Lørdagsbarnetimen, opprinnelig Barnetimen, er et radioprogram for barn som ble sendt ukentlig på NRK Radio fra 1924 til 2010.
- Denne artikkelen handler om Lørdagsbarnetimen. For å lese om NRKs andre, faste barnetimeprogram, se Barnetimen for de minste.
Barnetimen ble første gang kringkastet 20. desember 1924. Det siste programmet ble sendt 11. september 2010. Rett før det ble lagt ned var barnetimen regnet (til tross for et ufrivillig avbrudd under andre verdenskrig) som verdens eldste, fortsatt eksisterende radioprogram.[1]
Før andre verdenskrig
Den første Lørdagsbarnetimen, den gang under navnet Barnetimen, gikk på lufta 20. desember 1924, kringkastet av det private Kringkastingsselskapet A/S. Programleder var Carl Bødtker («Onkel Bødtker»)
Programmet ble fra første stund definert som «ren underholdning, en hvile og oppmuntring efter endt skolearbeide». Programmet skulle ikke være opplærende.
Barnetimen var på flere måter nyskapende for radioformen i Norge. De første hørespill ble sendt her, og det var debatter mellom deltakerne i en tid da konsesjonsvilkårene forbød politisk innhold og gjorde tilsvarende programformer uaktuelle for voksne. Deltakerne var ofte barn, og hadde også en mye mer uformell og improviserende stil enn i voksne verbale programmer, som oftest var foredrag.[2]
Einar Schibbye var programleder i årene før den andre verdenskrig, kjent som «onkel Einar». Historiene om onkel Einar, Oscar og Spisskammeret, eller møtene mellom onkel Einar, Kallemann, Amandus og tante Amalie (de siste figurene var blitt skapt i samarbeid med Sverres Erichsen i Schibbyes NRK-periode i Bergen) ble institusjoner i radioen.
Schibbyes fantasi tok med barna ut på eventyr med de mest utrolige plot, gjerne med et visst teknologisk preg. Med sin personlige ledelse, faste innslag og tallrike ukonvensjonelle sett å aktivisere lytterne på, gjorde Schibbye Barnetimen til en forløper for magasinprogrammene i 1960-årene.
Etter andre verdenskrig
De første årene etter krigen var preget av ressursknapphet. Barnetimen ble utformet først som et familieprogram, som lederen for NRKs nyopprettede barne- og ungdomsavdeling Lauritz Johnson fra 1946 straks grep fatt i og gjorde om til et barneprogram. Han trådte inn som leder av Barnetimen, som da fikk sendetid kl. 18. Han ble som programleder for Barnetimen etterhvert kjent som hele Norges «Onkel Lauritz». Han sørget for å bygge opp avdelingen med egne kor, orkester og ukentlige hørespill. Sonni Holtedahl Larsen ble «Tante Sonni».
Teksten til den legendariske kjenningsmelodien Nå kommer barnetimen («hysj, hysj, hysj, vær stille som mus») er skrevet av tegneren, forfatteren og visedikteren Thorbjørn Egner i 1950. Melodien er «Skomagerdrengen»[3], komponert av Eric Christiansen og Vilfred Kjær til den første danske helaftens tegnefilmen Fyrtøjet, i 1946. Kjenningsmelodien ble nyinnspilt i 1992 med Kringkastingsorkestret og Sølvguttene i et arrangement av komponisten Rolf Wallin.
Programposten Barnetimeboka var en forfatterstafett der en forfatter skrev første kapittel på en historie som lytterne siden sendte inn tekstforslag til nye kaptiler til, ofte sammen med tegninger. Alle bidrag ble premiert, og resultatet av de beste bidragene kom i bokform, der en del av overskuddet av boksalget gikk til et godt formål som barna hadde stemt over. En av bøkene, Toya, ble filmatisert med bl.a. den da populære barnestjernen Magne Ove «Spurven» Larsen i rollen som Trygve. I 2003 hadde Barnetimeboka 50-årsjubileum.
Blant programlederne etter Lauritz Johnson og Sonni Holtedahl Larsen kan nevnes Helge Sverre Nesheim, Ragnhild Knagenhjelm, Ingrid Boman, Knut Røe, Frank Nordli og Jon Roar Tønnesen (fast tekniker og medprogramleder), Svein Tore Andersen, Frank Tangen, Arnfinn Christensen (fast tekniker og medprogramskaper), Jon Henriksen, Birgitte Gjestvang, Hege Omre, Webjørn S. Espeland, Vera Michaelsen og Marianne Furevold.
Aldersforskjellen mellom store og små barn gjorde at Barnetimen for de minste, som opprinnelig begynte i 1947 som «inspirasjon til dagens lek», også fikk egne opplesningsserier for små barn med Thorbjørn Egner fra 1951.
2000-tallet
Programmet var fortsatt svært populært på 2000-tallet, med gjennomsnittlig 331 000 lyttere hver lørdag i de fire første månedene i 2009. Men kun åtte prosent av målgruppen, som var barn mellom tre og elleve år, lyttet til Lørdagsbarnetimen. Ni av ti lyttere var voksne, hele 80 % av lytterne var 45 år eller eldre, og halvparten var over 60 år.[4]
NRK markerte aldri at Lørdagsbarnetimen ble lagt ned. Nedleggingen ble omtalt som «programomlegging», og siste program gikk på lufta 11. september 2010.[5][6][7]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
