlertid store variasjoner, av fylkene var Vestfold klart mest rojalistisk med 93,4% ja, mens nabofylket Telemark var minst med 58,9% ja (såvidt lavere enn Vest-Agder med 59,6% ja).^[1]

Fylkesresultat

Norge var i 1905 inndelt i amt, kjøpstedene (byene) lå administrativt ikke under amtet og var egne valgkretser. Stemmetallene er følgelig summen av stemmer i amtene (landdistrikt) og kjøpsteder (byer) i de senere fylker de geografisk sogner til.

FNr	Fylke	Stemmeberettigede	Avgitte stemmer	Godkjente stemmer	Ja	Nei	%Ja	%Nei
01	Østfold	25281	21003	20896	18404	2492	88.1 %	11.9 %
02	Akershus	23684	19413	19294	16577	2717	85.9 %	14.1 %
03	Oslo	39927	30069	29987	24027	5960	80.1 %	19.9 %
04	Hedmark	25034	20122	19928	15314	4614	76.8 %	23.2 %
05	Oppland	23779	19321	19196	16947	2249	88.3 %	11.7 %
06	Buskerud	22912	18655	18511	16478	2033	89.0 %	11.0 %
07	Vestfold	20829	15914	15799	14755	1044	93.4 %	6.6 %
08	Telemark	19886	15502	15385	9058	6327	58.9 %	41.1 %
09	Aust-Agder	15909	10594	10536	8016	2520	76.1 %	23.9 %
10	Vest-Agder	15964	11774	11704	6975	4729	59.6 %	40.4 %
11	Rogaland	24391	18695	18564	14766	3798	79.5 %	20.5 %
12	Hordaland	27296	21052	20903	16264	4639	77.8 %	22.2 %
13	Bergen	13372	10660	10574	7418	3156	70.2 %	29.8 %
14	Sogn og Fjordane	18278	14448	14315	11507	2808	80.4 %	19.6 %
15	Møre og Romsdal	28497	20980	20846	16600	4246	79.6 %	20.4 %
16	Sør-Trøndelag	27666	19566	19438	14346	5092	73.8 %	26.2 %
17	Nord-Trøndelag	17165	11615	11514	7283	4231	63.3 %	36.7 %
18	Nordland	29117	18974	18817	15587	3230	82.8 %	17.2 %
19	Troms	14570	9045	8888	6396	2492	72.0 %	28.0 %
20	Finnmark	6191	3828	3732	2845	887	76.2 %	23.8 %
00	Norge	439748	331230	328827	259563	69264	78.9 %	21.1 %

Byer og landkommuner

I de fleste byene var det store flertall positive til kongevalget, spesielt rundt Oslofjorden hvor mange byer hadde opp mot 95% ja. I noen få byer var det riktignok stemning for republikk, hvorav to hadde knappe ja-flertall og to hadde nei-flertall. Også landkommunene hadde til dels stor overvekt til støtte for kongevalget, i flere av amtene var det ja-flertall i samtlige landkommuner. Det var imidlertid nei-flertall i 52 av landets 437 landkommuner, hvorav enkelte større områder som deler av Nord-Østerdalen og tilgrensende kommuner i Sør-Trøndelag, indre Telemark og Agder, deler av Hardanger og Voss, Indre Nordmøre, Innherred og Helgeland, i tillegg til noen enkeltkommuner i andre deler av landet.

I Østfold hadde alle fire byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Akershus hadde Drøbak (94,8%) og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

Oslo (Kristiania) hadde solid ja-flertall (80,1% ja).

I Hedmark hadde begge byene og et stort flertall av landkommunene ja-flertall. Det var nei-flertall i Stor-Elvdal (51,1% nei), Sollia (63,6%), Rendalen (50,2%) og Tolga (57,9%).

I Oppland hadde begge byene og nesten alle landkommunene ja-flertall, unntaket var Lom (51,8% nei).

I Buskerud hadde alle tre byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Vestfold hadde alle tre byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Telemark hadde alle tre byer til dels solide ja-flertall, men i Skien holdt det med knapp margin (47,2% nei). Som eneste fylke i landet var det størst nei-oppslutning i et flertall landkommuner. Det var riktignok ja-flertall i Grenland og midtre deler av fylket, men til dels solide nei-flertall i indre deler. Disse var: Solum (51,5% nei), Bø (67,9%), Tinn (72,6%), Gransherad (61,5%), Jondalen (81,8%), Seljord (66,3%), Kviteseid (69,1%), Nissedal (74,9%), Fyresdal (59,7%), Mo (51,1%) Lårdal (57,1%), Vinje (75,2%) og Rauland (83,6%). Dette gjorde at fylket hadde landets høyeste nei-oppslutning (41,1% nei).

I Aust-Agder var det solide ja-flertall i alle tre byer og i landkommunene ved kysten. I indre deler av fylket var det like stemmetall eller nei-flertall: Birkenes (50,0%/50,0%), Evje (67,7% nei), Bygland (86,8%) og Valle (70,3%).

I Vest-Agder manglet det bare 11 nei-stemmer for flertall i Kristiansand (49,7% nei), mens Flekkefjord hadde solid ja-flertall. De fleste landkommuner hadde ja-flertall, men følgende hadde nei-flertall: Tveit (80,5% nei), Øvrebø (82,7%), Søgne (59,1%), Bjelland (94,7%), Nord-Audnedal (50,2%), Hægebostad (69,2%), Fjotland (61,0%) og Sirdal (54,4%). Dette gjorde at fylket hadde landets nest høyeste nei-oppslutning (40,4% nei), byen (Kristiansand) med tredje størst nei-andel og landkommunen (Bjelland) med høyest andel motstand mot monarkiet.

I Rogaland hadde begge byene og nesten alle landkommunene ja-flertall, unntaket var Helleland (63,4% nei).

I Hordaland hadde et stort flertall av landkommunene ja-flertall, og i Herdla var det kun én nei-stemme (99,8% ja) som med unntak av to kommuner i Nord-Norge var landets største ja-flertall. I deler av Hardanger og Voss hadde følgende nei-flertall: Ulvik (63,6%), Vikør (56,0%), Evanger (56,2%) og Vossestrand (56,3%).

Bergen (som eget fylke) hadde stort ja-flertall (70,1% ja).

I Sogn og Fjordane hadde samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Møre og Romsdal hadde alle tre byer og de fleste landkommuner til dels solide ja-flertall. Unntakene var på Indre Nordmøre: Øksendal (64,6% nei), Surnadal (65,7%) og Rindal (54,9%).

I Sør-Trøndelag hadde Trondhjem stort ja-flertall (71,3% ja) og 20 av landkommunene ja-flertall, unntakene var Holtålen (56,5% nei) og Røros (72,5%). Det blir forøvrig hevdet at kong Haakon bet seg merke i sistnevnte og aldri besøkte Bergstaden.

I Nord-Trøndelag hadde Levanger stort ja-flertall (77,4% ja) og de fleste landkommuner ja-flertall, unntakene var i radikale venstrebastioner på Innherred: Verdal (53,4% nei), Sparbu (73,5%), Beitstad (66,7%), Stod (65,3%), Snåsa (51,8%), samt Overhalla (51,2%). Dette gjorde at fylket hadde landets tredje høyeste nei-oppslutning (36,7% nei).

I Nordland støttet Bodø kongevalget (87,2% ja), mens Narvik var en av to byer i landet som gikk imot dette (56,9% nei). De fleste landkommuner hadde til dels solide ja-flertall, og Tysfjord var en av to kommuner med kun ja-stemmer. Unntakene lå på Helgeland: Bindal (67,0% nei), Vefsn (63,0%), Hattfjelldal (85,1%) og Mo i Rana (74,1%).

I Troms hadde Tromsø ja-flertall (68,2%), så også de fleste av landkommunene, unntakene var Lyngen (50,2% nei) og Karlsøy (82,9%).

I Finnmark hadde de tre byene svært varierende syn på kongevalget, mest positive var de i Hammerfest (63,9% ja), temmelig delt i Vadsø (52,2% ja) og med den høyeste nei-andel i noen by i landet i Vardø (57,1%). Samtlige landkommuner hadde ja-flertall, og Kautokeino var en av to kommuner med kun ja-stemmer.

Sammendrag

FNr	Fylke	Byer		Landkommuner
		Ja	Nei	Ja	Nei
01	Østfold	4	0	22	0
02	Akershus	1	0	23	0
03	Oslo	1	0	-	-
04	Hedmark	2	0	21	4
05	Oppland	2	0	26	1
06	Buskerud	3	0	21	0
07	Vestfold	4	0	20	0
08	Telemark	4	0	12	13
09	Aust-Agder	3	0	16	4
10	Vest-Agder	2	0	11	8
11	Rogaland	2	0	26	1
12	Hordaland	-	-	29	4
13	Bergen	1	0	-	-
14	Sogn og Fjordane	-	-	28	0
15	Møre og Romsdal	3	0	32	3
16	Sør-Trøndelag	1	0	20	2
17	Nord-Trøndelag	1	0	17	6
18	Nordland	1	1	36	4
19	Troms	1	0	11	2
20	Finnmark	2	1	14	0
00	Norge	38	2	385	52

Se også

• Unionsoppløsningen
• Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige

Referanser

1. Norgeshistorie.no, Bjørn Arne Steine: «Folkeavstemningen om monarki i 1905». Hentet 21. des. 2016.

Eksterne lenker

• (no) Kongehuset.no om Kongevalget
• (no) Statistisk sentralbyrå: Folkeavstemninger Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke.
• (no) Stortinget – Folkeavstemning
• (no) Odd Gunnar Skagestad: Til minne om en folkeavstemning Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata