japansk Formel 1-fører From Wikipedia, the free encyclopedia
Kamui Kobayashi (japansk: 小林 可夢偉 – Kobayashi Kamui, født 13. september 1986 i Amagasaki, Hyogo, Japan) er en japansk Formel 1-fører som i 2014 kjører for Caterham-teamet. Fra 2010 til 2012 kjørte han for Sauber. Han har tidligere konkurrert i GP2 og vunnet GP2 Asia. Han debuterte i Formel 1 med Toyota i de siste to løpene i 2009, da han erstattet Timo Glock som ble skadet i et krasj i kvalifiseringen for Japans Grand Prix.
Kamui Kobayashi | |||
---|---|---|---|
Født | 13. sep. 1986 (38 år) Amagasaki | ||
Beskjeftigelse | Racerbilfører, Formel 1-fører | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Bil # | 10 (2014) | ||
Konstruktør | Caterham-Renault | ||
Formel 1-karriere | |||
Verdensmester | 0 | ||
Løp | 76 (75 starter) | ||
Seiere | 0 | ||
Pallplasseringer | 1 | ||
Pole positions | 0 | ||
Raskeste runder | 1 | ||
Poeng | 125 | ||
Debut | Brasils Grand Prix 2009 | ||
Siste løp | Abu Dhabis Grand Prix 2014 | ||
Kobayashi ble født i byen Amagasaki, nær Kobe, hvor hans far eier en sushi-restaurant.[1] Han begynte sin motorsportskarrière i 1996, da han var ni år gammel, og i sin første sesong i gokart ble han nummer tre i SL Takarazuka-turneringens kadettklasse. Over de neste syv årene vant Kobayashi fire japanske titler i karting.
I 2004 kom han inn på Toyotas førerakademi og begynte snart sin karrière i formelbil-racing. Hans neste steg var Formel Renault, hvor han konkurrerte i det asiatiske, det tyske, det italienske og det nederlandske mesterskapet og tok to løpsseire i det italienske mesterskapet. Kobayashi fortsatte i Formel Renault-klassen, og vant etter hvert både det italienske og det europeiske mesterskapet med seks seiere i hvert av dem.
I 2006 gikk Kobayashi inn i Formel 3 Euroseries med ASM Formule 3, hvor han konkurrerte mot blant andre Paul di Resta, Giedo van der Garde og Sebastian Vettel. Han tok tre pallplasseringer i sin debutsesong, og kom på åttendeplass i førermesterskapet og først av årets nybegynnere i mesterskapet. Kobayashi startet også i Macaos Grand Prix og Formel 3 Masters på Zandvoort, som begge er årlige Formel 3-løp. Kobayashi startet det sistnevnte løpet i 10. startposisjon og fullførte løpet på 11.-plass, mens han i Macaos Grand Prix startet løpet i pole position og avsluttet på 19.-plass.
I begynnelsen av 2007 ble Kobayashi, sammen med Kohei Hirate, testfører for Toyotas Formel 1-team. Han ble værende i Formel 3 Euroseries i den påfølgende sesongen og hadde en imponerende start på sesongen med to pallplasseringer på de første fire rundene, og i den tiende runden på Magny-Cours tok Kobayashi sin første løpsseier i Formel 3. Kobayashi avsluttet sesongen på fjerdeplass i førermesterskapet.
Etter en vellykket innsats i GP2 Asia tidlig i 2008 vant Kobayashi sitt første GP2-løp allerede i det andre løpet i sesongen. Etter en sterk start fra pole i sprintracet på Circuit de Catalunya avsluttet han løpet på førsteplass. Dette var etter et kontroversielt stykke defensiv kjøring fra hans tidligere lagkamerat i Formel 3 Euroseries, Romain Grosjean, etter en safety car-periode. På slutten av start/mål-langsiden forsøkte Kobayashi en forbikjøring på Grosjean. Men franskmannen flyttet seg mer enn én gang for å forsvare sin posisjon, og tvang Kobayashi til å foreta unnvikende manøvre. Dette resulterte i en gjennomkjøringsstraff for Grosjean, som dermed måtte overlate seieren til Kobayashi. Men Kobayashi kom på poengplass ved bare ytterligere én anledning, og han kom til slutt bare på en sekstendeplass i mesterskapet.
Vinteren 2008 og 2009 fulgte enda en vellykket innsats i GP2 Asia. Kobayashi vant to løp og sikret seg mesterskapet med en runde til overs. Men Kobayashi klarte ikke gjenta sin form i GP2-hovedserien, hvor han igjen avsluttet på sekstendeplass.
16. november 2007 ble det bekreftet at Kobayashi skulle erstatte Franck Montagny som testfører for Toyotas Formel 1-team,[2] og han ble ansatt som lagets test- og reservesjåfør i 2008- og 2009-sesongene.
I Japans Grand Prix 2009 kjørte Kobayashi de to første fritreningsøktene i stedet for Timo Glock, som var syk.[3] Glock ble frisk i tide til å ta del i den tredje fritreningssesjonen og kvalifiseringen, men ble skadet etter et krasj i den siste sesjon av kvalifiseringen og måtte stå over løpet. Toyota spurte FIA om tillatelse til å la Kobayashi kjøre, men dette ble avvist ettersom regelverket sier at en sjåfør må kjøre i minst én av øktene på lørdag for å være kvalifisert å starte.[4]
Kobayashi fikk imidlertid sin Formel 1-debut i Brasils Grand Prix 2009, etter at det ble oppdaget en komplikasjon på Glocks skade som i til å begynne med ikke var funnet.[5] Han kvalifiserte seg til 11. startposisjon i en kaotisk kvalifisering som varte i over to og halv time og som ble rødflagget to ganger på grunn av ulykker på regnvåt bane. Tidlig i løpet, mens han lå på sjetteplass, holdt han i flere runder unna for utfordringen fra Jenson Button, som trengte å avslutte godt for å sikre seg verdensmesterskapet. Kobayashi avsluttet løpet på tiendeplass, og ble senere flyttet opp til niende da Heikki Kovalainen ble straffet. Button beskrev spøkefullt Kobayashi som «absolutt gal, veldig aggressiv».[6] Han kjørte også i Abu Dhabis Grand Prix 2009, ettersom Glocks skade ble vurdert til ikke å ha leget tilstrekkelig.[7] Kobayashi kvalifiserte som nummer 12 og fullførte på sjetteplass, og scoret med det sine første VM-poeng.[8]
Før Toyota besluttet å trekke seg fra Formel 1 ble det forventet at Kobayashi ville få et fulltidssete i Toyota for 2010-sesongen.[9]
Etter at Toyota trakk seg sto Kobayashi foran en usikker framtid, men ble nevnt i lister over sannsynlige førere for de nye teamene som kom inn i Formel 1 i 2010.[10]
Etter uker med spekulasjon ble det 17. desember 2009 bekreftet at skulle kjøre for Sauber-teamet, som Peter Sauber kjøpte tilbake etter at BMW Sauber hadde trukket seg fra F1.[11] Hans lagkamerat var den tidligere testføreren for McLaren, Pedro de la Rosa. Kobayashi kjørte sine første runder i det nye Sauber C29-chassiset i Formel 1s vintertesting den 2. februar 2010.
I Australias Grand Prix førte en frontvingefeil på hans Sauber til at han traff autovernet og ble slengt ut på banen igjen og forårsaket en krasj som i tillegg til han selv også tok ut Nico Hülkenberg og Sébastien Buemi. I neste løp i Malaysia kvalifiserte han på niendeplass, som var hans høyeste kvalifiseringsposisjon til da i Formel 1, men han fikk en motorsvikt tidlig i løpet. I Kina var Kobayashi involvert i en treveis kollisjon med Buemi og Vitantonio Liuzzi på første runde, noe som gjorde ham til den eneste føreren som måtte bryte de fire første løpene. I Tyrkia kom han i mål på tiendeplass og vant sine første poeng for sesongen. I Valencia avsluttet han på syvendeplass ved å passere både Fernando Alonso og Sébastien Buemi på de siste rundene av løpet på ferske dekk, etter å ha kjørt mesteparten av løpet i tredje posisjon på sitt første sett med dekk. Han fulgte opp med sjetteplass på Silverstone, ellevte i Tyskland, niende i Ungarn og åttende i Belgia.
I Italias Grand Prix fikk Kobayashi en girkassesvikt, og i Singapore måtte han bryte etter å ha truffet muren i en sving. Kobayashi fikk ny lagkamerat i Singapore, da Pedro de la Rosa ble byttet ut med Nick Heidfeld. I Japan kvalifiserte Kobayashi som nummer 14 og fullførte løpet på syvendeplass, etter å ha passert flere sjåfører underveis på en meget imponerende måte. Han avsluttet på åttendeplass i Korea og på tiende i Brasil, og endte til slutt sesongen med 32 poeng. I sin gjennomgang av sesongen uttalte den tidligere TV-kommentatoren Murray Walker at Kobayashi er «uten tvil Japans beste Formel 1-fører til nå».[12]
Kobayashi fikk i løpet av sesongen et rykte på seg som en svært dyktig forbikjører, som var i stand til å bremse seg forbi førere som lå flere billengder foran ham. Hans aggressive forbikjøringsstil ble beskrevet av Martin Brundle slik: «Han kommer til det normale bremsepunktet og så tenker han ‘Skal vi se, hvilken var nå bremsepedalen igjen? Å ja, det stemmer, det er den til venstre,’ og han bare seiler forbi folk!»[13] Han kvalifiserte seg godt mot sine mer erfarne lagkamerater, og var bedre enn la Rosa og Heidfeld i kvalifisering 11 ganger mot 8 i løpet av sesongen.
Kobayashi ble i Sauber også i 2011,[14] med ny lagkamerat, Sergio Pérez som kom på andreplass i GP2-mesterskapet i 2010. Kobayashi kom på åttendeplass i sesongåpningen i Australia, men han og Pérez – som kom på syvendeplass – ble diskvalifisert etter løpet på grunn av et teknisk regelbrudd vedrørende bilens bakvinge. Det neste løpet i Malaysia var en ny sterk forestilling fra Kobayashi, og han avsluttet løpet på åttendeplass, senere flyttet opp til syvende etter at Lewis Hamilton fikk en straff. Han kom på tiendeplass i de tre neste løpene, før han kom inn på en karrierebeste femteplass i et hendelsesfylt Monaco Grand Prix. I et ekstremt vått Canadas Grand Prix jobbet Kobayashi seg opp fra 13. til andreplass etter å ha bestemt seg for å ikke skifte til regndekk før løpet ble rødflagget, slik mange andre førere hadde gjort. Dette ga han i praksis et gratis pitstop mens løpet var stoppet. Etter restarten begynte banen å tørke opp, og etter å ha byttet til intermediate-dekk og til slutt slicks, falt Kobayashi nedover på lista. Etter å ha spunnet under passering av en backmarker og også blitt påkjørt bakfra av Nick Heidfeld kom han til slutt i mål på syvendeplass, bare 0,045 sekund bak Felipe Massa, som passerte ham på den siste oppløpssiden.
28. juli 2011 ble det bekjentgjort at Kobayashi ville bli i Sauber også i 2012, sammen med lagkameraten Pérez.[15]
Sesong | Mesterskap | Team | Løp | Seire | Poles | R/runde | Pall | Poeng | Plass |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2003 | Formel Toyota | n/a | 10 | 2 | 4 | ? | ? | 120 | 2. |
2004 | Formel Renault 2,0 Italia | Prema Powerteam | 17 | 2 | 3 | 1 | 3 | 134 | 7. |
Formel Renault 2,0 Tyskland | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 16 | 31. | ||
Formel Renault 2,0 Nederland | ? | ? | ? | ? | ? | 32 | 15. | ||
Formel Renault Asia | Asia Racing Team | 1 | 0 | 0 | ? | 0 | 16 | 31. | |
2005 | Formel Renault 2,0 Eurocup | Prema Powerteam | 16 | 6 | 4 | 4 | 8 | 157 | 1. |
Formel Renault 2,0 Italia | 15 | 6 | 9 | 8 | 11 | 312 | 1. | ||
2006 | Formel 3 Euroseries | ASM Formule 3 | 19 | 0 | 0 | 1 | 3 | 34 | 8. |
Macaos Grand Prix | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | – | 19. | ||
Formel 3 Masters | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | – | 11. | ||
2007 | Formel 3 Euroseries | ASM Formule 3 | 20 | 1 | 1 | 0 | 7 | 59 | 4. |
Macaos Grand Prix | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | – | 13. | ||
Formel 3 Masters | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | – | NC | ||
Formel 1 | Toyota Racing | Testfører | |||||||
2008 | GP2 Asia | DAMS | 10 | 2 | 0 | 0 | 3 | 22 | 6. |
GP2 | 20 | 1 | 0 | 2 | 1 | 10 | 16. | ||
Formel 1 | Toyota Racing | Testfører | |||||||
2008–09 | GP2 Asia | DAMS | 11 | 2 | 2 | 3 | 4 | 56 | 1. |
2009 | GP2 | DAMS | 20 | 0 | 0 | 0 | 1 | 13 | 16. |
Formel 1 | Panasonic Toyota Racing | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3 | 18. | |
2010 | Formel 1 | BMW Sauber | 19 | 0 | 0 | 0 | 0 | 32 | 12. |
2011 | Formel 1 | Sauber F1 Team | 19 | 0 | 0 | 0 | 0 | 30 | 12. |
2012 | Formel 1 | Sauber F1 Team | 20 | 0 | 0 | 1 | 0 | 60 | 12. |
2014 | Formel 1 | Caterham | 16 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 22. |
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
År | Deltaker | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2008 | DAMS | ESP 1. løp 8 |
ESP 2. løp 1 |
TUR 1. løp Ret |
TUR 2. løp 9 |
MON 1. løp Ret |
MON 2. løp 18 |
FRA 1. løp Ret |
FRA 2. løp 9 |
GBR 1. løp Ret |
GBR 2. løp 7 |
GER 1. løp Ret |
GER 2. løp 18 |
HUN 1. løp 11 |
HUN 2. løp 8 |
EUR 1. løp Ret |
EUR 2. løp 6 |
BEL 1. løp 9 |
BEL 2. løp 14 |
ITA 1. løp Ret |
ITA 2. løp 13 |
16. | 10 |
2009 | DAMS | ESP 1. løp 8 |
ESP 2. løp 5 |
MON 1. løp Ret |
MON 2. løp 12 |
TUR 1. løp Ret |
TUR 2. løp NC |
GBR 1. løp Ret |
GBR 2. løp 17 |
GER 1. løp 9 |
GER 2. løp 3 |
HUN 1. løp 13 |
HUN 2. løp 8 |
VAL 1. løp 8 |
VAL 2. løp 11 |
BEL 1. løp 7 |
BEL 2. løp 11 |
ITA 1. løp 17 |
ITA 2. løp 17 |
POR 1. løp 6 |
POR 2. løp 19 |
16. | 13 |
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
År | Deltaker | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2008 | DAMS | DUB1 1. løp 13 |
DUB1 2. løp Ret |
IDN 1. løp Ret |
IDN 2. løp 15 |
MYS 1. løp 5 |
MYS 2. løp 1 |
BHR 1. løp 3 |
BHR 2. løp 1 |
DUB2 1. løp 20 |
DUB2 2. løp 14 |
6. | 22 | ||
2008–09 | DAMS | CHN 1. løp 2 |
CHN 2. løp Ret |
DUB 1. løp 1 |
DUB 2. løp CANC |
BHR1 1. løp 1 |
BHR1 2. løp 6 |
QAT 1. løp 4 |
QAT 2. løp 18 |
MYS 1. løp 2 |
MYS 2. løp 7 |
BHR2 1. løp 4 |
BHR2 2. løp 5 |
1. | 56 |
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
År | Konstruktør | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2009 | Panasonic Toyota Racing |
Toyota TF109 |
Toyota RVX-09 2,4 V8 |
AUS |
MAL |
CHN |
BHR |
ESP |
MON |
TUR |
GBR |
GER |
HUN |
EUR |
BEL |
ITA |
SIN |
JPN PO |
BRA 9 |
ABU 6 |
18. | 3 | |||
2010 | BMW Sauber F1 Team |
Sauber C29 |
Ferrari 056 2,4 V8 |
BHR Ret |
AUS Ret |
MAL Ret |
CHN Ret |
ESP 12 |
MON Ret |
TUR 10 |
CAN Ret |
EUR 7 |
GBR 6 |
GER 11 |
HUN 9 |
BEL 8 |
ITA Ret |
SIN Ret |
JPN 7 |
KOR 8 |
BRA 10 |
ABU 14 |
12. | 32 | |
2011 | Sauber F1 Team |
Sauber C30 |
Ferrari 056 2,4 V8 |
AUS DSQ |
MAL 7 |
CHN 10 |
TUR 10 |
ESP 10 |
MON 5 |
CAN 7 |
EUR 16 |
GBR Ret |
GER 9 |
HUN 11 |
BEL 12 |
ITA Ret |
SIN 14 |
JPN 13 |
KOR 15 |
IND Ret |
ABU 10 |
BRA 9 |
12. | 30 | |
2012 | Sauber F1 Team |
Sauber C31 |
Ferrari 056 2,4 V8 |
AUS 6 |
MAL Ret |
CHN 10 |
BHR 13 |
ESP 5 |
MON Ret |
CAN 9 |
EUR Ret |
GBR 11 |
GER 4 |
HUN 18 |
BEL 13 |
ITA 9 |
SIN 13 |
JPN 3 |
KOR Ret |
IND 14 |
ABU 6 |
USA 14 |
BRA 9 |
12. | 60 |
2014 | Caterham F1 | Caterham CT05 |
Renault Energy F1-2014 1,6 V6 turbo hybrid |
AUS Ret |
MAL 13 |
BHR 15 |
CHN 19 |
ESP Ret |
MON 13 |
CAN Ret |
AUT 16 |
GBR 15 |
GER 16 |
HUN Ret |
BEL |
ITA 17 |
SIN DNS |
JPN 19 |
RUS Ret |
USA |
BRA |
ABU 22 |
22. | 0 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.