Novelle

Novelle er en litterær sjanger. Sjangeren preges av å ha korte tekster med handling som oftest foregående innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner.^[1]

Kjennetegn

Det er tre ytre hovedkjennetegn ved noveller.^[2]

1. Noveller er fiksjon, det vil si at den er oppdiktet og hører til skjønnlitteraturen.
2. Noveller er en prosafortelling, og den deles ikke inn i verselinjer, slik som sjangrene epos og lyrikk.
3. Noveller er korte prosafortellinger som er kortere enn romaner og kortromaner, men lenger enn kortprosa.

I tillegg kan novellen avgrenses innholdsmessig mot tilgrensende sjangre som roman, eventyr, fabel, anekdote, parabel og kortprosa.^[3]

Novellens historie

Det latinske begrepet novella betyr «nyhet».^[4] På 1200- og 1300-tallet i Italia ble uttrykket brukt om korte, nyhetspregede prosafortellinger. Giovanni Boccaccios Dekameronen (1349-51) står sentralt i europeisk novelletradisjon.^[3] Johann Wolfgang von Goethe bidro til utvikling av sjangeren, blant annet ved å kreve at en novelle må inneholde en overraskende hendelse.^[2]  

Det er vanlig å datere novellens gjennombrudd i Norge til 1819, da Maurits Hansen begynte å publisere historiene sine i det nystartede Morgenbladet. Spesielt kjent er den nasjonalromantiske novellen «Luren», og den kan ha fungert som en forløper for Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger.

På 1800-tallet bidro Edgar Allan Poe og Anton Tsjekhov til å utvikle novellesjangeren.^[2]