Remove ads
«Tyssedal» har flere betydninger.
Tyssedal er et tettsted i Ullensvang kommune i Vestland. Tettstedet har 587[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger 6 km nord for Odda sentrum ved riksveg 13 mot Brimnes. Tyssedal ligger mellom fjord og fjell, på østsiden av Sørfjorden i Hardanger, og ved foten av Hardangervidda. Tyssedal er et typisk ensidig industristed. Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.
| Tyssedal | |||
|---|---|---|---|
 Tyssedal sett fra Lilletopp | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Ullensvang | ||
| Postnummer | 5770 Tyssedal | ||
| Areal | 0,61 km² | ||
| Befolkning | 587[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 962,3 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 37 meter | ||
 Tyssedal 60°07′03″N 6°33′34″Ø | |||
Dialekten i Tyssedal er sterkt preget av østnorske dialekter, særlig østfolddialekten. Dette skyldes den store innvandringen på begynnelsen av 1900- tallet. Språket som snakkes her er vesentlig forskjellig fra resten av Odda-området. Forskjellene har blitt noe utvannet de siste 50 åra.[2]
Remove ads
A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk
Industrien kom i Tyssedal og Odda på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av tilgang til billig elektrisk kraft. A/S Tyssefaldene ble stiftet 20. april 1906, og Sam Eyde ble første generaldirektør. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i Tyssedal med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet 24. august 1910. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november 1911 kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912-13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagt 25. april 1913. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nordøst for Arendal.
A/S Tysso Legeringsverk
A/S Tysso Legeringverk ble opprettet 1911-12. Første prosjekt var bygging av en smelteovn for sinkmalm, deretter forsøk med ferrokrom og ferrosilisium. Driften tok slutt i 1919 og anlegget ble leid ut til A/A Elektrotermisk for å produsere ferromangan fra russiske gruver. Selskapet gikk konkurs i 1925. Fra 1924-27 drev Det Norske Zinkkompani prøvedrift med sinksmelting på legeringsverket.
«Nitriden» - DNN Tyssedal
Sam Eyde og hans konsern stiftet sammen med det franske selskapet Pechiney Det Norske Nitridaktieselskap på den konstituerende generalforsamlingen den 20. august 1912. Eyde-konsernet trakk seg raskt ut, og franskmennene fikk hånd om 90% av aksjene. DNN fikk en god kraftavtale med eieren av Tyssefaldene, Ragnvald Blakstad, som satt med et stort kraftoverskudd etter det mislykkete forsøket med jernverksdrift. Fabrikken ble reist på rekordtid, 9 måneder. Ovnshus, ovner og jernkonstruksjoner ble overtatt fra et nedlagt Pechineyanlegg i USA. Maskinparken ble kjøpt brukt fra et mekanisk verksted i Oslo. DNN startet aluminiumsproduksjon i Tyssedal i desember 1916. I 1923 ble det sluttet en avtale mellom Pechiney og British Aluminium Company (Baco) og Aluminium Company of America (Alcoa) om å fordele aksjene i selskapet på 1/3 hver. I 1927 nådde fabrikken produksjonstoppen. Den økonomiske verdenskrisen rammet fabrikken hardt fram til midten av 1930-tallet. Som landets største produsent av aluminium nådde fabrikken i 1939 sin høyeste årsproduksjon med 15042 tonn, halvparten av landets samlede produksjon. Etter krigen gjennomgikk fabrikken en prosessomlegging fra blokkanodeovner til Søderbergovner. Fabrikken ble også utvidet med en anodemassefabrikk, og ovnhuset ble utvidet i forbindelse med utbygging av Mågelivassdraget. Pechiney solgte seg ut fabrikken i 1958 og Alcan og Baco fikk 50% hver. Filmen Hvem eier Tyssedal? fra 1975 handler om arbeidernes kamp mot nedleggelse av hjørnesteinsbedriften. Nitriden ble hjemkjøpt av staten i 1976. Aluminiumsverket i Tyssedal var i drift til 1981. Et enstemmig Storting vedtok den 21. mai 1981 St.prp. nr 123 «Modernisering av aluminiumsverket i Tyssedal». Etter en lengre debatt i Stortinget vedtok man i 1983 at aluminiumsverket skulle erstattes av et ilmenittsmelteverk.[trenger referanse]
K/S Ilmenittsmelteverket A/S, Tinfos Titan & Iron, Eramet Titan & Iron og TiZir
K/S Ilmenittsmelteverket A/S startet driften i 1986. To år senere kjøpte Tinfos Titan & Iron smelteverket fra staten. I 2005 ble kapasiteten økt, og i 2008 ble verket solgt til franskeide Eramet SA. Eramet Titan & Iron solgte halvparten av bedriften til det australske gruveselskapet Mineral Deposits Limited i 2011. Ilmenittsmelteverket eies i dag av det London-baserte selskapet TiZir Limited, som er et 50/50 fellesforetak bestående av Mineral Deposits Limited og Eramet SA. TiZir er nå i gang med å planlegge utvidelser av fabrikken. Utvidelsen vil kreve mer råstoff enn den ilmenitten man får fra Hauge i Dalane og selskapet er nå i ferd med å utvinne råstoff fra Grande Côte, Senegal.[trenger referanse]
Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er i dag ett av fem i verden, og det eneste i Europa. Smelteverket produserer slagg med et høyt innhold av titandioksid, som senere kan videreforedles og brukes som hvitt pigment i maling, plastprodukter, papir, keramikk og hygieneprodukter som tannkrem.
Bare 6% av verdensproduksjonen av ilmenitt videreforedles til metallisk titan.[3]
Det andre produktet er råjern med høy renhet. Dette videreforedles og brukes i vindmølledeler, bildeler, maskindeler og verktøy.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads