hunderase av terriertype From Wikipedia, the free encyclopedia
Staffordshire bull terrier[2][3](FCI #076) er en mellomstor britisk terrierrase som kan ha oppstått i Staffordshire, selv om selve opprinnelsen er både usikker og omdiskutert. Typen utkrystalliseres i siste halvdel av 1800-åra. Staffordshire bull terrier er også kjent under tilnavnene staff og staffe i Norge. I 2016 var det den mest populære rasen i Oslo målt i antall nye valper.[4] I 2019 var dette den mest populære rasen i Tromsø.[5] Den var nest mest populær i Norge som helhet i 2019.[6]
| Staffordshire bull terrier | |||
|---|---|---|---|
| staff, staffe | |||
 | |||
| Hundetype | terrier, bullterrier | ||
| Opprinnelse | Storbritannia | ||
| Egenskaper | brukshund, familiehund | ||
| Livsløp | 12–14 år[1] | ||
| Størrelse | middels (11–17 kg) | ||
| Passer for | erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 3, seksjon 3 (FCI #076) | ||
| AKC | Terriers | ||
| CKC | Terriers | ||
| KC | Terriers | ||
| UKC | Terriers | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Rasen er forbudt i mange land, da den kan være farlig for mennesker.[7]
Staffordshire bull terrier er trolig et resultat av krysninger mellom lokale terriere og bulldogger, men forholdet dem i mellom er ukjent. Rasen stammer fra England, der lignende hunder ble brukt til baiting (slåsskamper mellom dyr), som okse- og hundekamper. Slåsskamper mellom dyr var vanlig på De britiske øyer fra midten av 1100-tallet og framover, men det er uvisst om kamphandlingene ble utført med en spesiell type hund. Kullgraverdistriktet i Staffordshire var neppe noe unntak, der typen hevdes å ha oppstått og denne hunderasen har fått sitt navn fra.
Til å begynne med ble typen kalt bull terrier, og det er grunn til å anta at navnet beskriver formålet hundene ble avlet for, snarere enn typen. Senere ble imidlertid noen slike hunder også beskrevet som Stafford working class bull and terrier, og det blir da grunn til å anta at man beskriver en bestemt type hund eller avlsretning. I hvilken grad den opprinnelige typen var involvert i såkalt baiting er både uklart og omdiskutert, siden baiting ble forbudt i England og Wales alt i 1835. Det er også et åpent spørsmål om Stafford working class bull and terrier og Staffordshire bull terrier er samme hund eller ei, eller om sistnevnte kan være en videreføring av den første. Det sies at de var svært like, men likskapen savner altså dokumentasjon. En James Hinks fra Birmingham drev visstnok med avl av hunder for okse- og hundekamper på midten av 1800-tallet, og noen hevder at disse hundene skal være selve opphavet til Staffordshire bull terrier, men påstanden savner dokumentasjon. I 1894 skriver Rawdon B. Lee i sin bok om hunder i Storbritannia og Irland, at oppdrettere på midten av 1800-tallet hadde begynt å avle bull terriere som «a gentleman's companion», og det er på denne tiden at Staffordshire bull terrier begynner å distansere seg fra den hunden vi i dag kjenner som bull terrier.[8] Den første skriftlige kilden til Staffordshire bull terrier (ved navn) som en bestemt type hund stammer imidlertid fra en annonse i The Bazaar, Exchange and Mart, and Journal of the Household fra Pleshey i Chelmsford i 1871.[9]
944 Wanted a English staffordshire bull terrier dog. Must have an exceedingly long nose and thoroughly game to face anything and win. A tried dog preferred. PS! For special purpose, weight 34 lb.
The Bazaar, Exchange and Mart..., 1871[9]
Det fortelles at mindre hunder ble populære til ulovlige hundekamper etter at forbudet inntrådte i 1835, fordi folk kunne gjemme dem under jakken om politiet skulle dukke opp. Dette kan være grunnen til at Staffordshire bull terrier har en forholdsvis beskjeden størrelse, men det mangler dokumentasjon og forblir derfor en uprøvd hypotese. Det man vet om rasen er altså at den trolig oppsto mot slutte av 1800-tallet, men at typen som sådan er eldre.
The Kennel Club anerkjente rasen den 25. mai i 1935, etter at herrene Joseph Dunn og Joe Mallen gjennom en årrekke hadde nedlagt et stort arbeide for å få den godkjent. En måned senere ble det første raseklubben dannet. Stamboken stengte i 1938 og rasen har endret seg lite siden.
I England og USA har typen i senere år ofte blitt omtalt som «nanny dog» (barnepikehund), men at den skulle ha sånne egenskaper er en myte. Myten oppsto som følge av victoriatidens fotografering av barn med hunder (typisk blandingshunder av bull terrier typen), da en oppdretter ønsket å distansere eget oppdrett fra andre pitbuller. Det eksisterer imidlertid ingen beviser for at denne hundetypen noen gang har gjort seg fortjent til beskrivelsen som «nanny dog», annet enn gamle fotografier av barn med hunder som kan minne om denne og lignende raser. I USA kaller ei Mrs. Lilian Rant i 1971 rasen for «nursemaid dog» i et forsøk på å glatte ut rasens dårlige rykte fra fortiden, i forbindelse med at Staffordshire bull terrier hadde fått tillatelse av American Kennel Club til å bli vist i miscellaneous class. Betegnelsen «nanny dog» dukker imidlertid først opp i en artikkel (Move to Outlaw Pit Bulls Under Study in Several Cities) i Toronto Star (Canada) i 1987. Før den tid finnes det ikke spor av denne betegnelsen i skriftlige kilder.[10]
Staffordshire bull terrier er en middels stor hunderase med en kompakt og svært muskuløs kropp med forholdsvis korte bein, et stort hode med svært veldefinerte kjevemuskler og en korthåret, glatt pels. Godkjente farger i henhold til rasestandarden er rød, fawn (lysebrun), brindel, sort og blå. Enhver av disse fargene i kombinasjon med hvitt er også godkjent (populært kalt pied.) Black and tan eller leverfarge anses som grove feil og er meget uønsket.
Sammenlignet med amerikansk staffordshire terrier (amstaff) og pitbullterrier er Staffordshire bull terrieren kortere og mer kompakt. Den er også mye mildere i sin væremåte i forhold til de to førstnevnte rasene. Mankehøyde på voksne individer er mellom 35,5 og 40,5 cm i forhold til vekten. Rasestandarden sier at hannhunder skal veie mellom 12,7 og 17 kg, mens tisper skal veie mellom 11,0 og 15,4 kg. Det forekommer hannhunder over 20 kg, men dette er ikke ønskelig.
I dag er Staffordshire bull terrier først og fremst en familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund. De brukes også stadig mer som agilityhunder, og til lydighetskonkurranser. Weight-pulling er enda en gren rasen egner seg godt til. [trenger referanse]
Staffordshire bull terrier ble avlet for å være en omgjengelig og menneskevennlig hunderase, men med stridslystne egenskaper overfor andre dyr. Blant kjennere regnes den som en lojal, hengiven og omgjengelig familiehund, som også har gode kvaliteter for barnefamilier. Noen[hvem?] mener imidlertid at rasen bør bli forbudt, på linje med pitbullterrier og amstaff, og begrunner dette med at rasen har samme opphav og lignende grunnleggende egenskaper som disse.[11] Det er registrert at rasen har fått et oppsving etter at nevnte raser ble forbudt i flere land.
Rasen viser mot og fast vilje. Den er meget intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Som andre bullterriere har imidlertid også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk, noe som kan skape problemer i samvær med andre hunder.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
