norsk poet og skribent From Wikipedia, the free encyclopedia
Inger Hagerup (født 12. april 1905 i Bergen, død 6. februar 1985 i Fredrikstad) var en norsk lyriker og oversetter.[5] Hun debuterte med diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene i 1939.
| Inger Hagerup | |||
|---|---|---|---|
| Født | Inger Johanne Halsør 12. apr. 1905[1]  Bergen | ||
| Død | 6. feb. 1985[2][3] (79 år) Fredrikstad | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, dramatiker | ||
| Ektefelle | Anders Hagerup (1931–)[4] | ||
| Barn | Klaus Hagerup Helge Hagerup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1962) Gyldendals legat (1944) Sarpsborgprisen (1953) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hun ble født Inger Johanne Halsør og giftet seg med lektor Anders Hagerup i Bergen i 1931, og ble kjent under dette etternavn. Begge hadde røtter til Sogn og Fjordane. Familien, med sønnen Helge, flyktet i 1943 til Sverige.
Inger Hagerup er mest kjent som lyriker, men har også utgitt skuespill og hørespill. Hun utgav sin første diktsamling, Jeg gikk meg vill i skogene, i 1939. Hun bodde i Fredrikstad i en vesentlig del av sitt liv.
Hun var en overbevist sosialist, og kalte seg gjerne kommunist.[6] Hun skrev dikt om kong Haakon VII, noe andre radikalere som Arnulf Øverland og Nordahl Grieg også gjorde i krigsårene. Inger Hagerup skrev mye i NKP-avisa Friheten, og var med i redaksjonsrådet til tidsskriftet Kvinnen og Tiden.
Som voksen bodde hun på Haugerud i Oslo. Hun var mor til forfatterne Klaus Hagerup og Helge Hagerup.
Flere av Inger Hagerups dikt er tonesatt, blant annet Våre små søsken med musikk av Tore Magnus Pettersson og Den korsfestede sier med musikk av Finn Kalvik.
Hun fikk et gjennombrudd med diktet «Aust-Vågøy. Mars 1941», der første strofe lyder: «De brente våre gårder/ de drepte våre menn/ la våre hjerter hamre/ det om og om igjen». Diktet har en gjennomgående, slagkraftig rytme som avspeiler raseriet over det fatale, tyske bombeangrepet på Aust-Vågøy i 1941.
Om diktet Den korsfestede sier (1947) «har ho skrive at ho tenkte så verdsleg at ho lét Kristus erkjenne at hans eiga liding ikkje har hjelpt mot nauda i verda.»[7]; diktet er i jeg-form, og nevner eksplisitt Dachau, Buchenwald og Belsen. I kjølvannet av den andre verdenskrigen var det mange intellektuelle som følte at det var umulig å skrive fordi språket ikke strakk til. Litteraturforskeren Unni Langås «leser «Den korsfestede sier» som et uttrykk for at Inger Hagerup formulerer denne krisen, men at hun finner en løsning i det melodramatiske».[8] Diktet ble i 1975 brukt i en markering mot kirken.[9]
Med diktsamlingene Så rart! (1950) Lille Persille (1961) skrev hun seg inn i en tradisjon av nonsensdikt for barn, som også André Bjerke arbeidet med i den samme perioden.
Hagerup har oversatt romanen Fluenes herre fra engelsk til norsk. Selvbiografien i tre deler, Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede? og Ut og søke tjeneste kom i årene 1965, 1966 og 1968. Den behandler barndommen og oppveksten fram til 1931, det året hun giftet seg.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
