bombeattentat i Oslo og drapsbølge på Utøya 22. juli 2011 From Wikipedia, the free encyclopedia
Terrorangrepene i Norge 2011 var en todelt terroraksjon som høyreekstremisten Anders Behring Breivik utførte fredag den 22. juli 2011 mot det han anså å representere Arbeiderpartiet (Ap); i praksis statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo, samt Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya i Buskerud. Tilsammen mistet 77 mennesker livet.
| Terrorangrepene i Norge 2011 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Oslo 59°54′54,76″N 10°44′46,03″Ø[1] og Utøya 60°1′25″N 10°14′53″Ø | ||
| Mål | Norges regjering, Arbeidernes ungdomsfylking, sivilbefolkning, Arbeiderpartiet[2] | ||
| Dato | 22. juli 2011 15.25–18.32(34) | ||
| Tidssone | UTC+2:00 | ||
| Angrepsmetode | Bilbombe[3](Oslo) Skyting (Utøya) | ||
| Våpen | bilbombe (ANFO; bombeangrepet på Regjeringskvartalet),[4] Ruger Mini-14 (massedrapet på Utøya),[5] Glock 34 (massedrapet på Utøya)[5] | ||
| Antall døde | Oslo: 8[6] Utøya: 69[6] Totalt: 77[6][7] | ||
| Antall skadde | Oslo: 200 (79 til legevakt, 13 på sykehus)[8][9] Utøya: 33 skutt, totalt 60 (5 til legevakt, 55 på sykehus hvorav 1 døde senere)[8][9] | ||
| Antall gjerningspersoner | 1 | ||
| Gjerningsperson(er) | Anders Behring Breivik (ensom ulv) | ||
Innledningsvis, kl. 15.25, anrettet Breiviks bilbombe store ødeleggelser i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Åtte mennesker ble drept og et tredvetall såret.[3][10]
Knapt to timer senere satte han i gang en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, hvor Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF arrangerte sin årlige sommerleir. Forkledd som politi tok Breivik livet av 69 leirdeltagere og såret 66, før han, etter om lag 70 minutter, ble anholdt av Politiets beredskapstropp.
Politiske ledere fra hele verden uttrykte snart sin fordømmelse av angrepene og støtte til Norge, og i ukene som fulgte deltok hundretusener av nordmenn i markeringer for å vise medfølelse med de rammede og uttrykke avsky for terroristens handlinger.[11]
Den da 32-årige Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012.[12][13][14] Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.[15]
I august 2012 konkluderte rapporten fra 22. juli-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret, at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet og at beredskapen burde ha vært bedre.[16]
For å presentere sin oppfatning av og visjon for Vest-Europa for omverdenen, distribuerte Breivik få timer før anslagene et egenprodusert kompendium kalt 2083 – A European Declaration of Independence. Det ideologiske innholdet i dette manifestet blir ansett for høyreekstremt og militant. I avhør skal han ifølge forsvarsadvokat Geir Lippestad ha forklart at angrepene hadde som mål å «redde Norge og Vest-Europa fra kulturmarxistene og en muslimsk overtagelse». Det var også Breiviks intensjon å «gi et kraftig signal til folket» ved å «påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette for fremtiden ville ‘strupe ny rekruttering’».[17]
Tore Bjørgo ved Politihøgskolen har studert avhørene av Breivik. Breivik hadde en ytre fiende (muslimer) og en indre fiende, «forræderne», først og fremst representert ved Arbeiderpartiet. Ifølge Bjørgo valgte Breivik å ikke angripe muslimer fordi han så hvordan drapet på Benjamin Hermansen skapte en sympatibølge for innvandrere og motstand mot høyreekstreme. Han hadde opprinnelig planlagt tre bilbomber og flere skyteaksjoner, men han rakk å få ferdig bare en bombe. Breivik ga derfor opp å plassere bilbomber ved Arbeiderpartiets hovedkontor og ved slottet. Det opprinnelige målet for skyteaksjonen var SKUP-konferansen og Arbeiderpartiets landsmøte i april. AUF-leiren på Utøya og Gro Harlem Brundtlands deltakelse 22. juli var dermed det eneste gjenstående interessante mål den sommeren, ifølge Bjørgo.[18]
De to angrepene ble ikke umiddelbart knyttet sammen, men den siktede Breivik erkjente i avhør med politiet at han gjennomførte begge angrepene.
De bilene Breivik benyttet i forbindelse med angrepene, en Fiat Doblo og en Volkswagen Crafter, var begge observert ved bomstasjoner utenfor Oslo dager før angrepene.[19]
Utdypende artikkel: Bombeangrepet på regjeringskvartalet
.svg)
Klokken 15.25 den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter på Einar Gerhardsens plass i Grubbegata i Oslo Sentrum.[3] Bilen sto foran Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo.[3] Eksplosjonen skapte en stor trykkbølge og gjorde omfattende ødeleggelser. Åtte personer ble drept, og omtrent 200 skadet.[20]
I bygningene rundt plassen holder Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet til, og i umiddelbar nærhet ligger Høyesterett og Verdens Gang. Vinduer ble knust helt til Grensen og Storgaten.[21]
To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidspunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Anders Behring Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».[22]
Utdypende artikkel: Massedrapet på Utøya
Allerede før bilbomben hadde detonert i regjeringskvartalet, var Breivik på vei mot Utøya med sin innleide Fiat. Ifølge den offentlige 22. juli-rapporten kjørte han ned til E18 (Festningstunnelen) og fulgte denne til Skøyen. Der var det stillestående kø på grunn av et trafikkuhell, men Breivik trodde det var en politisperring, og tok derfor av fra E18 og kjørte smågater og sideveier til Ring 3, som han fulgte ut til E18. Deretter fulgte han denne veien til Sandvika, og videre E16 over Sollihøgda mot Tyrifjorden. På grunn av veiarbeider i Nestunnelen var det omkjøring som forsinket ham ytterligere. Han var fremme ved Utvika ca halv fem, men ble sittende i bilen i omtrent en halv time før han kjørte helt ned til kaia.[16][23]
![Thumb](#/media/Fil:Terrorist_Anders_Behring_Breivik's_fake_police_ID,_police_patches,_"crusader's–cross",_etc._as_evidence_items_on_display_at_22._juli-senteret_(22_July_Information_Center)_in_Regjeringskvartalet,_Oslo,_Norway._Photo_2018-09-14.jpg)
Skytingen på sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya begynte den 22. juli 2011 kl. 17.22.[25]
Attentatmannen var utkledd som politimann, og etter å ha vist (falsk) legitimasjon ble han skysset med MS «Thorbjørn» ut til Utøya for angivelig å utføre en rutinekontroll i forbindelse med bombeangrepet i Oslo tidligere på dagen. Han ankom til Utøykaia[26] i en sølvgrå varebil, iført en skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol og et gevær med kikkertsikte.[27] Kort etter at han var satt i land på øya skal han ha begynt å avfyre skudd.[28][29] Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya.[28] Skytingen fant sted omkring to timer etter bombeeksplosjonen i Oslo, men det var ikke umiddelbart mulig å bekrefte om disse to angrepene hadde noe med hverandre å gjøre.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde samme dag holdt et innlegg om sin politiske karriere for deltagerne på sommerleiren. Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke Utøya den 23. juli og holde tale kl. 11.00[30]
Forskjellige kilder oppga at det var mellom 560 og 700 ungdommer på Utøya da gjerningsmannen tok seg over og startet å skyte. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet og over 200 ble hentet opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende.[31]
Beredskapstroppen gikk i land på øya og Nordre Buskerud politidistrikt bekreftet kl. 19.20 at de hadde arrestert én antatt gjerningsmann.[28][32][33][34] Forsvarets bombegruppe reiste også til øya for å lete etter eksplosiver.[34]
NTB meldte den 22. juli fra Søndre Buskerud politidistrikt at det var registrert ni eller ti drepte eller omkomne ved drukning.[35] Rikshospitalet og sykehus i distriktet mottok skadde.
Tallene ble kraftig oppjustert på en pressekonferanse kl. 03.50 natt til lørdag. Politidirektør Øystein Mæland oppga da at tallet på døde var på over 80, og at det kunne øke noe.[36][37] Noen av ungdommene oppga å ha hørt skudd fra to forskjellige steder, og var derfor overbevist om at det var mer enn én gjerningsmann. Den andre gjerningsmannen skal ha sett norsk ut, hatt brunt hår og vært ca. 180 cm høy.[38]
69 personer ble drept under skytedramaet på Utøya. Videre ble totalt 58 personer bragt til sykehus. Ringerike sykehus mottok og behandlet 35, Bærum sykehus 7, Drammen sykehus 1 og Ullevål sykehus 15 skadde personer.[39] 33 hadde skuddskader, resten ble behandlet blant annet for nedkjøling etter den lange svømmeturen og opphold i vannet.
Utdypende artikkel: Tidslinje for terrorangrepet i Norge 2011
Utdypende artikkel: Liste over omkomne etter terrorangrepet i Norge 2011
Totalt omkom 77 personer, derav 69 på Utøya og 8 i regjeringskvartalet.[8]
I underkant av to timer etter eksplosjonen bekreftet politiet at det var flere døde og sårede i regjeringskvartalet og senere på dagen ble det bekreftet syv omkomne fra angrepet. Samme kveld meldte Nordre Buskerud politidistrikt at det var ti drepte på Utøya, men den påfølgende natten oppjusterte politidirektør Øystein Mæland dette antallet til 80 omkomne. Lørdag morgen oppjusterte politiet antall drepte på Utøya til 84, dermed totalt 91 omkomne.
To dager senere nedjusterte politiet antallet til 68 drepte på Utøya og oppjusterte antallet i regjeringskvartalet til 8 omkomne, dermed totalt 76 personer.[48] Noen dager senere ble dette tallet oppjustert ytterligere med en person til totalt 77 omkomne. Regjeringen vedtok at staten skulle dekke utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for alle de omkomne, men at det ikke skulle være begravelser på statens bekostning. Statsministeren uttalte også at ofrene av angrepene hadde krav på voldsoffererstatning.[49]
Mange ble såret, både psykisk og fysisk.[20] I Oslo ble 200 skadet,[8] hvorav 79 ble bragt til legevakt og 13 til sykehus.[9] 58 personer ble brakt til sykehus etter skytingen på Utøya[50] Påtalemyndigheten mener det befant seg omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av i Oslo, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene.[20]
Etter eksplosjonen brant det i Grubbegata bak Statsministerens kontor. I denne gata pågikk det byggearbeider.[51] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.
Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.[52]
I forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 som ble avholdt i september, skulle de politiske partiene begynne sin valgkamp i kommunene med blant annet skoledebatter på begynnelsen av skoleåret. Som følge av terrorhandlingene ble man enig om å utsette valgkampstarten til midten av august.[53] I dagene etter angrepet ble det meldt om stor pågang av nye medlemmer til de fleste ungdomspartiene i Norge. Fem dager etter angrepet hadde Unge Høyre fått 40 nye medlemmer, Fremskrittspartiets ungdom (FpU) fikk 30 nye medlemmer i samme tidsrommet og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) melder om et «betydelig antall nye medlemmer».
Det plutselige engasjementet ble sett på som en reaksjon mot det Breivik ønsket å oppnå.[54] 27. juli avgjorde regjeringen, med støtte fra alle de andre politiske partiene på Stortinget, at det skulle nedsettes en uavhengig kommisjon for å gi svar på hva som skjedde på angrepsdagen 22. juli. Rapporten skulle fremlegges for statsministeren, for siden å bli en stortingsmelding. Kommisjonen fikk navnet 22. juli-kommisjonen. Alexandra Bech Gjørv ble oppnevnt som leder for kommisjonen bestående av totalt ti personer.[55][56]
Regjeringen vedtok også at staten skulle gi tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær. Kostnader knyttet til reiseutgifter i forbindelse med den nasjonale minnemarkeringen i Oslo ville bli dekket. Statsministeren sa på pressekonferansen at ofrene for de grusomme handlingene har krav på voldsoffererstatning og at beslutningen var en forskuttering av disse vedtakene.
Utdypende artikkel: Liste over markeringer etter terrorangrepet i Norge 2011
De pårørende av ofrene etter terrorangrepene dannet Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene med Trond Henry Blattmann som styreleder. Tre dager etter angrepene, mandag 25. juli, innledet Jens Stoltenberg ett minutts stillhet klokken 12 på Universitetsplassen i Oslo. Alle de andre nordiske landene markerte også dette minuttet. Gjennom opprinnelig private initiativ i sosiale medier som Facebook ble det planlagt fakkeltog (rosetog i Oslo) i mange norske byer samme kveld. Over 200 000 deltok i Oslo.[57][58]
30. juli 2011 arrangerte NRK minnekonserten Mitt lille land i Oslo domkirke (med navn etter sangen Mitt lille land, som ble svært populær etter terrorangrepene). 21. august 2011 arrangerte regjeringen den nasjonale minnemarkeringen i Oslo. På ettsårsdagen 22. juli 2012 ble det arrangert minnemarkeringer, blant annet minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo, hvor 50 000 møtte opp. Toårsdagen markeres i 2013 med arrangementer i bl.a. Regjeringskvartalet.
Regjeringen gav Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppgave å følge opp de overlevende, og Utøya-studien, et nesten tiårig forskningsprosjekt på de overlevende fra Utøya og deres familier, står sentralt i internasjonal traumeforskning.[59] Prosjektet viste at nesten alle de overlevende plages av traumepåminnere, mens hver tredje opplever traumepåminnere flere ganger i uken.[60]
.JPG)
Norge: Kong Harald holdt den 23. juli en tale, hvor han blant annet sa «det vi inderlig håpet aldri ville skje, har likevel skjedd.» Han betegnet voldshandlingene som «et angrep på det norske samfunnet vi setter så høyt. Og de er et angrep på kjernen av det norske demokrati». Han avsluttet
Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre.
Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.
Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.
Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.[61][note 1]
Rett etter bombeeksplosjonen i Oslo ble det mistenkt at utenlandske terrorister sto bak angrepet.[70] Også politiets innsatsleder fikk beskjed om at gjerningsmannen var «ikke nordisk, men noe brun i huden».[71] Det ble rapportert om at muslimer og nordmenn med mørk hudfarve ble utsatt for hets, sjikanering og mistenksomhet av sine norske medborgere.[72][73][74] En av Norges største muslimske menigheter innkalte til krisemøte og anbefalte spesielt jenter som bærer hijab om å holde seg inne.[75] Én person skal ha blitt jaget nedover Thereses gate på Bislett i Oslo av folk som ba han om å «dra til helvete tilbake til der han kommer fra».[72] Vold mot ikke-etniske nordmenn ble også rapportert.[76][77] Politiet fant ingen slike hendelser i sine politilogger.[78]
Utdypende artikkel: Internasjonale reaksjoner på terrorangrepene i Norge 2011
Mange stater og flere internasjonale organisasjoner sendte kondolanser til Norge for å vise sin moralske støtte og for å fordømme angrepene. De nordiske landene markerte sammen med Norge ett minutts stillhet og mange statsledere sendte personlige meldinger til Kongehuset.
Anna Reimann i Der Spiegel, søndag 24. juli 2011
Under Jens Stoltenbergs tale 24. juli i Oslo domkirke siterte han en ungdomspolitiker fra AUF med å si: «Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”»[80][81] Den siterte AUF-jenta er Stine Renate Håheim som ble intervjuet av CNN dagen etter angrepene.[82] Håheim forklarte siden at hun hadde fått sitatet fra en venninne.[83]
Etter at Fox News omtalte terrorangrepet uttrykte nordmenn ifølge Aftenposten «sterk misnøye» med deres dekning av saken, fordi de hadde en «anti-islamsk» vinkling på dekningen, selv etter at det ble kjent at gjerningsmannen var nordmann.[84]
Spesielt ble den amerikanske kommentatoren Glenn Beck lagt merke til, da han sammenlignet AUF med Hitlerjugend ved å si: «Det var skyting på en politisk leir, som minner litt om Hitlerjugend. Jeg mener, hvem er det som arrangerer en leir for ungdom som handler om politikk, det er foruroligende».[85] Tidligere informasjonsmedarbeider for Jens Stoltenberg, Torbjørn Eriksen, kalte kommentaren «ignorant, feil og ekstremt sårende.»[85] Professor Frank Aarebrot ble også opprørt over Becks kommentar og kalte han for en fascist og et «svin.»[86]
Noen dager etter angrepene skrev den 13 år gamle norsk-iraneren og muslimen Sophia Adampour et innlegg til psykologer under et nettmøte på NRKs nettsider. Som en reaksjon på de tidligste nyhetsoppslagene av angrepene skrev hun:
Sophia Adampour, 25. juli 2011 til NRK
Sitatet vekket oppsikt hos flere politikere, deriblant Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) som skrev et personlig åpent brev i Dagbladet der han svarte Sophia med at «Norge er like mye ditt land som mitt. Norge er et land hvor det ikke skal spille noen rolle om du er kristen, muslim eller ateist. Hvor det ikke betyr noe om hudfargen din er hvit eller brun. Det som betyr noe er at du bor her, og er glad i det landet vi deler sammen.».[87] Begge stilte på Sommeråpent på NRK1 4. august 2011.
Klokken 18.34 lokal tid ble Anders Behring Breivik uten skuddveksling anholdt av beredskapstroppen på Utøya. Han hadde da uoppfordret kastet sitt våpen unna og lagt hendene på hodet.[88] Den arresterte mannen var etnisk norsk, oppvokst på Oslo vest, født i 1979. Han beskrev seg selv som nasjonalistisk.[89][90][89] Vedkommende var tidligere næringsdrivende, med varierende suksess, aktiv i lokallaget til FpU og medlem av Frp, var frimurer av tredje grad, og var medlem av den norske islamfiendtlige organisasjonen Norwegian Defence League under et pseudonym. I tillegg pleiet han relasjoner med medlemmer av English Defence League. Breivik var også aktiv på nettforum, spesielt kjent er hans innlegg på det islamkritiske nettstedet document.no.[91][89][90] Hans profiler på sosiale medier forteller om en beundring av blant andre Winston Churchill og Max Manus.[89]
Den 25. juli 2011 ble Anders Behring Breivik formelt siktet etter § 147a i Almindelig borgerlig Straffelov (kjent som terrorparagrafen),[92] en bestemmelse som har en strafferamme på 21 års fengsel, men det var vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.[93] Hans forsvarsadvokat Geir Lippestad bekreftet senere at den siktede erkjente de faktiske forholdene.[94] Breivik nekter imidlertid straffeskyld.[92] Han ble varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.[95][96]
Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,[97] og den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til 15. november 2011 med fire uker i isolasjon.[98] Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.[99] Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker i fengslingsmøtet den 14. november 2011,[100] dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.
Samme dag ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.[101]
Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave.[102]
Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenka og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.[102]
Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.[103][104]
Tiltalen gjelder to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern, da kravet om å være tilregnelig ikke var oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første sakkyndige rapporten. Det ble i tiltalen likevel tatt forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[105]
Utdypende artikkel: Rettssaken mot Anders Behring Breivik
Rettssaken i Oslo tingrett startet den 16. april 2012 og ble avsluttet den 22. juni 2012, ti uker senere. Tingretten avsa sin dom den 24. august 2012 hvor Breivik ble dømt til 21 års forvaring.[106] Ingen av partene anket, og dommen er rettskraftig.
Den 12. mars 2012 ble de tre meddommernes navn gjort kjent etter at alle parter i saken hadde hatt mulighet til å uttale seg om trekningen.[107]
Oslo tingrett besluttet at det ikke ville være anledning til å filme Breiviks forklaring,[108] men Domstoladministrasjonen har gjort avtale med NRK om å filme hele rettssaken for senere forskning. Opptakene vil sannsynligvis bli klausulert i 25 eller 60 år og oppbevares i Riksarkivet.[109] Flere nyhetsmedier sender tilnærmet direkte video fra rettssalen, men en viss forsinkelse er lagt inn for at teknikere skal kunne sensurere enkelte navn og personopplysninger. Enkelte lydopptak og annet bevismateriale er også unntatt fra rikskringkastingsretten da disse etter rettens mening fremstår som for fornærmende for publikum.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
