Lars Lillo-Stenberg (født 1962) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er særlig kjent som frontfigur og vokalist i rockegruppen deLillos og for sine naivistiske sangtekster og karakteristiske visetolkninger.
Lars Lillo-Stenberg | |||
---|---|---|---|
![]() Lars Lillo Stenberg på scenen i 2018 Foto: Tore Sætre | |||
Født | 30. juni 1962[1] (62 år) Bydel Frogner (Oslo) | ||
Beskjeftigelse | Musiker, sanger, gitarist, låtskriver, forfatter, plateartist | ||
Utdannet ved | Rudolf Steinerskolen i Oslo | ||
Ektefelle | Andrine Sæther | ||
Far | Per Lillo-Stenberg | ||
Mor | Mette Lange-Nielsen | ||
Søsken | Ole Lillo-Stenberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | DeLillos | ||
Utmerkelser | Kardemommestipendiet (1994) Skjæraasenprisen (2006) Tekstforfatterfondets ærespris (2009) Medaasprisen (2018)[2] | ||
![Thumb](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Lars_Lillo-Stenberg_%40_Oslo_bokfestival_2012.jpg/640px-Lars_Lillo-Stenberg_%40_Oslo_bokfestival_2012.jpg)
Liv og virke
Bakgrunn
Lars Lillo-Stenberg er sønn av skuespillerne Per Lillo-Stenberg og Mette Lange-Nielsen og vokste opp på Frogner i Oslo.
Lars Lillo-Stenberg, som gikk på Rudolf Steinerskolen i Oslo, begynte å spille gitar som 13-åring.
Musiker
I 1984 startet han bandet deLillos sammen med blant andre bassisten Lars Fredrik Beckstrøm og Rune Lindstrøm og senere trommeslageren Øystein Paasche og gitaristen Lars Lundevall. Han spiller ellers i Young Neils sammen med Jørn Christensen, Per Vestaby og Palle Krüger og har også gitt ut en rekke soloplater. Han har dessuten skrevet instrumentalmusikk til de norske spillefilmene Elling og Buddy og sangen «For alle» til en TV-reklame for Coca-Cola.
deLillos synger konsekvent på norsk. Hans-Olav Thyvold sa at Ole Paus' innflytelse på deLillos og deres bruk av det norske språket ikke kan overvurderes, og at «Paus utfordrer deg til å gjøre det på ditt eget språk, men samtidig legger han listen veldig, veldig høyt».[3] Lars Lillo-Stenberg var sentral i den musikalske gruppen Leieboerne, som hedret Paus med platen Følg oss hjem, Ole Paus i 2007.
Lillo-Stenberg og hans kone Andrine Sæther gikk høsten 2006 til sak mot Se og Hør og journalist Anders Johan Stavseng for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder under paret sin vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning, og paret ble også tilkjent saksomkostninger.[4] Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør. Også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten.[5] Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett og ble her frifunnet.[6]
I 2018 debuterte han som forfatter med Nini, en biografi om barndomsvenninnen Nini Stoltenberg.[7]
Diskografi
Utdypende artikkel: Lars Lillo-Stenbergs diskografi
- 1994: Live, Ormelet sommeren 93 , EP, 5 spor, konsertopptak
- 1996: Å, var jeg en sangfugl, utgitt på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted 10. september (#6 NO)
- 1999: The Freak, utgitt på Universal
- 2000: Oslo, utgitt på Universal 9. april (#6 NO)
- 2004: Synger Prøysen uten lov
- 2006: Lars Lillo-Stenberg synger Prøysen, utgitt på Universal (#5 NO)
- 2007: Følg oss hjem, Ole Paus
- 2013: Lars Lillo-Stenberg synger Munchs hjerteblod
- 2020: From the Beginning
Andre låter
- 1995: «Mumitrollets meditasjon» (på Lekekameratene – Kom ut og lek!, CD mot barnearbeid, utgitt av LO sammen med PolyGram)
- 2012: «Sønnavind» på dobbel-CD Stjerner lyser hvite - sanger av Jens Gunderssen (Grappa Musikkforlag)
Priser og utmerkelser
- 1994: Kardemommestipendiet
- 1997: Oslo bys kunstnerpris
- 2006: Skjæraasenprisen
- 2006: Prøysenprisen
- 2009: Tekstforfatterfondets ærespris
- 2018: Medaasprisen
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.