landskapet langs og omkring Hardangerfjorden From Wikipedia, the free encyclopedia
Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Vestland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).
Distriktet omfatter de fire kommunene Kvam, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang, med et samlet areal på 6 303 km²[1] og 22 860 innbyggere[2]. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. De sørlige delene av Voss herad, tidligere Granvin herad, hører også naturlig med i Hardanger, både geografisk og historisk sett. Det er også vanlig å medta deler av Kvinnherad kommune. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.
Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.
Harðangr var det norrøne ordet for hungersnød, og Snorre tolket da navnet Hardanger slik at det hadde vært stedet for en stor hungersnød, «og då fekk fjorden der kongane tidast satt, namnet Hardanger». Mer rimelig er det at stedet er oppkalt etter hǫrðar (hordene som Hordaland har navn etter, slik Rogaland har navn etter rygene) og angr (fjord), og betyr «hordenes fjord».[3] Men Oddvar Nes skriver at Hardanger på den tiden ikke ble regnet som del av Hordaland, og at «hordenes fjord» ikke er en tilfredsstillende forklaring. Per Hovda har foreslått av navnet betyr «Hard-fjorden», fjorden med vanskelige værforhold, og sopprinnelig siktet til Granvinsfjorden.[4] I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble angr brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger og Mauranger, og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. Angr kan være relatert til norrønt ǫngr som betyr «trang» eller «smal».[5][6][7]
Folk fra Hardanger kalles for hardinger (uttales uten d) og snakker hardangermål, som hører til gruppen sørvestlandsk a-mål som også snakkes i resten av Hordaland, i Sogn og i Rogaland. Hardangerbunad, Hardangerbåt, Hardingfele, Hardangersøm og Hardangerbestikk kommer fra distriktet.
Hardanger er inndelt i 5 kommuner:
| Nummer[8] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[9] | Areal[10] | Målform[11] | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4618 |  |
 |
Ullensvang | Odda | 11 017 | 3 261,48 | Nynorsk | Roald Aga Haug | Ap |
| 4619 |  |
 |
Eidfjord | Eidfjord | 968 | 1 491,47 | Nynorsk | Anders Vatle | Sp |
| 4620 |  |
 |
Ulvik | Ulvik | 1 089 | 720,83 | Nynorsk | Hans Petter Thorbjørnsen | Ap |
| 4621 |  |
 |
Voss | Voss | 16 471 | 2 041,97 | Nynorsk | Hans-Erik Ringkjøb | Ap |
| 4622 |  |
 |
Kvam | Norheimsund | 8 496 | 616,47 | Nynorsk | Torgeir Næss | Ap |
I 1838 ble Hardanger inndelt i kommunene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Strandebarm og Røldal. I 1864 ble Jondal kommune utskilt fra Strandebarm. I 1891 ble Eidfjord og Granvin kommuner utskilt fra Ulvik. I 1901 ble Varaldsøy kommune utskilt fra Strandebarm. I 1911 endret Vikør kommune navn til Kvam. I 1913 ble Odda og Kinsarvik kommuner utskilt fra Ullensvang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1964 ble Granvin utvidet med en liten del av Kinsarvik, mens resten av Kinsarvik, Eidfjord og en liten del av Kvam ble innlemmet i Ullensvang kommune. Strandebarm og deler av Varaldsøy kommuner ble innlemmet i Kvam. Resten av Varaldsøy kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune, og Røldal ble innlemmet i Odda kommune. I 1977 ble Eidfjord utskilt fra Ullensvang kommune.
I 2020 ble Odda og Jondal slått sammen med Ullensvang. Granvin ble innlemmet i Voss kommune.
Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Senteret har fått navnet Kabuso. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.
Ulike deler av Hardanger dekkes av lokalavisene Hardanger Folkeblad (utkommer i Odda), Hordaland (utkommer på Voss) og Hordaland Folkeblad (utkommer i Norheimsund). I tillegg har regionavisen Bergens Tidende (utkommer i Bergen) en viss dekning av området.
Odda sjukehus i Odda er et somatisk lokalsykehus for kommunene på sørsiden av Hardangerfjorden (Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang). Kommunene på nordsiden av fjorden (Granvin, Kvam og Ulvik) hører under Voss sjukehus på Vossevangen.
I Hardanger er det fem videregående skoler. Det er Odda vidaregåande skule i Odda, Hjeltnes vidaregåande skule (tidligere Hjeltnes gartnerskole) i Ulvik, Øystese gymnas i Øystese, og Norheimsund vidaregåande skule og Framnes kristne vidaregåande skule (privat) i Norheimsund. Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund fungerer dels som attføringssenter for vanskeligstilt ungdom. Hardanger Folkehøgskule ligger i Lofthus i Ullensvang.
Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger og følger Hardangerbrua over Eidfjorden fra Bu til Vallavik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. Den møter Riksvei 13 på Bu.
I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.
Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Granvin er del av nasjonal turistvei Hardanger sammen med en delstrekning Jondal – Utne på 550 og strekningen Låtefossen – Kinsarvik langs 
.[13]
Nasjonal turistvei Hardangervidda er den 67 km lange strekningen mellom Haugastøl og Eidfjord.[14] I Granvin er den tilknyttet Nasjonal turistvei Hardanger.
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hardanger og Voss i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[15]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eidfjord | 466 | 547 | 879 | 861 | 1 207 | 962 |
| Granvin | 796 | 943 | 1 403 | 1 292 | 1 234 | 1 046 |
| Jondal | 625 | 676 | 1 122 | 1 590 | 1 402 | 1 117 |
| Kvam | 2 507 | 2 929 | 4 558 | 5 977 | 7 952 | 8 511 |
| Odda | 1 878 | 2 227 | 3 869 | 3 633 | 9 522 | 7 572 |
| Ullensvang | 1 481 | 1 739 | 2 796 | 2 739 | 3 839 | 3 575 |
| Ulvik | 817 | 969 | 1 435 | 1 561 | 1 550 | 1 201 |
| Voss | 5 617 | 6 743 | 9 127 | 11 484 | 12 412 | 13 755 |
| Hardanger og Voss | 14 187 | 16 773 | 25 189 | 29 137 | 39 118 | 37 739 |
Tettsteder i Hardanger, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[16]
Odda fikk bystatus av kommunen i 2004.
Hardanger var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[17] Hardanger valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Hardanger bestod av herredene Strandebarm, Varaldsøy, Røldal, Ullensvang, Kinsarvik fra 1915, Odda fra 1915, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Vikør/Kvam og Jondal med rundt 19 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[18][19]
| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Lensmann Hans Larsen Saakvitne, Ulvik | Venstre | Gårdbruker Torstein Olsson Hus, Ullensvang |
| 1910–1912 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Vikør | Venstre | Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang |
| 1913–1915 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam | Venstre | Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang |
| 1916–1918 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam | Venstre | Gårdbruker G. J. Midnes, Ullensvang |
| 1919–1921 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam | Venstre | Gårdbruker G. J. Midnes, Kinsarvik |
.png)
Hardingmålet hører sammen med vossamål og sognamål til de indre sørvestlandske dialektene. Dialekter i Hardanger ligger nær vossamål og det er gradvis overgang mellom de forskjellige bygdene. En del av de indre hardangerbygdene har samme bøyningsmønster for eksempel for svake hunkjønnsord som viso (visa) og visona. Førstperson flertall heter me både i Hardanger og Voss, mens avhengig form (objektsform) heter aoko i store deler av Hardanger og åss i Voss.[25][26]
Blomstringen i Hardanger har tiltrukket turister fra hele Verden i over hundre år. Mange turistskip, turistbusser og turister på egen hånd har besøkt Hardanger i mange år for å oppleve tusenvis av frukttrær som blomstrer mens snøen ennå ligger på fjellene.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
