Bankenes historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bankenes historie går tilbake til antikkens handelsmenn som ga lån til bønder og andre handelsmenn som fraktet varer mellom byene. De første opptegnelser av slik aktivitet går tilbake til rundt 2000 f.Kr. i Assyria og Babylonia. Senere i antikkens Hellas og i løpet av Romerriket ga utlånere i templene lån, men la også til to viktige nyvinninger: tok vare på andres penger (innskudd) og veksle penger fra en valuta til en annen. I løpet av den samme perioden var det lignende og uavhengig utvikling av å låne penger i oldtidens Kina og tilsvarende i oldtidens India.
Bank i den moderne betydningen av ordet kan bli sporet tilbake til middelalderen og tidlige renessanse i Italia og til de rike norditalienske byene som Firenze, Venezia og Genova. Familiene Bardi og Peruzzi dominerte 1300-tallets banker i Firenze, og etablerte avdelinger i mange andre deler av Europa.[1] Den mest kjente italienske banken var Medici-familiens bank, opprettet av Giovanni Medici i 1397.[2]
Utviklingen med banker spredte seg over hele Europa, og et antall viktige innovasjoner skjedde i Amsterdam i løpet av 1500-tallet og i London på 1600-tallet. I løpet av 1900-tallets utvikling i telekommunikasjon og data har det skjedd betydelige endringer i måten banker fungerer på. Dette har gjort det mulig for banker å øke i størrelse og geografisk spredning. Den finansielle krisen på slutten av 2000-tallet førte til at en rekke banker kollapset, blant annet noen av verdens største banker. Det førte til ny diskusjon om regulering av bankene.