tysk dikter og vitenskapsmann From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes Faust regnes som et av de fremste verkene i tysk litteratur.
| Johann Wolfgang von Goethe | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Oljemaleri av Joseph Karl Stieler, 1828 | |||
| Født | Johann Wolfgang Goethe 28. aug. 1749[1][2][3][4]  Frankfurt (Det tysk-romerske rike)[5][6] | ||
| Død | 22. mars 1832[1][2][7][8] (82 år) Weimar (Det tyske forbund, Sachsen-Weimar-Eisenach)[9][6] | ||
| Beskjeftigelse | Teatersjef, botaniker, politiker, kunstmaler, filosof,[10] teolog, jurist, kunstkritiker, musikkritiker, bibliotekar, lyriker,[11][10] reiseforfatter, fysiker, litterat, romanforfatter, dramatiker,[12][10] selvbiograf, diplomat, statsmann, polyhistor, aforismeforfatter, dagbokskriver, mineralog, zoolog, kunstteoretiker, advokat, komponist, librettist, skribent,[11][12][10][13] billedkunstner,[10] kunsthistoriker[14] | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Lisensiat (1771) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (1765–1768) (studieretning: juss) Université de Strasbourg (1770–1771) (studieretning: juss) | ||
| Ektefelle | Christiane von Goethe | ||
| Partner(e) | Lili Schönemann | ||
| Far | Johann Caspar Goethe | ||
| Mor | Catharina Elisabeth Goethe | ||
| Søsken | Cornelia Schlosser | ||
| Barn | August von Goethe | ||
| Nasjonalitet | Sachsen-Weimar-Eisenach (1775–) | ||
| Gravlagt | Weimarer Fürstengruft | ||
| Morsmål | Tysk | ||
| Språk | Tysk[15][16] | ||
| Medlem av | 14 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsches Archäologisches Institut frimureri Zentral-Dombau-Verein zu Köln Schlesische Gesellschaft für vaterländische Kultur Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk Det russiske vitenskapsakademi Schlesische Gesellschaft für vaterländische Kultur (1822–) (æresmedlem)[17] Sächsischer Kunstverein[18] Arcadian Academy | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Den bayerske krones fortjenstorden (1827)
Offiser av Æreslegionen (1808)[19] 1. klasse av Sankta Annas orden (1808) Grand Cross of the House Order of the White Falcon (1816) Kommandør av Leopoldsordenen Leopoldsordenen (Østerrike) Storkors av Æreslegionen | ||
| Periode | Sturm und Drang, Weimarklassisismen, Opplysningstiden | ||
| Sjanger | Lyrikk, drama, tragedie | ||
| Viktige verk | Faust, Den unge Werthers lidelser, Wilhelm Meisters læreår, Die Wahlverwandtschaften, Prometheus, Goethes farvelære, Italian Journey, West–Eastern Diwan, Egmont, The Sorcerer's Apprentice, Erlkönig, Maxims and reflections of Goethe | ||
| Påvirket av | Friedrich Schiller, Napoléon Bonaparte, Hafez, Johann Gottfried von Herder, Voltaire, Carl von Linné, William Shakespeare, Baruch de Spinoza, Ossian | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Goethe ble født i Frankfurt am Main. Hans far, Johann Caspar Goethe, var en betydningsfull og velstående jurist, som personlig overvåket sønnens tidligste skolegang. Den unge Goethe studerte ved universitetene i Leipzig og Strasbourg, og begynte å praktisere som advokat i 1772 i Wetzlar. På invitasjon fra Karl August, hertug av Sachsen-Weimar, flyttet han i 1775 til Weimar, hvor han innehadde flere politiske embeter og ble hertugens fremste rådgiver. Fra 1786 til 1788 reiste han i Italia, og var leder for det hertugelige teatret i Weimar. Han deltok i krigen mot Frankrike og innledet et vennskap med Friedrich Schiller som varte til dennes død i 1805. I 1806 giftet han seg med Christiane Vulpius. Fra omkring 1794 viet han seg stort sett til litteraturen, og etter et meget langt og produktivt liv døde han i Weimar.
De viktigste av Goethes verker fra før han dro til Weimar, var tragedien Götz von Berlichingen (1773), som gjorde ham berømt, og Die Leiden des jungen Werthers, en roman som fikk enorm popularitet i den såkalte Sturm und Drang-perioden. Under årene i Weimar før han møtte Schiller, påbegynte han Wilhelm Meister, skrev dramaene Iphigenie, Egmont og Torquato Tasso, og fortellingen Reineke Fuchs.
Til perioden etter at han var blitt kjent med Schiller hører fortsettelsen av Wilhelm Meister, den vakre idyllen Hermann und Dorothea, og de Römische Elegien. I den siste perioden, mellom Schillers død og hans egen, utkom Faust, Die Wahlverwandtschaften, den selvbiografiske Dichtung und Wahrheit og reisebeskrivelsen Italienische Reise, foruten en rekke vitenskapelige verker, som for eksempel Farvelæren og Plantenes metamorfose.
Johann Wolfgang von Goethe ble født den 28. august 1749 i dagens Goethe-Haus ved Großer Hirschgraben i Frankfurt. Faren Johann Caspar Goethe (1710–1782) var jurist, men utøvet likevel ikke yrket, og levde av sin formue som også senere skulle gjøre det mulig for sønnen å leve et liv uten finansielle vanskeligheter.[20] Faren var allsidig og dannet, men også streng og pedantisk, noe som ofte førte til konflikter i familien.
Goethes mor, Catharina Elisabeth Goethe, født Textor (1731–1808), nedstammet fra en velstående og ansett familie i Frankfurt. Hennes far var som borgermester byens høyeste juridiske embetsmann.
Den livsglade og kontaktsøkende kvinnen hadde 17 år gammel giftet seg med den 38 år gamle Goethe. Etter Johann Wolfgang ble fem barn til født. Bare den litt yngre søsteren Cornelia overlevde barneårene. Broren hadde et nært tillitsforhold til henne.
Søsknene fikk en kostbar utdannelse. Fra 1756 til 1758 gikk Johann Wolfgang på offentlig skole. Så fikk han og søsteren undervisning av faren og en huslærer. På timeplanen sto blant annet fransk, engelsk, italiensk, latin, gresk, naturvitenskapelige fag, religion og tegning. Dessuten lærte han å spille cello, ri, fekte og danse.
Gutten stiftet allerede tidlig bekjentskap med litteraturen. Det begynte med morens godnatt-historier og bibellektyre i den fromme luthersk-protestantiske familien. På julaften i 1753 fikk han et dukketeater i gave av bestemoren. Han lærte teaterstykket som var ment for denne scenen utenat, og oppførte det stadig med begeistring sammen med venner.[21]
Første tegn på litterær fantasi beviste den lille Goethe også med sine (etter eget utsagn) «overdrivelser»[22] Han hadde talent for å finne på underlige eventyr, og disket opp med spennende underholdning i jeg-form for sine forbausede venner. Det ble lest mye i Goethe-huset. Faren hadde et bibliotek på rundt 2000 bind. Slik ble Goethe allerede som barn blant annet kjent med historien om dr. Johann Faust. I løpet av syvårskrigen var fra 1759 til 1761 en fransk offiser innkvartert i foreldrehjemmet. Goethe kan takke ham og den medreisende skuespillertroppen for sitt første møte med fransk dramalitteratur.
På farens direktiv begynte Goethe høsten 1765 på jusstudiet ved universitetet i Leipzig. I motsetning til det gammelfrankiske Frankfurt var Leipzig en elegant by, åpen for verden.
Goethe måtte først tilpasse seg klesstil og omgangsform for å bli akseptert av sine kvinnelige og mannlige medborgere. Pliktstudiet begynte han allerede å forsømme. Han foretrakk å gå på forelesninger i poetikk av Christian Fürchtegott Gellert, som likevel ikke hadde store tanker om sin students poetiske forsøk.
Maleren Adam Friedrich Oeser, som Goethe fortsatte å ta tegneundervisning hos i Frankfurt, gjorde ham kjent med Johann Joachim Winckelmann, som var orientert etter sin students antikke kunstidealer.
Oeser utfordret for øvrig Goethes kunstforståelse og kunstneriske dømmekraft. Hos kobberstikkeren Johann Michael Stock lærte Goethe teknikkene tresnitt og radering.
Langt fra foreldrehjemmet nøt den 16- og 17-årige større friheter: han besøkte teateroppføringer eller tilbragte kveldene med venner. I Leipzig-tiden ble Goethe for første gang forelsket. Romansen med håndverksdatteren Käthchen Schönkopf ble løst etter to år i gjensidig forståelse. Oppbrusnigen av følelser i disse årene påvirket Goethes skrivestil. Tidligere hadde han skrevet dikt i regelrett rokokostil, mens nå ble tonen friere og mer stormfull. En samling på 19 dikt skrevet og illustrert av vennen Ernst Wolfgang Behrisch, resulterte i boken Annette. En ytterligere diktsamling ble trykt som den første av Goethes verk i 1769 med tittelen Neue Lieder (Nye sanger).
I juli 1768 led Goethe av «blodstyrtning» (sannsynligvis tuberkulose). Halvveis i stand til å reise vendte han tilbake til foreldrehjemmet.
Det er vanskelig å overdrive betydningen Goethe hadde på det 19. århundre. På mange måter var han opphavsmannen til – eller i hvert fall den første som uttrykte – mange av de idéene som skulle komme til å prege århundret. Goethe skrev dikt hele sitt liv, og også essay, kritikker og vitenskapelige verker: fargelære, mineralogi, evolusjon og lingvistikk m.m. Mineralet goethitt er oppkalt etter ham. Som forfatter var han en av nøkkelfigurene i overgangen fra opplysningstiden til romantikken, men først i den senere tid har hans naturvitenskapelige verker fått sin renessanse gjennom goetheanismen, som fortsetter der bl.a. hans «plantenes metamorfose» slapp.
En kronologisk oversikt over Goethes verk er vanskelig å stille opp; Goethe kunne la ferdige manus ligge i årtier før han sendte dem i trykken. Han kunne også foreta større revisjoner av allerede trykte verk.
Versepos
Estetiske skrifter
Naturvitenskpelige skrifter
Taler
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
