Engelsk-amerikansk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Frances Eliza Hodgson Burnett (født 24. november 1849 i Manchester, død 29. oktober 1924 i Nassau County (New York)) var en engelsk-amerikansk dramatiker og forfatter. Hun skrev en lang rekke romaner som solgte i store opplag, men huskes i vår tid for tre av sine barnebøker: Lille Lord Fauntleroy (1886), En liten prinsesse (1905) og Den hemmelige hagen (1911).[18][19][20][21][22]
| Frances Hodgson Burnett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | fransisca patiño 24. nov. 1849[1][2][3][4]  Manchester[5][6][7] | ||
| Død | 29. okt. 1924[1][2][3][8] (74 år) New York Plandome Manor Long Island[9] | ||
| Beskjeftigelse | Dramaturg, skribent,[10][11][12] barnebokforfatter,[13] romanforfatter,[13] novelleforfatter, dramatiker[10] | ||
| Ektefelle | Swan Moses Burnett (1873–1898) (avslutningsårsak: skilsmisse) Stephen Townesend (1900–1902) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Nasjonalitet | USA (1905–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland[7] Storbritannia | ||
| Gravlagt | Roslyn Cemetery[14] | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[15][16][17] | ||
| Medlem av | Literary Society of Washington | ||
| Pseudonym | Stephen Townesend | ||
| Viktige verk | Lille Lord Fauntleroy, A Little Princess, Den hemmelige hagen, A Lady of Quality, The Making of a Marchioness, Queen Silver-Bell, Racketty-Packetty House, The Shuttle, The Lost Prince, The Head of the House of Coombe | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Faren, Edwin Hodgson, drev et lite verksted med fremstilling og salg av jernvarer i Manchester; han døde da Frances var fire år gammel, og moren forsøkte å holde virksomheten i gang med lite hell. Frances var det tredje av fem barn. I 1865 emigrerte moren Eliza Hodgson med barna til Knoxville i Tennessee, USA – hvor hennes bror hadde etablert seg som landhandler. Moren døde i 1870. Da hadde Frances allerede begynt å forsørge familien gjennom å skrive noveller for ukeblad og magasiner.
Hun giftet seg i 1873 med ungdomsvennen Swan Burnett, og paret fikk to sønner. Den eldste sønnen, Lionel (1874–1890) døde tidlig av tuberkulose. Hun debuterte med romanen That Lass o' Lowries i 1877, og etablerte seg etterhvert som en populær forfatter med gode inntekter. I alt krysset hun Atlanterhavet 33 ganger i løpet av livet,[23] etter at hun første gang vendte tilbake til England i 1887. Mellom 1887 og 1907 levde hun delvis i England, delvis i New York og delvis på reise i Europa.[21] Hun skilte seg fra Burnett i 1898 – etter at de i flere år hadde levd fra hverandre, og giftet seg i 1900 med den britiske legen og aspirerende skuespilleren Stephen Townsend. Dette ekteskapet opphørte i 1902. I England leide hun fra 1898 til 1907 herregården Great Maytham Hall i Kent.[24][19] De siste sytten årene av livet bodde hun i småbyen Plandome Manor i New York.
Selvbiografien The One I Knew Best of All utkom allerede i 1893.
Etter at hun i 1879 møtte Mary Mapes Dodge, redaktøren av barnebladet St. Nicholas Magazine, begynte hun å skrive for barn, og i de følgende årene fikk hun trykket flere noveller i dette bladet. De fleste av hennes bøker ble først presentert som føljetonger før de kom i bokform.
Lille Lord Fauntleroy ble først publisert i føljetongform i St. Nicholas Magazine i 1885, og kom i bokform året etter. Romanen ble dramatisert for scenen, og hun benyttet seg etterhvert av dette vekselspillet i flere bøker. En liten prinsesse (A little princess) ble ført publisert i hefteform i 1888 med tittelen Sara Crewe: or, What Happened at Miss Minchin's Boarding School; den ble dramatisert i 1902 som A Little Un-fairy Princess og kom i en endelig bokform i 1905[26].
Den hemmelige hagen kom som føljetong i 1910 og i bokform i 1911. Boken regnes i ettertid som hennes mesterverk[18], med en dypere skildring av hovedpersonene Mary, Dickon og Colin. Både En liten prinsesse og Den hemmelige hagen kan betraktes som «Askepott-fortellinger» om en pike som på magisk vis befris fra urettmessig undertrykkelse.[27]
Hennes forfatterskap for voksne var i hovedsak formelpregede, romantiske Askepott-historier hvor en kvinne i vanskeligheter omsider opplever at lykken snur seg til hennes fordel. («Formulaic and consistently successful, they generally featured a protagonist who, despite an early life characterized by mundane surroundings and hard luck, found both love and an inevitably happy ending»[21]) Slik også i The Making of a Marchioness (1901). Fysisk eller romantiske kjærlighet spiller imidlertid liten rolle i forfatterskapet, Burnetts skildringer av kjærlighet gjelder like ofte mellom søsken eller venner, eller mellom foreldre og barn.[28]
Through One Administration (1883) kan oppfattes som en nøkkelroman fra det politiske liv i Washington, hvor familien Burnett bodde da boka utkom. The Making of a Marchioness (1901) oppfattes som en avslørende skildring av den britiske overklassen ved århundreskiftet. Det ulykkelige ekteskapet mellom amerikanske penger og britisk adel i The Shuttle (1907) har spor av Burnetts egne ulykkelige ekteskap.[19]
Flere av romanene hennes utkom på norsk inntil 1911. Senere er det bare de tre barnebøkene som er utgitt.
Sønnen Vivian Burnett skrev biografien The romantick lady i 1927. Ann Thwaites var den første utenfor familien som skrev Burnetts biografi; hennes bok Waiting for the party ble utgitt i 1974.[19]. Gretchen Holbrook Gerzina ga ut en ny biografi i 2004.[29][30]
En statue til minne om Frances Hodgson Burnett ble reist i Central Park i New York i 1937; den er utført av Bessie Potter Vonnoh, og viser Dickon og Mary fra Den hemmelige hagen.[23]
Bøkene hennes har vært filmatisert en rekke ganger[31], første gang A Lady of Quality i 1913 og Little Lord Fauntleroy i 1914.[32] Etter hennes død i 1924 har det blitt laget flere nye filmatiseringer av de tre barnebøkene, mens det øvrige forfatterskapet ikke har fanget filmskapernes interesse.[33] En musikalversjon av Den hemmelige hagen hadde premiere i 1991.[34]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
