Regnskap

Regnskap er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til aktører som selskaper, konsern, kommuner, stater og organisasjoner. Regnskapet er et hjelpemiddel til å vurdere den økonomiske utviklingen og stillingen til regnskapsobjektet. De to viktigste komponentene i et regnskap er balansen som er et øyeblikksbilde som viser den finansielle stillingen for eksempel per 31. desember, mens resultatet viser den økonomiske utviklingen mellom to datoer eller hvordan fortjenesten har fremkommet.^[1] Det er flere interessenter til en bedrifts regnskap både internt og eksternt, for eksempel nåværende og potensielle eiere (investorer), myndigheter, ansatte, kunder og leverandører, banker og finansinstitusjoner, ledelsen og styret.

Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
		Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
		Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
		Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling · Noteopplysninger
Norsk kontoplan
		Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader
Beslektede temaer
		Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram Denne boksen: vis diskuter rediger

Regnskapstyper

Det finnes to former for regnskap:

Årsregnskap, som også kalles «finansregnskap» eller «eksternregnskap», reguleres i Norge av Regnskapsloven som angir kriterier for hvem som er regnskapspliktig og dermed også plikter å levere årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det er også vanlig å utarbeide og offentliggjøre kvartalsregnskap eller tertialregnskap, som viser regnskapet for en mindre periode, heller enn for hele året.

Driftsregnskap som også kalles «internregnskap». Driftsregnskap reguleres ikke av offentlig lovverk, fordi dette er et kontroll- og oppfølgingsverktøy som bedriften bruker for egne formål, f.eks. i budsjetteringsprosessen og derfor ikke er pliktig til å offentliggjøre.

Resultat og balanse

Når all bokføring er utført og posteringene summeres konto for konto, kan det settes opp et resultatregnskap. Resultatregnskapet summeres opp til et årsresultat, eventuelt et foreløpig udisponert årsresultat før regnskapsåret er avsluttet og lukket.

I tillegg til et resultatregnskap, summeres selskapets aktiva og passiva opp i et balanseregnskap. Som aktiva regnes selskapets eiendeler og som passiva regnes selskapets egenkapital og gjeld.

I både resultat- og balanseregnskap er det vanlig å gruppere sammen flere kontoer som hører naturlig sammen for å få bedre oversikt. Grupperingen baseres på en kontoplan med et definert hierarki, det vil si en struktur med flere nivåer. Balanseregnskapet består av kontoklasse 1 og 2, mens resultatregnskapet består av alle kontoklassene fra 3 til 8. Se kontoplan for nærmere definisjoner.

Det følger av dobbelt bokholderi at avsluttede (lukkede) regnskapsperioder balanserer hvis summen av eiendeler er lik summen av egenkapital og gjeld. Tilsvarende, for et årsregnskap som ikke er avsluttet ennå, skal summen av foreløpig udisponert årsresultat, egenkapital og gjeld gjenspeile summen av eiendeler hvis bokføringen er korrekt.

Alle bedrifter kan være registrert som enten aksjeselskap eller enkeltpersonforetak, alternativt mer spesielle foretaksformer som DA eller ANS. Det har betydning for kravene til bokføring og hvordan regnskapet speiler økonomien. I aksjeselskap er ikke bedriftseieren involvert med uttak av penger til egne levekostnader da det utbetales som lønn. I enkeltmannsforetak vil et driftsunderskudd vanligvis vises som redusert eller negativ personinntekt for eieren (resultat-levekostnader=resultatbalanse). For eventuelt å vise disse tallene tydelig i regnskapet må eierens kredittytelse da bokføres som en balansepost, og regnskapet vil på den måten mer kunne ligne regnskapet i et aksjeselskap med tydeligere informasjon.

Oppsettet av norske regnskaper

Årsregnskapet i Norge består av 4 hoveddeler: Resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger. Resultatet viser selskapets inntjening og lønnsomhet. Balansen viser hva selskapet eier (debet) og hvordan det er finansiert (kredit). Kontantstrømanalysen viser hvilke kontantstrømmer som følger av selskapets virksomhet, gjerne splittet opp i de tre hovedaktivitetene: drift, finansiering og investering. Noteopplysningene skal gi ytterligere forklaringer som ikke kommer fram i regnskapstallene, og gi opplysninger blant annet om selskapets største eiere, og hva som er utbetalt i styrehonorarer.
Årsrapporten består av årsregnskapet (med de fire hoveddeler) + årsberetningen.^[2]

IT-systemer

Skjermbilde fra et regnskapssystem

Et elektronisk regnskapssystem er normalt et dataprogram som består av flere moduler som kan integreres med hverandre og kan dekke kjernefunksjoner som ordremottak, lager- og logistikkstyring, lønnsutbetaling, fakturering, bokføring, og tilleggsfunksjoner som varemottak, vareleveranse, kundeoppfølging (CRM). Bruk av IKT-systemer innebærer store fordeler, da dataene kan behandles hurtig, rapporter kan produseres raskt, og systemene inneholder mye automatikk som gjør føringen enklere for brukerne. Frem til for få år siden var det vanlig at regnskapssystemene var installert på brukernes maskiner. I de senere år er har man gått over til å bruke WEB-tjenester for bokføring. Fordelene med det er mange, bl.a. tilgjengelighet fra flere steder, både arbeidsplassen og hjemmekontor, og mulighet for revisjon der revisor kan gjøre mye av arbeidet direkte fra sitt kontor.

Regnskapsprinsipper

Regnskapsføring i Norge skal ifølge regnskapsloven gjøres i samsvar med følgende fem prinsipper^[3]:

1. Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet).
2. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).
3. Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).
4. Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet).
5. Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

Regnskapsstandarder

Det er generelt to regnskapsstandarder som kan brukes i Norge. Norsk regnskapsstandard (NRS) brukes av nesten alle selskaper registrert i Brønnøysundregistrene, mens alle børsnoterte selskaper siden 2005 må rapportere etter IFRS. Selskaper som ikke er børsnoterte kan velge å bruke forenklet IFRS. Dette alternativet brukes ofte av selskaper som vurderer børsnotering eller er datterselskap i et børsnotert konsern.
IASB som utsteder IFRS ønsker over tid at alle selskaper skal benytte rammeverket i IFRS når de rapporterer. I 2009 utstedte de derfor IFRS for SME – IFRS for små og mellomstore foretak. Der IFRS beskriver over 3000 opplysninger som må oppgis i årsregnskapet, omfatter IFRS for SME kun én tidel av dette regelverket med sine rundt 300 opplysninger.

Autorisasjon

Alle kan føre regnskap for egen bedrift eller der hvor man er ansatt, men skal man føre lovpliktig regnskap på andre bedrifters vegne, er det krav om at den oppdragsansvarlige er autorisert regnskapsfører. Med "lovpliktig regnskap” menes regnskap som er lovpålagt i henhold til regnskapsloven.

Se også

• Realisasjonsverdi
• IFRS

Referanser

1. Tellefsen, J.T. og Langli J.C. Årsregnskapet, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2005
2. «årsberetning», altinn.no
3. http://lovdata.no/all/tl-19980717-056-004.html#4-1

Eksterne lenker

• Regnskapsloven
• Regnskapsførerloven
• Regnskap Norge
• Regnskapsguiden i Altinn/Starte og drive bedrift. Dette er en slags grunninnføring i regnskap, beregnet på personer som vurderer å etablere egen virksomhet. Arkivert 30. oktober 2023 hos Wayback Machine.