Christopher Andersen Hornsrud (opprinnelig Christopher Andersen Horsrud, endret senere til Hornsrud; født 15. november 1859, død 12. desember 1960) var en norsk politiker (Ap) og gårdbruker. Han var Norges statsminister i en kortlivet Arbeiderparti-regjering i 1928, og ble med det den første norske statsministeren fra partiet.
| Christopher Hornsrud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1859[1][2][3][4] Øvre Eiker | ||
| Død | 12. des. 1960[4] (101 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, handelsmann, redaktør | ||
| Parti | Venstre (ukjent–1887) Arbeiderpartiet (1887–1959) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges 18. statsminister | |||
Liv og virke
Christopher Hornsrud vokste opp på gården Horsrud ved Skotselv i Øvre Eiker. Han var sønn av gårdbruker Anders Christophersen Horsrud (1830–1860) og Gunhild Dorthea Jellum (1831–1919). I voksen alder endret han gårdsnavnet til Hornsrud. Etter folkeskolen ble han handelsbetjent og drev senere egen forretning på Hønefoss og på Vikersund.
Fra Venstre til Arbeiderpartiet
Hornsrud begynte som skogs- og jordarbeider og var fra 1892 gårdbruker i Modum. Han ble politisk aktiv fra begynnelsen av 1880-årene og var medlem av herredsstyret i Modum i perioden 1883–1902, til å begynne med som representant for Venstre.[5]
Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han Buskerud amts arbeiderforening og ble med over til Det norske Arbeiderparti i 1893.[6] Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med Venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn, deriblant Alfred Eriksen. Én av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var Christian Holtermann Knudsen, som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret.
I 1903 ble han valgt til formann i Arbeiderpartiet, et verv han hadde fram til 1906. I denne perioden var han også redaktør for partiavisen Social-Demokraten.[7]
Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1921–1922 og norsk statsminister og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928 til 1934 var han visepresident i Stortinget. Hornsrud var dessuten direktør for Hypotekbanken fra 1926-38 og senere direksjonens formann.
Den første Arbeiderparti-regjering
Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved stortingsvalget i 1927 fikk Arbeiderpartiet 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Kong Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. «Jeg er også kommunistenes konge», uttrykte kong Haakon VII. Selv om regjeringen bare satt i 18 dager,[8] etter å ha fått mistillitsvotum mot seg i Stortinget på grunn av tiltredelseserklæringen[9], markerte dens eksistens starten på en ny æra i forholdet mellom Arbeiderpartiet og kongehuset. Man kan også si at Arbeiderpartiets glansperiode i norsk politikk fikk sin spede begynnelse ved Hornsrud-regjeringen da den var den første Arbeiderparti-regjeringen.
Arbeiderpartiets sterke mann, Martin Tranmæl, ønsket opprinnelig senere statsminister Johan Nygaardsvold som regjeringssjef i 1928. Nygaardsvold var en av partiets mer erfarne parlamentarikere, med tre perioder bak seg på Stortinget. Men trønderen ønsket ikke å ta på seg oppgaven og truet partileder Oscar Torp med å reise hjem til Hommelvik hvis partiet ba ham ta jobben.[10] Nygaardsvold ble landbruksminister i Hornsruds regjering. Dermed ble det Hornsrud som ble bedt om å ta jobben.
Senere liv
Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nær kretsen rundt Orientering.[11]
Hornsrud er med sine 101 år den norske statsminister som har levd lengst, samtidig som han også er den som satt kortest.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
