amerikansk sanger og gitarist From Wikipedia, the free encyclopedia
Tony Joe White (født 23. juli 1943 i Goodwill i Louisiana, død 24. oktober 2018[6]) var en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver, kjent for sangene «Rainy Night in Georgia» og «Polk Salad Annie», den siste er også innspilt av Elvis Presley, Joe Dassin og Tom Jones.
| Tony Joe White | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juli 1943[1][2] Oak Grove (Louisiana) | ||
| Død | 24. okt. 2018[1][2][3] (75 år) Nashville (Tennessee)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, sanger, låtskriver, sanger og låtskriver | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock,[4] blues, countrymusikk | ||
| Instrument | Gitar,[5] vokal[5] | ||
| Aktive år | 1968– | ||
| Plateselskap | Warner Bros. Records | ||
| Innflytelse | Creedence Clearwater Revival | ||
| Nettsted | http://www.tonyjoewhite.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Han samarbeidet med Tina Turner ved en rekke anledninger; han skrev blant annet «Undercover Agent For The Blues» og «Steamy windows» for henne og var også oppvarmingsartist på hennes konserter.
14. juli 2006 opptrådte han på Magny-Cours i Frankrike som oppvarmingsartist for Roger Waters' Dark Side of the Moon-konsert og på albumet Uncovered fra 2006 deltar blant andre Mark Knopfler, Michael McDonald, Eric Clapton, Waylon Jennings og J.J. Cale.
Han gjestet Norge en rekke ganger, blant annet på Rockefeller 24. september 2003[7], 24. september 2008 i Oslo og de følgende dagene i Haugesund, Tønsberg og Ullensaker[trenger referanse] og Herr Nilsen, Oslo, 11. mars 2011[8].
Tony Joe White var den yngste av syv barn som vokste opp på en bomullsfarm nær Oak Grove, West Carroll Parish, Louisiana, USA. Først begynte han å spille musikk på skoledanser, og etter endt utdanning på videregående opptrådte han på nattklubber i Texas og Louisiana.[9]
I 1967 signerte White med Monument Records, som hadde innspillingsstudio i Nashville. Billy Swan var produsent på de tre første albumene. White ga ut fire singler uten kommersiell suksess i USA, selv om «Soul Francisco» ble en hit i Frankrike. «Polk Salad Annie» hadde vært utgitt i ni måneder, og ble avskrevet som en fiasko av plateselskapet før den endelig kom inn på USAs hitlister i juli 1969. Den klatret til topp ti innen begynnelsen av august og nådde til slutt nr. 8, og ble Whites første hit.[10][11]
«Willie and Laura Mae Jones» fra hans første album ble også utgitt av Dusty Springfield.
Tre singler til ble utgitt, alle mindre hits. White turnerte med Steppenwolf, Anne Murray, Sly & the Family Stone, Creedence Clearwater Revival og andre store rockeartister på 1970-tallet.[12][13][14]
I 1973 var White med i filmen Catch My Soul, en rock-operatilpasning av Shakespeares Othello. White spilte og sang fire sanger og komponerte syv til musikalen.
I 1973 ble White leid inn av plateprodusent Huey Meaux for å delta på Memphis-øktene som ble Jerry Lee Lewis Southern Roots album. Etter hva som fortelles i ettertid var dette entredagers fest som pågikk døgnet rundt.[15][16]
Fra 1976 til 1983 ga White ut tre album til. Han prøver å kombinere sin egen sumprock-lyd med den populære discomusikken på den tiden, resultatene ble ikke noen suksess, og White ga opp karrieren som sanger og konsentrerte seg om låtskriving.[17][18]
I 1989 produserte White ett spor på Tina Turners Foreign Affair album, mens resten av albumet ble produsert av Dan Hartman. Han spilte en rekke instrumenter på albumet og skrev også fire sanger, inkludert tittelsangen og hit-singelen «Steamy Windows». Som et resultat av dette fikk han en ny kontrakt med Polydor. Det resulterte i 1991 til albumet Closer to the Truth som ble en kommersiell suksess og satte White i rampelyset. Han ga ut to album til, The Path of a Decent Groove i 1993, hvor man finner spor som «On the Return to Muscle Shols», «I Want to Be With You» og «Catawalling Alley in Nice». Albumet Lake Placid Blues i 1995 med «Bayou Woman», «The Beach Life» og tittelsporet «Lake Placid Blues» fortsatte suksessen.[19][20]
På 1990-tallet turnerte White i Tyskland og Frankrike sammen med Joe Cocker og Eric Clapton, og i 1992 spilte han Montreux-festivalen. På slutten av 1990-tallet turnerte White også med Waylon Jennings.[21]
I 1996 ga Tina Turner ut sangen «On Silent Wings» skrevet av White.
I 1998 ga White ut et nytt album One Hot July med sin særegne sumprock stil med gitar, Hammond-orgel, bass, trommer. Albumet inneholdt sanger som «Across From Midnight», «I Want My Fleetwood Back» og «Crack the Window, Baby». Albumet ble et av hans mest suksessfulle.[22][23][24]
Albumet The Beginning kom ut på Swamp Records i 2001, etterfulgt av Snakey i 2002 og nok et White-album ble gitt ut i 2004, Night of the Moccasin.[25][26] Albumet The Heroines i 2004 som hadde flere duetter med kvinnelige vokalister Jessi Colter, Shelby Lynne, Emmylou Harris, Lucinda Williams og Michelle White.[27][28]
I 2004 var Tony Joe White gjesteartisten i en episode av Legends Rock TV Show and Concert Series, produsert av Megabien Entertainment.
Elkie Brooks spilte inn «Out of the Rain» på albumet Electric Lady i 2005.
Hard to Handle var neste album, det ble utgitt i 2005.[29]
Live from Austin, TX, ble gitt ut i 2006 og er et livealbum som inneholdt mange sanger som «Rainy Night in Georgia», «Willie and Laura Mae Jones» og «Polk Salad Annie».
14. juli 2006, i Magny-Cours, Frankrike, opptrådte White som en oppvarmingsband for Roger Waters 'The Dark Side of the Moon' konserten.
Uncovered-albumet kom i 2006 med syv nye låter og omarbeidede versjoner av «Rainy Night in Georgia», «Taking the Midnight Train» og «Did Someone Make a Fool Out of You». Han spiller med partnere Mark Knopfler (Not One Bad Thought) og Waylon Jennings («Shakin 'the Blues»). Michael McDonald er med på piano og vokal på «Don't Look Down», J.J. Cale bidro på «Louvelda» og skrev to nye vers til sangen. Eric Clapton er med på «Did Somebody Make a Fool Out of You» og Michael McDonald er med på «Baby, Don't Look Down».[30] [31]
Sangen «Elements and Things», fra albumet Continued (1969) har en fremtredende rolle under hesteveddeløpsscenene i HBO-TV-serien Luck i 2012.
Etter over 40 år med plateutgivelser kom Whites 21. album Deep Cuts i 2008.[32]
.jpg)
Albumet The Shine kom i 2010. White skrev noen av låtene sammen med sin kone, Leann. Her er det sanger som "Strange Night", "Season Man", "Long Way from the River", "Ain't Doing Nobody No Good" og "Painting On the Mountain".[33]
I 2013 ga White albumet ut Hoodoo som var en suksess, med blant annet "Who You Gonna Hoodoo Now?"[34][35][36]
White dukket opp på The Late Show med David Letterman i 2014, sammen med Foo Fighters for å utføre "Polk Salad Annie". Letterman peker på White og sa til publikummet: "Holy cow! ... If I was this guy, you could all kiss my ass. And I mean that".[37]
Albumet Rain Crow ble gitt ut i mai 2016, den mest kjente sangen "Hoochie Woman" ble skrevet sammen med kona Leann. Et annet spor "Conjure Child" er en oppfølging av en tidligere sang, "Conjure Woman".[38][39]
Et nytt albumet Bad Mouthin' ble utgitt i september 2018. Albumet inneholder seks sanger skrevet av White og fem bluesstandarder skrevet av blant andre Charley Patton og John Lee Hooker. På albumet er også White sin utgave av Elvis Presley sin "Heartbreak Hotel". White spiller akustisk og elektrisk gitar på albumet som ble produsert av sønnen Jody White, og det har Tony Joe White signatur-sound, en avslappet blues sound som ofte blir betegnet som sumprock.[40][41][42][43]
Albumet Smoke from the Chimney skulle komme ut 7. mai 2021, etter hans død. Albumet inneholder ni vokal- og gitar-demoopptak av White. Sporene har mange topp-musikkere fra Nashville, inkludert trommeslager Gene Chrisman, keyboardist Bobby Wood, bassist Dave Roe, gitarist Marcus King og andre.
Tony Joe White døde av et hjerteinfarkt 24. oktober 2018, 75 år gammel. "Han var ikke syk i det hele tatt. Han fikk plutselig et hjerteinfarkt ... det var ingen smerte eller lidelse", sa sønnen hans, Jody White. Han døde hjemme i Leiper's Fork, Tennessee. Han etterlot seg sin kone, Leann, som han giftet seg med i 1964, og deres tre barn, Jody, Jim Bob og Michelle.[44][45][46]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
