Kirkeklokke er en støpt klokke som det ringes med i kirker for å angi et tidspunkt på dagen, eksempelvis ved soloppgang og -nedgang, bønnetider, samt til å sammenkalle til messe, gudstjenester, bryllup, dåpshandlinger, begravelser. Ved landesorg eller viktige hendelser inngår fortsatt kirkeklokker.
Kirkeklokkenes funksjon er tradisjonelt å kalle til gudstjeneste, mane til bønn og minne om livet etter døden.
Historikk
De første kristne kirker hadde ikke klokker, da kristendommen ble ansett for statsfiendtlig. Derfor foregikk gudstjenester i private hjem. Da kristendommen ble statsreligion i Roma år 313, begynte man å bygge kirker, men uten klokker, da klokkeringing ble ansett for å være en hedensk skikk.
Klokker blir noen ganger kalt Guds basuner. Den teologiske forståelsen av klokkeringing er definert i 4. Mosebok, 10.kapittel:
Herren sa til Moses: «Lag deg to trompeter. Du skal ... bruke dem til å kalle sammen menigheten og ... Når det blåses i begge to, skal hele menigheten komme hos deg... Når dere kaller sammen menigheten ... Hvis dere drar i krig … på gledesdagene og i høytidene.
Tradisjonen gir biskop Paulinus av Nola æren for å ha innført klokker i kirken rundt år 400. Ifølge legenden ble han inspirert til dette etter at han, overmannet av tretthet, hadde falt i søvn i en eng, hvor han ble vekket av små klingende bjeller, båret av engler.[1] Irske munker tok med seg klokker til de britiske øyer, de eldste er fra slutten av 400-tallet, og St Patricks klokke (død i 493) står utstilt i museet i Dublin. Av det irske ordet clog har vi middelalderlatin clocca, og norsk klokke.
Pave Sabinian innførte i år 605 at de daglige katolske bønnetider skulle markeres med slag på kirkeklokker. De eldste klokker i Europa, som de irske eller Hedebyklokken (eldste kirkeklokke i Norden, funnet i havnebassenget i Hedeby i 1979, og antatt å være fra mellom 850 og 950), var klinket sammen av jernplater - og eksempler finnes fra 400- til 1000-tallet. Munkene brakte med seg støpekunsten,[2] og av legeringen med høyt innhold av tinn kan en identifisere klokkebronse. Fra tidlig middelalder ble klokker støpt på stedet. Flere stedsnavn i Norden vitner om klokkestøping (eksempler fra Danmark: Klangshøj ved Hjørring, Klokhøj(ene), Klokke(r)bakke, Klokkebjerg ved Skjern).
Biskop Ansgar (801-65), Nordens apostel som innførte kristendommen i Sverige, får æren av å ha innført kirkeklokker i Norden.[3] Ansgar fikk tillatelse av kong Horik 1. til å ringe med kirkeklokke i Hedeby i 848.[4] Lyden fra kirkeklokker utløste krangel mellom kristne og hedninger, men fra 865 ringte det i kirkeklokker.
En rangle fra Utgården i Seljord er utstilt på kulturhistorisk museum i Oslo, datert til 1000 e.Kr., og foruten jernringer er den utstyrt med en liten klokke. Vikingene hadde hørt kirkeklokker på sine reiser som kan ha inspirert til dette.
Nordens eldste kirkeklokke er fra rundt 1100 og tilhører Smollerup kirke[5] i Viborg kommune. Den bærer inskripsjonen Hoc vas ex ere benedic d(eus) atque tuere («Dette kar av malm, velsign og beskytt det, Gud»).[6] Norges eldste klokke er Granvinklokken i Voss, en bikubeklokke på 39cm. I Fitjar kirke i Hordaland står en bikubeklokke som kan være nærmere 1.000 år gammel og støpt av Absalon.
Norges største kirkeklokke er i Kongsberg, 157cm 2,5 tonn og Nidaros: 168cm 2,8 tonn mens den største klokken i Norge er A klokken som.slår timeslag i Oslo Rådhus på 188cm, 4 tonn. Sverige og Nordens største klokke er Storan i Uppsala Domkirke på 223cm, 7,36 tonn.Finlands største klokke er i Sveabirgkirken i Helsinji, på 6683 kg. Danmarks største og stadig fungerende kirkeklokke er stormklokken i Roskilde domkirke med fem tonn. Svenskene prøvde å stjele den i forbindelse med Roskildefreden i 1658. Det var da de tok med seg dronning Margrethe 1.s brudekjole. De lyktes i å få stormklokken ned på bakken, men den var for tung til at de kunne frakte den bort. Stormklokken ble støpt i bronse i 1511 av klokkestøperen Johannes Fastenove, og bærer inskripsjonen «Jeg priser den sande Gud, jeg kalder folket, jeg samler præsteskabet, jeg begræder de døde, jeg priser helgenerne, jeg pryder festdagene. Min røst er en skræk for alle onde ånder.» I dag er stormklokken i Roskilde automatisert og ringer bare til jul, påske, store bededag og ved landemode, årsmøtet for stiftets prester.[7]
Oslos eldste klokke, Akershusklokken, er fra 1200-tallet og har runeinskripsjon. Den står på Universitetets Oldsakssamling.[8] Klokken er 67 cm høy med munning på 55 cm. Av form er det en «sukkertopp-klokke» (som på 1100-tallet avløste tidligere «bikube-klokker» og var en forbedring). Inskripsjonen er de 19 runetegnene og runealfabetets syv første bokstaver som representerer ukens syv dager. Tegnene er ikke skrevet speilvendt, i seg selv et vitne på lite støpeerfaring. Den var i bruk som timeslagsklokke ved Akershus slottskirke frem til 1860. Det er ukjent om den har vært på Akershus siden festningen ble bygget i 1300 (klokken er eldre), eller fra reformasjonen (muligens fra Mariakirken eller Hovedøya).
I utgravningene etter cistenciensermunkenes kloster på Hovedøya ble det funnet en liten klokke på 5 cm som er utstilt på kulturhistorisk museum. Det kan være en håndklokke, men kan også tenkes å ha vært en del av et klokkespill. Klokkespill tilbake til 900-tallet er kjent fra klostre, kirker og skoler. Også ved utgravninger i Oslos eldste sognekirke, Clemenskirken, ble det funnet en klokke. Den er på 12,5 cm og sprukket, men sannsynligvis en messeklokke. Hans Nyholm anslår at nærmere 20 kirker i Danmark har klokker fra før år 1200.[trenger referanse]
I norsk homiliebok, en prekensamling fra tidlig på 1200-tallet, finner vi Klokkeprekenen, der klokker omtales som pedagogiske virkemidler. I tillegg til signum i tårnet hadde en messeklokker under selve gudstjenesten.
I Magnus Lagabøtes lov fra andre halvdel av 1200-tallet står det om vektertjenesten:
seks mænd møtes ved Halvardskirken, to skal gå ut på bryggerne langs Biskopsalmenningen og så ut langs bryggene og likesaa to langs vestre gate og to langs østre gate og øst på løkkene, og træffes ute ved Mariakirken; de skal hver gang skiftes, og gå der til der er dag og det ringes i småkirkene.[9]
I denne sammenheng er det interessant at vaktrundene avsluttes ved klokkeringing, hver morgen, året rundt. I Hamarkrøniken står det
når nogen høie Fæster skulde være, enten Påskedag, Pinsedag, Juledag eller andre Høitidelige dage...da var så Skikk at der skulde ringes udi Domkierken, dernest udi Klosteret (på Nordnes), siden udi Korskierken og aller sidst udi St Jørgens Kierke. Og når de så havde ringet, skulde de kime hver som mest kunde, dog skulde de rætte seg etter den Skik som holdtes i Domkierken og ikke lengre. Og når det var stille Veir, da kunde en høre det langt ud at det ringte både på Landet og Vandet …[10]
Eldste klokke i Sverige er fra 1100-tallet og funnet i Søderby-karl kirke, nå på historisk museum i Stockholm.[11]
Danmarks konge Valdemar Atterdag (1340-75) skal på sitt dødsleie ha ropt: «Hjælp mig, Esrum, hjælp mig, Sorø, og du store klokke i Lund!»[12]. Maria Laura i Lund var ca 3m i diameter og veide 16800kg. Det var Europas største da den ble støpt i år 1215. I 1517 ble den støpt om til to klokker på hhv 11500 og 5000kg. Den minste ble fraktet til Stockholm og står nå som storklokken i Hedvig Eleonora kyrka.
Klokker kan leveres ustemt fra støperiet («jomfruklokke»), eller stemt. Den indre harmoni med overtoner er en mollakkord. Når to eller flere klokker slår samtidig, vil det være ekstra tydelig om klokkene er stemt. Kunsten å stemme klokker ble oppfunnet i Nederland på 1600-tallet av brødrene Hemony, som tok hemmeligheten med seg i graven. Den ble ikke gjenoppdaget før slutten av 1800-tallet i England. Fra rundt 1920 ble det mer alminnelig kjent blant klokkestøperiene hvordan en klokke skal stemmes.
Verdens største kirkeklokke er Tsarklokken i Kreml i Moskva. Den ble støpt i 1733-35, veier nær 200 tonn og er 14,6 meter høy. Alt i 1737 før den ble montert ble den skadet i en brann, og den har aldri ringt. Da det ble helt vann over den for å kjøle den ned, falt en bit på 11,5 tonn av.[13]
Kirkeklokker kan ringes manuelt, normalt av en kirketjener, men på slutten av 1900-tallet ble det mer og mer vanlig med elektronisk klokkeringing.
Ringerutiner
I Norge er det normalt å ringe tre ganger foran søndagens høymesse kl. 11. (vanligvis), fra kl. 10 til kl. 10.05, så fra kl. 10.30 til kl. 10.35, og sammenringning fem minutter før gudstjenesten begynner. Noen har også forringinger kl. 9, 10 og sammenringing kl. 10.55 (kommer an på lokal skikk). Det har også vært tradisjon å ringe inn de store høytidene på kvelden før høytidsdagen. Da veksler man mellom å kime og å ringe i timen mellom kl. 17 og 18. I tillegg ringer/kimer man kontinuerlig timen før høymessen skal ta til på 1. juledag, 1. påskedag og 1. pinsedag.
Fra Regler for bruk av kirkens klokker, vedtatt av Kirkemøtet i 2015, § 2. Definisjon:[14]
Etter måten å bruke klokkene på sondrer man mellom:
Ringing: Selve klokken svinger på sin aksel. Dette er den mest vanlige bruk. Kolven kan være fallende eller flyvende i forhold til klokken.
Kiming: Man slår i rask takt med kolven mot klokkens slagring. Dette er for fest og høytid.
Klemting: Man slår i langsom takt med kolven mot klokkens slagring. Dette er bruken ved (lande)sorg, etter begravelse o.l.
Når flere klokker skal ringes samtidig: Man begynner da med den minste av klokkene, deretter den nest minste osv., og hver gang med en pause på 15–30 sekunder. Når man slutter å ringe, stopper man den minste klokken først, deretter den nest minste osv., som da man begynte.
Antall klokker
I små kirker på bygdene i Norge har man som regel bare en eller to klokker i kirken. I byene kan man ha flere klokker som klinger sammen. Flere kirker har i tillegg investert i klokkespill hvor man kan spille melodier.
Inskripsjon
Det er mye å lære av kirkeklokkenes inskripsjoner. De forteller ofte om hvem som skjenket dem, om støperen og årstallet. De har ofte et kristent budskap eller minneord ofte på latin. De eldste har runeinskripsjoner, f eks i Hvaler kirke. Fra katolsk tid kan det være helgen eller pilegrimsmerker. De kan angi et motto eller en hensikt for bruken:
- Land, land, land, hør Herrens ord
- Tro – Håp – Kjærlighet
- Vivos voco, mortuos plango, fulgura frango "de levende tilkaller jeg, de døde sørger jeg over, lyn og torden knuser jeg" (Schiller).
Opptak av kirkeklokker i Leverkusen i 2007.
Folketro
I folketroen kunne kirkeklokkenes rungende lyd jage bort det onde fra sognet. Litt rust skrapt av klokkene ble tenkt å kunne hjelpe mot sykdom.[15]
Det ble sagt at da Thomas Beckett ble myrdet, kimet klokkene i Canterbury-katedralen av seg selv. [16]
I Frankrike ringer ikke kirkeklokkene langfredag, og det sies at de er fløyet til Vatikanet. Påskemorgen løper barna utenfor i håp om å se dem komme flygende tilbake fra Roma.[17]
Klokkestøperen
Produksjon av kirkeklokker er et eget håndverksfag, klokkestøperfaget.
Referanser
Se også
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
