Norges regjering 2001–2005 From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjell Magne Bondeviks andre regjering, også benevnt Samarbeidsregjeringen,[1] ble utnevnt av Kongen i statsråd den 19. oktober 2001. Den var en mindretallsregjering utgått av Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V).
Kjell Magne Bondeviks andre regjering | |||
---|---|---|---|
Norges regjering | |||
Formet | 19. oktober 2001 | ||
Oppløst | 17. oktober 2005 | ||
Organisering | |||
Monark | Harald V | ||
Ant. ministere | 25 | ||
Ant. partier | 3 | ||
Partier | Høyre Kristelig Folkeparti Venstre | ||
Status | Mindretallsregjering | ||
Historie | |||
Valg | Stortingsvalget 2001 | ||
Stortingsperiode | 2001–2005 | ||
Forgjenger | Jens Stoltenbergs første regjering | ||
Etterkommer | Jens Stoltenbergs andre regjering |
Stortingsvalget i 2001 ga Kristelig Folkeparti en oppslutning på 12,4 prosent, Høyre 21,2 prosent og Venstre 3,9 prosent. Venstre havnet med det under sperregrensen på fire prosent og partiet fikk dermed kun to representanter på Stortinget. Samme valg hadde Arbeiderpartiet gjort sitt dårligste valg siden 1924. Ifølge Kjell Magne Bondevik inviterte Jens Stoltenberg KrF til et regjeringssamarbeid med Ap etter valget, men Bondevik avviste invitasjonen.[2]
De tre partiene fikk 62 mandater, og var avhengig av støtte fra Fremskrittspartiets 26 mandater for å få det nødvendige flertall på 83 mandater.
De første sonderingene mellom partiene pågikk frem til 24. september 2001, da de brøt sammen. Både KrF og Venstre meldte da at de mente avstanden mellom partiene var for stor, og at Høyre burde danne regjering alene.[3] Høyre vant 38 mandater i valget, fire færre enn sentrumspartiene hadde vunnet i 1997 (da Bondevik dannet sin første regjering). Etter at Frp-leder Carl I. Hagen ga tilbakemelding om at partiet hans ikke ville støtte en ren Høyre-regjering[4] valgte de tre partiene å gå i nye sonderinger, og deretter forhandlinger fra 2. oktober.
16. oktober avklarte Hagen at Frp ville støtte en trepartiregjering med ett års prøvetid, og etter dette søkte Stoltenberg avskjed. Bondeviks andre regjering ble utnevnt 19. oktober 2001.
Høyre fikk 10 statsråder – deriblant utenriksministeren, Kristelig Folkeparti seks statsråder – deriblant statsministeren, mens Venstre fikk tre statsråder. Venstre fikk dermed flere statsråder enn representanter på Stortinget (tre statsråder og to stortingsrepresentanter).
Den 18. juni 2004 ble det foretatt utskiftninger av seks statsråder i seks departementer. I to av disse ble partitilhørigheten endret fra H til KrF; i to andre fra KrF til H. Styrkeforholdet mellom de tre partiene forble derfor uendret.
28. november 2001, under debatten om statsbudsjettet for 2002, stilte statsminister Bondevik kabinettsspørsmål for å få forslaget til statsbudsjett vedtatt. Statsbudsjettet ble vedtatt, og regjeringen ble dermed sittende.[5][6][7]
Etter stortingsvalget 2005 mistet regjeringen sitt parlamentariske grunnlag. De tre regjeringspartiene fikk 44 mandater. Dersom vi legger til Fremskrittspartiets 38 mandater, hadde den støtte av 82 mandater på Stortinget. De tre opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fikk samlet 87 mandater og kunne danne en ny flertallsregjering.
Kjell Magne Bondeviks andre regjering ble innvilget avskjed den 14. oktober 2005.[8][9] Den fortsatte som forretningsministerium frem til 17. oktober 2005, da Jens Stoltenbergs andre regjering overtok.[10]
Navn | Parti | Fra | Til | |
---|---|---|---|---|
Statsminister | Kjell Magne Bondevik | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Utenriksminister | Jan Petersen | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Statsråd i | Navn | Parti | Fra | Til |
Kommunal- og regionaldepartementet | Erna Solberg | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Arbeids- og sosialdepartementet | Dagfinn Høybråten (arbeids- og sosialminister) | KrF | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
Ingjerd Schou (sosialminister) | H | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
Landbruks- og matdepartementet | Lars Sponheim | V | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Finansdepartementet | Per-Kristian Foss | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Justis- og politidepartementet | Odd Einar Dørum | V | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Kultur- og kirkedepartementet | Valgerd Svarstad Haugland | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Utenriksdepartementet (utviklingssaker) | Hilde Frafjord Johnson | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Barne- og familiedepartementet | Laila Dåvøy | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Utdannings- og forskningsdepartementet | Kristin Clemet | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Fiskeri- og kystdepartementet | Svein Ludvigsen | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Helse- og omsorgsdepartementet | Ansgar Gabrielsen (helse- og omsorgsminister) | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
Dagfinn Høybråten (helseminister) | KrF | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
Samferdselsdepartementet | Torild Skogsholm | V | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Forsvarsdepartementet | Kristin Krohn Devold | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
Nærings- og handelsdepartementet | Børge Brende | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
Ansgar Gabrielsen | H | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
Moderniseringsdepartementet | Morten Andreas Meyer | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
Victor Norman (arbeids- og admin.minister) | H | 19. oktober 2001 | 8. mars 2004 | |
Olje- og energidepartementet | Thorhild Widvey | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
Einar Steensnæs | KrF | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
Miljøverndepartementet | Knut Arild Hareide | KrF | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
Børge Brende | H | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.