norsk miniserie (1966) From Wikipedia, the free encyclopedia
Lille Lord Fauntleroy er en norsk dramaserie som ble sendt på NRK Fjernsynet i 1966. Manus er ved Helge Reiss, som også spiller en sentral rolle i serien. Rollen som Lord Fauntleroy spilles av Gøsta Hagenlund. Manuset var basert på Frances Hodgson Burnetts roman Lille Lord Fauntleroy fra 1886. Det var NRKs Barne- og Ungdomsavdeling som stod bak produksjonen. Den ble innspilt i sort-hvitt.
Lille Lord Fauntleroy | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Type | Miniserie | ||
Sjanger | TV-serie basert på en roman, dramaserie | ||
Prod.land | Norge | ||
Sendeår | 1966 | ||
Episoder | 4 | ||
Lengde | 2 t. 21 min. (totalt) | ||
Språk | Norsk | ||
Basert på | Lille Lord Fauntleroy | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Gøsta Hagenlund | ||
Bak kamera | |||
Manus | Helge Reiss | ||
Regi | Alfred Solaas (instr.) Kent Nilssen (billedregi) | ||
Prod.selskap | NRK Barne- og Ungdomsavdelingen | ||
Sending | |||
Periode | 18. okt. 1966–8. nov. 1966 | ||
TV-kanal | NRK | ||
Teknisk informasjon | |||
Bildeformat | Sort-hvitt | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Serien ble sendt i reprise i 1972[1] og i 1978.[2] Begge reprisene ble sendt i fem deler.
Cedric bor sammen med sin mor i Boston på slutten av attenhundretallet. Cedric er bestevenn med jevnaldrende Dick som pusser sko på gata, og herr Hobbs som eier dagligvarebutikken. Han er tilfreds med livet. Men en dag dukker det opp en advokat fra England med nyheter som vil forandre hans liv på en drastisk måte. Det viser seg at Cedric er eneste arving til Jarlen av Dorincourt - en styrtrik og mektig adelsmann bosatt i England. Jarlen er hans bestefar og nå vil han at Cedric og moren skal flytte fra venner og kjente i USA og sette kursen mot England, der det er meningen at Cedric (som nå er blitt Lord Fauntleroy) skal flytte inn på slottet hos jarlen. Til alles overraskelse lar den beryktede gamle mannen seg sjarmere av den lille lorden. Cedric, som viser omsorg for alle og enhver, har til og med mye å lære sin bestefar. Et skår i gleden er likevel at hans mor ikke får bo på slottet, men er henvist til et lite hus noen kilometer unna.
Forholdene på slottet blir vanskeligere da en ukjent kvinne dukker opp og hevder at hennes sønn er den egentlige Lord Fauntleroy.
Serien ble godt mottatt av Aftenpostens TV-anmelder.[3] Den norske TV-produksjonen vakte også en viss oppsikt utenfor Norge. Blant annet så viste britiske BBC interesse for å sende den.[4]
Det kan forøvrig nevnes at en norsk hørespillversjon av Fauntleroy ble produsert og sendt på Lørdagsbarnetimen allerede i 1955.[5] Rollen som Lord Fauntleroy ble i denne versjonen spilt av Hans Jacob Kinge (f. 1942). Han ble senere utdannet til prest.[6] Gutten som spilte Lord Fauntleroy i TV-serien, Gøsta Hagenlund (f. 1955), har aner i Sverige, hvor hans bestefar var baron.[7] Hans fulle navn er Gøsta Af Geijerstam Hagenlund. Han utdannet seg senere til biolog og har etter det hatt diverse lederfunksjoner innen fylkesmannens miljøavdeling i Sogn og Fjordane.[8]
Den norske versjonen av Fauntleroy kom i en periode hvor NRK lagde TV-serier av en rekke andre kjente ungdomsklassikere, slik som blant annet Den sorte tulipan (1964), Greven av Monte Cristo (1965) og Den røde pimpernell (1968).[9]
Skuespiller | Rolle |
---|---|
Gøsta Hagenlund | Cedric Errol / Lord Fauntleroy |
Helge Reiss | Thomas (tjener) |
Eilif Armand | Sogneprest Mordaunt |
Ola Isene | Jarlen av Dorincourt |
Arne Bang-Hansen | Advokat Havisham |
Randi Nordby | Mary |
Inger Teien | Fru Errol |
Toralf Sandø | Hobbs |
Ulf Wengård | Dick |
Roy Bjørnstad | Newick |
Ingrid Øvre | Fru Dawson |
Dagmar Myhrvold | Fru Mellon |
Erik Melbye Brekke | Bokhandleren |
Stevelin Urdal | Kontorbetjenten |
Bjørg Engh | Lady Fauntleroy |
Inger Heldal | Vivian |
Liv Uchermann Selmer | Constantia |
Astri Jacobsen | Fru Mordaunt |
Svein Sturla Hungnes | |
Erna Schøyen | |
Ebba Toje | |
Finn Mehlum | |
Synnøve Haugan | |
Lill Thue | |
Odd Andersen | |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.