Norges finansminister
Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Norges finansminister er politisk ansvarlig for arbeidet i departementet og presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett hvert år. Nåværende finansminister, siden 4. februar 2025, er Jens Stoltenberg (Ap).
Remove ads
Finansdepartementets viktigste oppgaver i dag er å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne og lede arbeidet med statsbudsjettet, kreve inn skatter og avgifter samt å overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene. På grunn av sin rolle innenfor den økonomiske politikken blir det ofte regnet som det mektigste av departementene.[1]
Norge har hatt 74 finansministre siden embetet ble opprettet i 1814. 32 av disse har hatt stillingen i flere perioder: 21 i to perioder, 6 i tre perioder, to i fire perioder, en i fem, en i seks og en i ni perioder. I denne listen har de ikke unike nummer, men er nummerert etter statsrådsskifter. Listen omfatter derfor 130 statsrådsperioder.[2]
Statsrådsstillingene var i tida fram til 1884 i praksis avansementsstillinger for embetsmenn. Selv om mange statsråder hadde innehatt verv som stortingsrepresentanter, ble ikke statsrådspostene ansett som direkte politiske før 1880.[3]
Remove ads
Historikk og navn
Den første norske regjeringen i moderne tid var statsrådet i 1814. Det ble etablert av Christian Frederik 2. mars 1814 og hadde først betegnelsen regjeringsråd. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai 1814 ble denne benevnelsen endret til statsråd. Embetsverket var delt inn i fem departementer. I begynnelsen hadde 1. departement ansvaret for rikets finanser, skatter og regnskap, mens 4. departement behandlet saker som angikk toll og landets handel. 30. november 1814 ble departementsordningen endret, og ansvaret for finans-, handels- og tollsaker ble flyttet til 5. departement.
Neste endring ble vedtatt 17. november 1818 med ikrafttredelse 1. januar 1819. Da ble Departementet for Finans-, Handels- og Tollvesenet opprettet. Fra 1. august 1822 til 1. juli 1918 var revisjonssaker utskilt i Revisjonsdepartementet. Statsrådene i dette departementet er å finne i en egen liste. Revisjonssakene ble i 1918 overtatt av Statsrevisjonen, og deretter i 1938 av Riksrevisjonen.
Neste navneendring skjedde 1. januar 1846, og navnet ble da Departementet for Finansene og Tollvesenet.[4] Samme dag overtok det nye Indredepartementet ansvaret for handelspolitikken. Det eksisterte frem til 1902, og ble i 1903 erstattet av Handelsdepartementet.
Finansdepartementet fikk sitt nåværende navn 1. januar 2000.[5] En mer formell betegnelse er Det kongelige finansdepartement. Tillegget «det kongelige» foran departementsnavnene ble tatt i bruk etter okkupasjonstiden som en nasjonal markering.[6]
Remove ads
Liste over statsråder
Listen over Norges finansministre er en liste over statsråder og sjefer i det norske Finansdepartementet og lignende departementer siden 2. mars 1814.
Parlamentarismen i Norge ble innført som sedvanerett i 1884, før den ble grunnlovsfestet 20. februar 2007 i Grunnloven § 15. Denne listen er delt i to deler, en for tida før og en for tida etter innføringen av et de facto parlamentarisk system.
De hyppige statsrådskiftene på 1800-tallet skyldtes delvis regjeringsordningen under unionen med Sverige. Norge hadde da, i tillegg til regjeringen i Christiania, en statsrådsavdeling i Stockholm bestående av en formann (statsminister) og to statsråder. Regjeringsmedlemmene i Christiania vekslet på å innha statsrådspostene i Stockholm, idet disse skulle skifte årlig. Når finansministeren var utsett til en post i Sverige, måtte det oppnevnes en ny departemenstssjef i Norge. Det samme var tilfelle når finansministeren var medlem i en av interimsregjeringene.
Statsråder fra 1814 til 1884
_crop.jpg)
.png)
Statsråder fra 1884 til nå
.jpg)
,_Oslo_Museum,_OB.SZ22556.jpg)
.jpg)
.jpg)
Remove ads
Det okkuperte Norge 1940–45
| Norske finansministre etter 1945 | |
 |
For krigsperioden 1940–45 viser tabellen de finansministrene som fungerte i den norske eksilregjeringen i London. Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge.
Vidkun Quisling utropte umiddelbart etter den tyske innmarsjen 9. april 1940 seg selv til regjeringssjef og utnevnte en regjering. I denne var godseier Frederik Prytz (1878–1945) finansminister.[29] Regjeringen kom aldri i funksjon, og 15. april ble et nyetablert administrasjonsråd oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943), med Gunnar Jahn (1883–1971) som sjef for Finansdepartementet.[30]
24. april ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble det oppnevnt konstituerte statsråder. Finansminister ble banksjef Erling Sandberg (1879–1956).[31]
1. februar 1942 ble så Quisling utnevnt til ministerpresident, og Vidkun Quislings andre regjering ble utpekt. I denne var igjen Frederik Prytz finansminister[32] frem til sin død 19. februar 1945. Da overtok Per von Hirsch (1902–1987), som fungerte til okkupasjonens slutt. Utnevnelsen var imidlertid ikke permanent, han var ikke fullverdig regjeringsmedlem og deltok ikke på regjeringsmøtene.[33]
Lengst og kortest tjenestetid
Siden 26. juni 1884 har disse hatt lengst sammenlagt tjenestetid[34] som finansminister:
- 3640 dager – Sigbjørn Johnsen
- 2422 dager – Anton Omholt
- 2417 dager – Trygve Bratteli
- 2289 dager – Siv Jensen
- 2183 dager – Per Kleppe
- 1982 dager – Ole Myrvoll
- 1792 dager – Per Berg Lund
- 1654 dager – Rolf Presthus
- 1605 dager – Abraham Berge
- 1552 dager – Elias Sunde
- 1464 dager – Kristin Halvorsen
- 1459 dager – Per-Kristian Foss
- 1444 dager – Olav Meisdalshagen
- 1420 dager – Baard Madsen Haugland
- 1285 dager – Paul Hartmann
- 1256 dager – Gunnar Berge
- 1244 dager – Gunnar Knudsen
- 1208 dager – Trygve Slagsvold Vedum
- 1141 dager – Birger Kildal[35]
- 1040 dager – Fredrik Ludvig Konow
Kortest tjenestetid har disse hatt:
- 18 dager – Christopher Hornsrud
- 28 dager – Dagfinn Vårvik
- 31 dager – Fredrik Stang Lund[35]
- 36 dager – Peter Olrog Schjøtt
- 66 dager – Francis Hagerup
Nøyaktig tjenestetid før 1884 er vanskelig å fastslå, ettersom det ofte mangler presise datoer for statsrådsskiftene. Imidlertid står Jonas Collett i en særstilling med nærmere femten år i sjefsstolen fra januar 1822 til desember 1836. Dette utgjør mer enn 5400 dager.
Remove ads
Noter
Kilder
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads