«Mastiff» omdirigeres hit. For TV-selskapet, se Mastiff (TV-selskap).

Molosser er en gruppe hunder med tung og massiv kroppsbygning. Andre ord for molosser er mastiff og dogge, selv om begrepet molosser favner et videre begrep rasemessig. Selve ordet molosser stammer trolig fra det nordvestlige hjørnet av Hellas, der det tidligere eksisterte et land eller område som ble kalt Epirus og en antikk gresk stamme som het molossiere. Denne hunden har i den klassiske greske litteraturen fått betegnelsen κύων μολοσσικός (kýōn molossikós), «molosserhund».[lower-alpha 1]

More information Andre artikler om hunder, Lister over hunderaser ...
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»

Francisco de Goya (1786–1787)
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste
Close

Opprinnelse

Thumb
Statue av en antikk molosserhund, nå utdød (British Museum).

Molossere er en gruppe hunder som det er vanskelig å definere klart. En utbredt teori er at benevnelsen stammer fra molosserfolket, et stammefolk som opprinnelig holdt til i Epirus, i det nordvestre hjørnet av det gamle Hellas (som også inkluderer et område som i dag tilhører Albania).

Molosserhunder har tradisjonelt blitt avlet fram som vokterhunder for bufe og kamphunder for krigshandlinger. Noen ble også benyttet som jakthunder på storvilt og rovpattedyr, men i vestlig kultur er disse hundene best kjent for sine egenskaper som vakthunder og familiehunder. Mange er også utstillingshunder.

De første avbildningene av molosserlignende hunder stammer fra perioden 2630–2151 f.Kr., i oldtidens Egypt. I Assyria er det gjort funn av grottetegninger som daterer seg tilbake til omkring år 640 f.Kr. Mange mener at tibetansk mastiff er en slags progenitor for de moderne molosserne, men det er få funn som støtter denne teorien. Det er imidlertid et faktum at det både i Asia og deler av Midtøsten har eksistert store molosserlignende hunder gjennom flere tusen år. Trolig gjelder dette også for deler av Europa og Afrika.

Opprinnelsen til molosserhundene er ikke kjent. Historiske funn peker i retning av at det fantes minst to typer molossere. En type som i hovedsak kan kalles kombinerte gjeterhunder (typisk vokterhunder) og jakthunder, og en annen type som i hovedsak kan kalles vakthunder og krigshunder (kamphunder). Vokterhundene var gjerne lettere, smidigere, hurtigere og hadde kraftigere pels der hvit eller svært lyse farger dominerte. Fargen kan ha vært viktig for at hundene ikke skulle skille seg vesentlig fra den buskapen de voktet over. Vakthundene, som gjerne var mer territoriale, var fysisk større, mer massive og gjerne mørkere i pelsen, som typisk var kort eller semikort.

Dagens molossere

Molossere kan deles inn på flere måter, eksempelvis i størrelser eller grunnleggende grupper. I tillegg til de tradisjonelle mastiffene og doggene i gruppen vakt- og vokterhunder inkluderer begrepet molosser også gruppen av sennenhunder og såkalte bullterriere. Hvorvidt terrier-molosserblandinger kan kalles molossere er imidlertid omdiskutert. Man kan heller ikke uten videre hevde at molossere, dogger og mastiffer er det samme.

Mastiffer er egentlig en hundetype som oppsto i England for omkring 2 000 år siden. Den er meget stor og har alltid sort maske og sorte ører, samt kort eller semikort pels som er enten ensfarget eller brindlet med en brun- eller aprikosefarget grunnfarge. Flere hunderaser som i dag kalles mastiff er egentlig blandinger mellom mastiffer, dogger og andre hundetyper, eksempelvis bullmastiff og fransk mastiff. Typen har også gitt navn til mange andre raser, som per definisjon egentlig ikke er hverken dogger eller mastiffer. Eksempler på dette er napolitansk mastiff, pyreneisk mastiff, spansk mastiff, tibetansk mastiff og en rekke andre nålevende hunderaser.

Dogger er også molossere, men det er uklart om begrepene dogge og mastiff benevner samme hundetype eller ikke. Om man legger til grunn ovennevnte britiske definisjon av hva som er en mastiff, noe mange gjør, må dogger defineres som en egen gruppe blant molosserne. Grensene mellom de ulike gruppene er imidlertid uklare. Opprinnelsen til typebetegnelsen dogge er det gammelengelske ordet docga, som nok opprinnelig er lånt fra den franske benevnelsen dogue (som på fransk er synonymt med begrepet mastiff). På engelsk har imidlertid benevnelsen dogge historisk alltid referert til tunge (ofte store) hundetyper med kort eller semikort pels, eksempelvis bulldogger.

Flere av dagens molossere er åpenbart svært gamle landraser, men moderne forskning med DNA har reist tvil om slektskapsforholdene innad i molossergruppen. Dette gjelder for eksempel shar pei og sankt bernhardshund. Shar pei viser seg nemlig å være nærmere beslektet med urhundtyper som basenji og sibirsk husky enn med molossere, mens sankt bernhardshund er nærmere beslektet med store mynder, som irsk ulvehund og greyhound, som på sin side igjen er nærmere beslektet med fårehunder enn urmynder som afghansk mynde og saluki (Heidi G. Parker m.fl. Science 2004[1]).

Også en rekke andre hunderaser regnes å stamme fra molossere, for eksempel bouvier des flandres, som tilhører gruppen av gruppen av fårehunder og regnes som en kveghund, og rhodesian ridgeback, som regnes inn blant gruppen av drivende hunder. Disse er ikke typiske molossere og blir derfor ikke listet opp nedenfor, sammen med en rekke andre raser som ikke har oppnådd internasjonal anerkjennelse.

Molossere mangler genetisk homogenitet som gruppe

Molossere mangler genetisk homogenitet som gruppe og er parafyletisk. I en nylig publisert genomisk studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports, konkluderer Parker et al. (2017) med at det finnes omkring 400 hunderaser i verden og utfordrer den tradisjonelle inndelingen av rasene.[2] Studien viser at rasene fordeler seg i 23 klader, hvis sammensetning ikke sammenfaller med tidligere inndelinger,[2] men som støtter tvilen som ble reist om inndelingen i 2004.[1]

Raser vi tradisjonelt har regnet som molossere danner ingen naturlig klade, men sprer seg i mange klader. Tradisjonelle molossere av vokterhundtypen danner faktisk en klade sammen med de eldste mynderasene og podencoer,[2] mens andre tradisjonelle molossere enten danner egne klader, som genetisk står ganske fjernt fra vokterhundtypen, eller inngår i andre klader. Tibetansk mastiff, selveste urmastiffen, danner for eksempel en klade sammen med hunder som den kinesiske (ur)mynden xigou (som til og med ser ut til å stå ulven nærmere genetisk enn urmastiffen og som ikke inngår i noen av kladene der myndene finnes), sibirsk husky, grønlandshund, alaskan malamute, shiba inu, akita, shar pei og chow-chow.[2]

Molosserrasene

Noter

  1. Oversatt med «a kind of wolf-dog used by shepherds» (Liddell/Scott) og med belegg fra Aristofanes' komedie Kvinnene ved thesmoforiefesten. Angående kýōn, se kynologi og kynisme.

Referanser

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.

Chrome
Wikiwand for Chrome
Edge
Wikiwand for Edge
Firefox
Wikiwand for Firefox