dansk skribent From Wikipedia, the free encyclopedia
Karen von Blixen-Finecke (baronesse, døpt Karen Christentze Dinesen, født 17. april 1885, død 7. september 1962) var en dansk dikter, forfatter og historieforteller som også skrev under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som historieforteller og sammenlignet seg med Sjeherasad som i Tusen og en natts eventyr forteller kalifen Shahryar eventyr.
| Karen Blixen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Karen Christentze Dinesen 17. apr. 1885[1][2][3][4]  Rungstedlund[5] Rungsted[4] | ||
| Død | 7. sep. 1962[1][2][3][4] (77 år) Rungstedlund (Danmark) København[4] | ||
| Beskjeftigelse | Novelleforfatter, skribent,[6][7] selvbiograf, lyriker, kunstmaler | ||
| Ektefelle | Bror Frederik von Blixen-Finecke (1914–)[8] | ||
| Far | Wilhelm Dinesen[9] | ||
| Mor | Ingeborg Dinesen[9] | ||
| Søsken | Thomas Dinesen Ellen Dahl | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[10] | ||
| Gravlagt | Rungstedlund | ||
| Språk | Dansk,[11][12][13][14] engelsk,[13][14][15] fransk[13][14][15] | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Kritikerprisen (1957) Tagea Brandts Rejselegat (1939) Ingenio et arti (1950)[16] Holberg-medaljen (1949)[16] De Gyldne Laurbær (1952) (for verk: Babettes gjestebud) | ||
| Pseudonym | Tania Blixen, Isak Dinesen, Pierre Andrézel, Osceola | ||
| Sjanger | Nyromantikken, gotisk litteratur, magisk realisme | ||
| Debuterte | 1905 | ||
| Aktive år | 1905–1959 | ||
| Viktige verk | Den afrikanske farm, Babettes gjestebud | ||
| Nettsted | http://karenblixen.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil; dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil. De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm. Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet.
Karen Blixen ble født på Rungstedlund på Nordsjælland som nest eldste datter av forfatter og kaptein Wilhelm Dinesen og Ingeborg Dinesen født Westenholz. Farens familie, slekten Dinesen, omfattet offiserer og godseiere, mens moren var av borgerlig slekt. Ingen i Karen Blixens familie var adelige, men flere fra hennes familie hadde giftet seg adelig og hadde forbindelser til de danske adelsslektene gjennom ekteskap og vennskap. De levde også som de adelige – med tjenestefolk og uten økonomiske bekymringer.
Karen Blixens farmor, Dagmar Dinesen, og hennes ugifte tante Mary Westenholz flyttet inn i en fløy på Rungstedlund i 1886. Karen Blixens lillesøster Ellen Dinesen (kalt Elle) ble født samme år, storesøsteren Inger Dinesen (kalt Ea) i 1883. I løpet av de neste seks årene vokste søskenflokken med to gutter, Thomas Dinesen og Anders Dinesen.
Karens far begikk selvmord i 1895, da hun var ti år gammel. Hennes mor ble alene med fem barn. Wilhelm Dinesen tok sitt eget liv ved å henge seg i den pensjonatleiligheten i København hvor han bodde, når han som folketingsmedlem var på møter i byen. Wilhelm Dinesen hengte seg etter sigende fordi han hadde gjennomlevd politiske nederlag og fått kjønnssykdommen syfilis som dengang ikke kunne helbredes. Den medførte en lang depresjon og fysisk svekkelse. Karens far var 49 år da han valgte «fridøden» som det ble kalt.
Karen og hennes fire søsken ble oppdratt av sin mor og mormor. Moren begynte å miste livsgleden og fikk et skjær av sørgmodighet over seg. De to brødrene Thomas og Anders var henholdsvis tre og ett år og for små til å huske sin far, mens hun aldri selv glemte tapet.
Hun fikk allikevel en sorgløs og ubekymret oppvekst. Hennes barndom på Rungstedlund ble som andre barns i samme krets: lange reiser til familiens herregårder, egne ridehester og seilbåter i Sundet, en stor stab av tjenestefolk, barnepiker og privatlærerinner. Senere reiste hun til Sveits på et langt opphold. Hun reiste også til Skottland, Norge, Paris og Roma.
Karen manglet aldri noe. Hun fikk kjærlighet fra både sin mor, mormor og tante, og lommepenger hadde hun rikelig av. Hun ble oppmuntret til å tegne, male og uttrykke seg kunstnerisk. Det varte ikke lenge før Karen begynte å fortelle historier og snart skrev hun sitt første skuespill, komedien Hovmod står for fald. Skuespillet ble oppført på Rungstedlund med familie og venner i hovedrollene.
Som attenåring ble Karen Blixen tatt opp i forberedelsesklassen til Kunstakademiets kunstskole for kvinner på Charlottenborg i København. Hun gikk to år på Kunstakademiet. I 1905 ble hun nestformann i Kunsternes Elevforbund der, og ble tatt opp på Kunstakademiets modellskole. Hun benyttet seg ikke av tilbudet. Blixen studerte også malerkunst i Paris hos Simon og Menard, hvis malerskole hun oppsøkte for første gang i 1910.
Som 22-åring debuterte Karen Blixen med fortellingen Eneboerne, som ble trykket i tidsskriftet Tilskueren. Senere samme år utga tidsskriftet Gads danske Magasin fortellingen Pløjeren. Begge fortellinger ble offentliggjort under pseudonymet Osceola.
Karen Blixen var 24 år da hun forelsket seg i sin første store kjærlighet, baron Hans von Blixen-Finecke. Hans var en av tidens mest ettertraktede ungkarer.[trenger referanse] Han var en fremragende rytter og hadde evnen til å føre seg i de beste kretser.[trenger referanse] Karen Blixen var hans tremenning og ferdedes i de samme kretsene. Hans var imidlertid adelig og denne sosiale forskjellen betydde mye. Karen var så ulykkelig forelsket i Hans, at hun en dag overveiet å skyte seg selv i foten slik at hun kunne slippe å bli med resten av familien på ferie og i stedet se ham på et hesteveddeløp.[trenger referanse] Hun skjøt seg ikke i foten og var som femogtyveårig stadig ulykkelig forelsket i Hans. Derfor besluttet hun og hennes søster Inger Dinesen seg for å reise til Paris i 1910. Ved å dra til Paris prøvde hun å glemme Hans og finne en ny kjærlighet.
Den skulle hun finne i Hans' tvillingbror Bror von Blixen-Finecke, som også var baron og oppvokst på herregården Næsbyholm i Skåne. Den 14. januar 1914, samme dag som hun for første gang ankom Britisk Østafrika, giftet hun seg med sin tremenning Bror og ble baronesse Blixen. Det skjedde til familiens store forundring ettersom hun som tenåring hadde hatt et vilt kjærlighetsforhold til Hans. Ekteparet var helt forskjellige i utdannelse og temperament, og Bror var senere utro mot henne. Paret ble separert i 1921 og skilt i 1925.
I perioden 14. januar 1914 til den 14. juli 1931 bodde Karen Blixen i Britisk Øst-Afrika, hvor hun eide og drev en kaffeplantasje. Paret Karen og Bror von Blixen-Finecke flyttet til Afrika, hvor de i begynnelsen av 1914 brukte familiens penger til å etablere Karen Coffee Company Ltd., leide afrikanske arbeidere osv. Om sitt tidlige liv i Afrika skrev Karen Blixen:
Her er omsider et sted, som var i stand til at give den frihed for alle konventioner, her var en ny form for frihed, som jeg indtil da kun havde fundet i drømme.
Farmen M’Bogani var bygget av Åke Sjögren i 1912,[17] og ekteparet Karen og Bror von Blixen-Finecke flyttet inn i 1917. De hadde først bodd fire år på M'Bagathi, som var deres første farm i Afrika.
Familieaksjeselskapet, som kjøpte M’Bogani i 1916, het Karen Coffee Company Ltd. Formannen for bestyrelsen var hennes onkel, Aage Westenholz, som oppkalte selskapet etter sin niese Karen Blixen. Den forstaden til Nairobi hvor hun dyrket kaffe og hadde farmen sin, heter i dag «Karen», og Karen Blixen har i sine senere skrifter erklært at: «Boligdistriktet Karen var opkaldt efter mig.» Byggherren som kjøpte kaffefarmen av familieaksjeselskapet, fortalte hennes biograf Judith Thurman at han hadde planlagt å kalle opp distriktet etter Karen Blixen.
I 1918 møtte hun den engelske storviltjegeren Denys Finch Hatton og etter separasjonen fra Bror utviklet hun et nært vennskap med Denys, som endte med å bli en langvarig kjærlighetsaffære. Denys benyttet Karen Blixens farm som «hjemmebase» fra 1926 til 1931, når han ikke var på en av sine tallrike safarier. Denys' dødelige flystyrt den 14. mai 1931 med sitt biplan De Havilland DH 60 Moth, var en av grunnene til at hun forlot Kenya i august 1931. Av andre grunner kan nevnes den feilslåtte kaffehøsten og den økonomiske depresjonen etter Wall Street-krakket i 1929. Det gjorde at utgiftene til bedriftens jord og produksjon vokste, og Karen Blixen ble tvunget til å oppgi sin høyt elskede farm.
Blant hennes nære venner fra Kenya-tiden var eventyreren Gustav Lous Mohr (1896-1936) fra Oslo. Gjennom ham samt hans bror Fridtjof Lous Mohr (1898-1942) og hans kone Joronn Sitje ble «Kanga farm» drevet like ved fra 1928 til 1939.[18]
Familieaksjeselskapet som eide farmen, solgte den til en byggherre som hadde planer om å stykke ut farmens jord til byggetomter. Karen Blixen vendte tilbake til Danmark, hvor hun bodde resten av sitt liv på Rungstedlund, som hun arvet etter sin mor i 1939. Hun vendte hjem såret på kropp og sjel. Denys' død og hennes egen delvis kurerte syfilis fra ekteskapet med Bror hadde tatt hardt på henne.
Da Blixen kom hjem til Danmark etter 17 år i Kenya, var hun blakk og nesten 50 år gammel. Hun hadde ikke annet valg enn å flytte tilbake til sin mor i barndomshjemmet Rungstedlund, det nåværende Blixen-museum. Hun spurte sin bror hvordan hun skulle komme seg videre i livet. Selv mente hun at hun hadde tre talenter: Hun kunne lage mat, ta seg av sinnssyke og fortelle historier. Han mente hun fikk satse på det siste,[19] og hun begynte da å skrive for alvor.
Som ung hadde hun offentliggjort to noveller i danske tidsskrifter i 1907. Den gang brukte hun pseudonymet «Osceola», som opprinnelig var navnet på en seminolehøvding, muligens inspirert av farens forbindelser med chippewa-indianerne i Wisconsin 1872-73. Etter hvert skrev hun under flere ulike psevdonym: Isak Dinesen ble hennes faste forfatternavn i den engelskspråklige verden. Hun utga én bok under navnet «Pierre Andrézel», og dertil sporadiske tekster under navn som «Osceola» og «Peter Lawless» – som hun brukte til diverse vittighetstegninger i tidsskriftet Klods Hans.[20] «Tania Blixen», som hun kalte seg i Tyskland, må ha vært inspirert av kjælenavnet «Tanne».
Hennes første bok Syv fantastiske fortellinger ble utgitt i USA i 1934 under pseudonymet «Isak Dinesen». Med sin gåtefulle og omfattende symbolisme vant boken stor anerkjennelse. Den kom ut i Storbritannia i september samme år og i Danmark i september 1935. En dansk kritiker skrev i sin anmeldelse: «Som dronningen av Saba skrider Karen Blixen gjennom våre litterære husmenns bukkende geledder.» Hennes fortellerstil og gullalderspråk avvek sterkt fra mellomkrigstidens kulturkritiske stil, orientert mot Freud og Marx. Blixen derimot var inspirert av en langt eldre fortellertradisjon: Bibelen, Homer, Shakespeare og Tusen og en natt.[21]
Hennes andre og mest kjente bok Den afrikanske farm utkom i 1937, og dens suksess befestet hennes ry som forfatterinne. Under den tyske okkupasjonen av Danmark begynte Karen Blixen å skrive den introspektive fortellingen Gengældensens Veje under pseudonymet, «Pierre Andrézel». Boken kom ut i 1944.
Karen Blixen nøt utstrakt respekt blant sine samtidige, som Ernest Hemingway og Truman Capote. I 1959 la hun ut på en tre og en halv måneders rundreise i USA, enda hun var så avkreftet av kuren hun gjennomgikk for syfilis, at hun ikke veide stort over 32 kilo og ble sagt å leve på en diett av sjampanje og østers. Like fullt gjennomførte hun turen, med foredrag og opptredener hver eneste dag på universiteter og i private klubber. Hun kom på amerikansk fjernsyn hvor hun fremstod som klassisk forteller som fremførte en beretning helt uten manuskript. Avmagret til en vakker mumie kan Blixen kalles en performer, lenge før begrepet fantes. Hun ble fotografert av Cecil Beaton, og hun møtte en rekke forfattere – blant andre E.E. Cummings og Pearl S. Buck. Høydepunktet var likevel møtet med Marilyn Monroe og hennes mann Arthur Miller hjemme hos Carson McCullers. Det ikoniske bildet av de to verdenskjendisene Monroe og Blixen sammen - skjønnhetsidealet og den inntørkede sibyllen - kom på forsiden av Life magazine.[22]
Da Hemingway i 1954 mottok nobelprisen, skal han ha sagt:
– Mary Welsh Hemingway[23]
Karen Blixen takket ham i et brev av 1. november 1954:
– Karen Blixen, 1. november 1954[24]
På oppfordring fra Thorkild Bjørnvig og Bjørn Poulsen bidro Karen Blixen med flere artikler til tidsskriftet Heretica, den første av dem var hennes tyske reisereportasje Breve fra et Land i Krig fra 1940, publisert i 1948.
Flere av Karen Blixens fortellinger ble først trykt i amerikanske magasiner og tidsskrifter (spesielt Ladies' Home Journal[25]). Flere av hennes utgivelser i USA ble valgt til Book-of-the-Month, blant andre Seven Gothic Tales, Out of Africa Winter's Tales og Shadows on the Grass.
Umiddelbart etter vielsen med Bror von Blixen-Finecke den 14. januar 1914 ble Karen smittet med syfilis.[26] Hun må tidlig ha erkjent smitten, for allerede samme år henvendte hun seg til en engelsk lege i Nairobi og ble behandlet med kvikksølvtabletter, men frisk ble hun ikke. I brev av 28. mai 1915 skrev hun til moren om sin helsetilstand at hun var svært dårlig med feber og blæresykdom:
– Karen Blixen, den 28. mai 1915[27]
Hun fulgte legens råd og reiste i juni samme år til København. Her oppsøkte hun straks professor i hud- og kjønnssykdommer, Carl Rasch, som ivaretok behandlingen av henne når hun var hjemme de følgende 17 år. Det ble til flere langvarige innleggelser på Rigshospitalet og ambulant behandling, som fortsatte etter Karen Blixens endelige hjemkomst til Danmark den 31. august 1931.
Hennes syfilis medførte helt fra begynnelsen infertilitet (ufrivillig barnløshet). Imidlertid var omfattende undersøkelser ikke i stand til å avsløre tegn til syfilis hos henne før etter 1925. Hennes forfatterskap tyder på at hun ikke led under den mentale degenerasjon av senstadier av syfilis eller av forgiftning på grunn av kvikksølvbehandlingene. Hun opplevde et mildt permanent tap av følelse i benene, som kunne tilskrives hennes kroniske bruk av arsenikkbehandling under oppholdet i Britisk Øst-Afrika.
Fra 1940 til siste halvdel av 1950-årene overtok dr. Mogens Fog den behandlingen som Carl Rasch hadde innledet i forbindelse med hennes fire besøk i Danmark i Afrika-tiden. Hennes medisinske behandling ivaretok overlege, dr. med. Torben Andersen, mens Mogens Fog i visse perioder oftere enn andre foretok undersøkelser, behandlingsindikasjoner og lange konsultasjoner med Karen Blixen. Fog skriver i sin artikkel om Blixens sykdom:
– Professor Mogens Fog
I midten av 1940-årene ble Karen Blixens ryggmargsmerter så markante at hun insisterte på en operasjon. Den fikk hun og i de følgende år var hun ikke plaget av smerter som tidligere. Hennes tilstand ble hurtig forverret i 1950-årene, og i 1955 fikk hun en tredjedel av magesekken fjernet på grunn av et magesår. Det hindret fortsettelsen av forfatterskapet i en periode, hvor hun til gjengjeld deltok i flere radiosendinger.
I sine brev fra Afrika og senere i Danmark spekulerte hun selv over sin sykdoms art og symptomer. Offentlig ga hun syfilis skylden for sin lidelse – en sykdom som rammet helter og diktere, som hennes egen far. Uansett hennes overbevisning om sykdommens art var den et velegnet utgangspunkt for å skape den myte og legende som kjennetegner hennes liv som innsiktsfull kunstner, karismatisk kvinne og baronesse.
Karen Blixen døde den 7. september 1962 på Rungstedlund i en alder av 77 år. Hun veide bare 35 kg pga. magesåroperasjonen. Karen Blixen ble jordfestet den 11. september under den store rødbøken ved foten av Ewalds Høj. Etter hennes ønske ble salme 121 Jeg løfter mine øyne opp til fjellene lest opp.
I Britisk Øst-Afrika hadde Karen Blixen underholdt Denys Finch Hatton med fortellinger fra fjerne land og tidsaldre, og hun betraktet seg selv som «storyteller». Det kan sees i forfatterskapet, som benytter en tradisjonell fortellerstil. Om sin bevisst gammeldagse stil nevnte Karen Blixen i flere intervjuer at hun ønsket å uttrykke en forestilling om mot og skjebne som ikke finnes i moderne tid. Dessuten er Karen Blixens fortellinger og eventyr intellektuelle og intertekstuelle med hensyn til verdenslitteraturen, akkurat som mange av hennes ideer kan spores til romantikken.
Da Karen Blixen først startet sitt forfatterskap i 50-årsalderen, kan hennes fortellingers univers sies å ha vært fullført og veletablert allerede. Gengældelsens Veje er det eneste av Karen Blixens verker som har karakter av introspektiv kriminalroman. Det har Karen Blixen da også – vel å merke etter avsløringen av forfatteren bak pseudonymet Pierre Andrézel – betegnet som sitt forfatterskaps illegitime barn.
Hennes skriftlige arbeider i det meste av 1940- og 1950-årene besto av eventyr innenfor en nyromantisk og gotisk tradisjon, med handling hentet fra tidligere tiders klassesamfunn og gods. Den i ettertid mest berømte av hennes fortellinger er Babettes gjestebud, først publisert i 1950, og utgitt i bokform i 1958 i samlingen Skjebneanekdoter. Babette er en fransk mesterkokke som i årene etter Pariserkommunen i 1871 søker tilflukt som kokkepike for et par pietistiske søstre. Hun vinner i lotteri og bruker gevinsten til å forberede et lukullisk måltid i en nordnorsk bygd. Denne udødelige historien ble filmatisert i 1987 av Gabriel Axel.
Karen Blixen skrev først sine bøker på engelsk og oversatte dem deretter til dansk. Kritikere roser hennes engelsk for dens dyktighet og presisjon.
Som forfatter bevarte hun sitt image som en karismatisk, mystisk, gammel baronesse med et innsiktsfullt tredje øye. Hun har også sarkastisk-selvbevisst uttalt at: «I Danmark siger mine unge forfattervenner, at jeg er tre tusinde år gammel».[28] Hun tilføyde at hun ga Johann Wolfgang von Goethe rett i hans nøkterne betraktning: «Den, som ikke fører sin regnskabsbog over mindst 3000 år, lever fra hånden til munden».[29] Hun etablerte seg også som en inspirerende figur i dansk kultur- og åndsliv.
Karen Blixen var i 1960 et av de tolv stiftende medlemmene av Det Danske Akademi. Fra 1957 var hun korresponderende medlem av det bayerske kunstakademiet, og samme år ble hun æresmedlem av American Academy of Arts and Letters.
Hennes novellesamling Vintereventyr og Gabriel Axels filmatisering av fortellingen Babettes gæstebud ble i 2006 tatt opp i den danske Kulturkanonen.[30][31] Hun var avbildet på den danske 50-kroneseddel fra 1999 til 2009.
Dronning Margrethe II illustrerte i 2002 en utgave av Blixens Syv fantastiske Fortællinger. Illustrasjonene var utvalgt av Frans Lasson blant decoupager som opprinnelig var utarbeidet som del av annen kunstnerisk virksomhet.
Siden Karen Blixen forlot M’Bogani i 1931 bodde tre forskjellige familier der frem til 1963, da den danske stat kjøpte den og ga den til Kenya for å markere Kenyas uavhengighetsdag den 12. desember samme år.[32] Imidlertid var det først i 1985, altså hundreåret for Karen Blixens fødsel, at Kenyas nasjonalmuseum innviet et Karen Blixen Museum i hovedbygningen på hennes farm. I dag er farmen derfor en avdeling under National Museums of Kenya.
Farmen er i dag restaurert og innredet med noen av Karen og Bror von Blixen-Fineckes møbler og malerier, i tillegg til at museet inneholder visse deler av filminteriøret fra filmen Mitt Afrika. Det er i dag også et Karen Blixen Coffee House på farmen. Arvingene til billedhugger Harald Isenstein har gitt museet en bronseavstøpning av hans portrettbyste fra 1935, som viser Karen Blixen med gotisk kappe.
Karen Blixen levde det meste av sitt liv i familiens hjem på Rungstedlund, som ble overtatt av hennes far i 1879. Eiendommen ligger i Rungsted, 24 kilometer nord for København. De eldste delene av huset går tilbake til 1680, og det har vært drevet både som en kro og landbruk. Det meste av Karen Blixens skrivearbeid fant sted i Ewalds stue, som er oppkalt etter forfatteren Johannes Ewald. Eiendommen administreres av Rungstedlundfonden, som ble grunnlagt av Karen Blixen og hennes søsken i 1958. Eiendommen ble museum i 1991. Publikumsdelen av museet ligger i vestfløyen som tidligere inneholdt vognport, hestestall og høyloft. Bygningen er restaurert og innredet med museumsbutikk, kafé, utstillingsrom med bibliotek med alt Blixen har skrevet og oversettelser til allverdens språk.
Værelsene i nordfløyen står fortsatt som Karen Blixen innredet dem – alltid med friske blomster i vasene. Denne delen av Rungstedlund er også åpen for publikum og her finnes et lite galleri med oljemalerier, pasteller og kulltegninger utført av Karen Blixen. Etter en ombygning i 2004 ble to nye rom innviet – et fuglerom og et filmrom.
Til Blixens 100-årsdag i 1985 ble hennes afrikanske farm M’Bogani åpnet som museum. Den 10. desember 1985 hadde filmen Mitt Afrika verdenspremiere i New York.
Forlaget Gyldendal sendte ut nye og større utgaver av hennes essays samt etterlatte fortellinger. Karen Blixen Selskabet publiserte sin siste og tiende årbok, Blixeniana 1985. Dagen ble også feiret med en seremoni på Københavns Universitet og et symposium på University of Minnesota, USA.
De danske astronomene Poul Jensen og Karl Augustesen oppdaget i 1985 en ny asteroide, og denne ble gitt navnet 3318 Blixen etter Karen Blixen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
