tysk poet, dramatiker, filosof og historiker (1759-1805) From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Christoph Friedrich von Schiller (født 10. november 1759 i Marbach am Neckar i Württemberg, død 9. mai 1805 i Weimar), alminnelig kjent som Friedrich Schiller, var en tysk poet, historiker og dramatiker.
| Friedrich Schiller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Christoph Friedrich Schiller 10. nov. 1759[1][2][3][4]  Marbach am Neckar (Hertugdømmet Württemberg, Det tysk-romerske rike)[5][6][7][8] | ||
| Død | 9. mai 1805[1][2][3][4] (45 år) Weimar (Sachsen-Weimar-Eisenach, Det tysk-romerske rike)[9][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, filosof, historiker, bibliotekar, medisinsk forfatter, dramatiker, romanforfatter, universitetslærer, oversetter, journalist, skribent, lege, militærlege, estetiker | ||
| Utdannet ved | Karlsschule Stuttgart Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Doktorgrads- veileder | Johann Wolfgang Döbereiner | ||
| Ektefelle | Charlotte von Schiller | ||
| Far | Johann Kaspar Schiller | ||
| Mor | Elisabetha Dorothea Schiller | ||
| Søsken | Christophine Reinwald | ||
| Barn | Emilie von Gleichen-Rußwurm Ernst von Schiller Karl von Schiller Caroline Junot | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Württemberg Sachsen-Weimar | ||
| Gravlagt | Jacobsfriedhof Weimar Weimarer Fürstengruft | ||
| Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han ble født i Marbach am Neckar, Württemberg, som sønn av en militærlege, J. C. Schiller. Hans foreldre var ikke særlig velstående, men han ble sendt på latinskolen og senere Karlsschule (dvs. universitetet), hvor han studerte jus og senere medisin.
Han leste Rousseau og Goethe, og diskuterte klassiske idealer med sine studiekamerater. Som student skrev han sitt første skuespill, Die Räuber (= Røverne), om en gruppe naive revolusjonære og deres tragiske skjebne. Ett av hans kjente sitater er: «Anstendighetens første lov er å bevare andres frihet, den andre er å demonstrere sin egen.»[10]
Schillers viktigste inspirasjon var lukten av råtne epler. Han hadde epler liggende og råtne i en skuff i skrivepulten sin, og åpnet skuffen for å kjenne lukten når han lette etter det rette ordet. Selv om han lukket skuffen, ble lukten hengende. I 1985 konkluderte forskere ved Yale-universitetet med at lukten av krydrede epler har en sterkt oppløftende virkning på mennesker og kan hjelpe mot panikkangst. Schiller opplevde at lukten av råtne epler styrket hjerneaktiviteten.[11]
I 1780 leverte han sin dissertasjon, og ble militærlege i Stuttgart. Som følge av oppførelsen av Die Räuber i Mannheim i 1781 ble han arrestert og pålagt forbud mot å publisere ytterligere. Han flyktet via Leipzig og Dresden til Weimar i 1787. I 1789 ble han professor i historie og filosofi i Jena, hvor han publiserte utelukkende historiske arbeider. 1790 giftet han seg med Charlotte von Lengenfeld.
I 1791 da han var 32 år gammel, pådro Schiller seg tuberkulose og var plaget av kroniske lungeproblemer frem til sin død.[12] I 1799 flyttet han tilbake til Weimar, hvor Goethe overtalte ham til å fortsette med å skrive skuespill. Han og Goethe grunnla Weimar-teateret[13] som kom til å bli ett av Tysklands ledende teaterscener. Han ble i Weimar til han døde i 1805 av tuberkulose. I 1802 ble han adlet.
Siden 1934 bærer universitetet i Jena Schillers navn.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
