Kampanologi (også skrevet campanologi på riksmål[1]) er læren om klokker, klokkenes historikk, utforming, støp og teknologien rundt (som fortsatt er i utvikling) samt kunsten og tradisjoner rundt klokkeringing. Betegnelsen brukes især om større klokker og ringing i kirkeklokker.
Klokker er slaginstrumenter formet som en kuppel (omvendt kopp) med åpen munning eller hul sfære (lukket, med kule inni). Naturmaterialer som skjell eller frøbelger kan ha lignende lyddannelse, men kampanologien omhandler i første rekke menneskeskapte/formede klokker. Klokker kan lages i ulike materialer som glass og keramikk men blir oftest støpt i metall fordi det tåler hardere anslag uten å sprekke. Klokken holdes eller festes lengst unna munningen, for ikke å dempe vibrasjon. Cymbaler og Gong er ikke klokke fordi deres vibrasjoner er mer diskoid.
De eldste funnene av bjeller har form som granateple - muligens inspirert av den tørkede frukten. Bronsealder - en forutsetning for klokkestøp i klokkebronse - regnes fra ca 3500 f.Kr, mens jernalder- jern benyttes til kolv- er fra ca 1200 f.Kr slik at betingelsene for å lage klokker er litt over 3000 år gamle. Eldste kinesiske klokker har fasong som minner om målebeger med konkav munning. Det er mulig at de har hatt dobbelfunkson, og at mengden ris ble målt nøyaktig i en form med gitt tone[2] .
I 2. Mosebok, kap. 28, vers 33-35 omtales klokker eller små bjeller. Det er gis instrukser om hvordan kappen til øverstpresten Aron skal utformes: "Rundt på den nedre kanten av kappen skal du sette granatepler av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn, og mellom dem gullbjeller helt rundt. En gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, slik skal det være nederst på kanten hele veien rundt. Denne kappen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste. Det skal høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens ansikt, og når han går ut igjen, så han ikke skal dø".
._(FindID_106918).jpg)
Romerne hadde bjeller på hester og husdyr, slik vi idag har på sauer og kyr, og brukte bjeller til å ringe bade-tidene. Grekerne var godt kjent med klokker, klokker ble brukt på vaktrunder og i militærleirer - men de var små opptil 10 cm store. Det er funnet både bronse og terracotta klokker, og støpeformer er funnet i Egypt[3]. Selv for en gjeter er det ønskelig at klokkene klinger med en viss innbyrdes harmoni.
Det er lite kilder om klokker fra førkristen tid. Vikingene har hørt kirkeklokker på sine reiser på kontinentet, men klokker i Norge var mindre bjeller, rangler og domklokker. En rangle med jernklokke fra Seljord datert rundt 1000 tallet er på kulturhistorisk museum.
Viktige personer som adelige kunne bære bjeller i beltet slik at folk hørte dem komme. Dronning Margrethe I er begravet i Roskilde med bjeller i beltet.
Trolig ble klokker, og før det trompetsignaler, tidlig benyttet for å tilkalle til samlinger eller varsle (latin signum-signal). Tidlige kristne menigheter anså først klokker som en hedensk skikk.
Den eldste skriftlige kilde er fra Strabo på 700-tallet. [4] Denne og andre som Durand [5] oppgir at kirkeklokker ble innført ca 420 av biskop Paulinus i Nola i Italia, som levde ca 354 – 431 e.Kr. Klokker og kunsten å lage disse kom til Syd-Europa via Italia, sannsynligvis via Carthago i Nord-Afrika mens bruken av klokkene i kirken tilegnes pave Sabinius på 600-tallet : campanarum usum invenit. [6]
Klokker, med kunnskapen å lage dem, ble spredt med munkene i klostre. St Patrick blir tillagt å ha innført klokke i Irland sent på 400-tallet og flere av de eldste klokkene er bevart i Irske museer. Ordet klokke kommer fra irsk clog. Bede nevner store klokker på de britiske øyer allerede 670 e.kr
En mulig eldre form for klokke som finnes i sørøsteuropa er Semantron, der ortodokse munker slår rytmisk med hammere på trebjelker. Semantron er idag fortsatt å høre i Romania (toaca), Bulgaria, Serbia og deler av Russland.
Biskop Ansgar (801 - 865) Nordens apostel, får æren av å ha innført klokker i Norden. Ansgar fikk tillatelse av Kong Horik II til å ringe med kirkeklokke i Hedeby i 848[7]. Lyden fra kirkeklokke utløste krangel mellom kristne og hedninger, men fra 865 ringte det i kirkeklokke. Eldste kirkeklokke i Norden ble funnet i havnebassenget i Hedeby i 1979 og antas å være fra 900-tallet.
Doge Ursus av Venezia skjenket 12 klokker til Mikael III i år 865
Klokkeprekenen fra 1200-tallet tar i bruk klokken som pedagogisk virkemiddel.
Klokken er et bilde på den trompetklang som vi alle skal vekkes ved til det veldige stevnet som heter dommedag. Og nå vil vi gjøre kjent for alle som står ute på kirkebakken eller som uten grunn ligger i sin seng under ottesangen eller til de andre tidebønnene, enten de sover eller er våkne eller morer seg mens tidebønnene blir sagt. Uten tvil er djevelen med dem, for de er gjevelens lydige ærendsvenner ...Det treet klokken er festet til er bilde på den allmektige Guds kors. Repene som henger fra den står for Guds hånd...[8]
En samling stemte klokker blir betraktet som ett instrument - som de flamske Carillon, Russiske zvon eller britiske vekselringende klokker.
Klokkestøping oppstod i bronsealderen i Asia for ca 3 - 3500 år siden. Derfra har klokker kommet til Syd-Europa via Midtøsten og Nord-Afrika. Tradisjonen gir biskop Paulinus av Nola æren for å ha innført klokker ca år 420. Et skriv til biskopen tyder på at Carthago benyttet klokker før Italia, så verken Nola eller biskopen var først. Enkelte håndklokker blir kalt Nola, og klokkestøperiene i Campania ga opphav til ordet campanologi (italiensk campana-klokke).
Et dekret fra pave Sabinius år 605 e.kr om at bønnetider skulle markeres med klokkeslag i kirken fikk stor innflytelse. De katolske bønnetidene kaltes Prime kl 06, Terc kl 9, Sext kl 12, None kl 15 og vesper kl 18 samt matins om natten. Denne inndelingen av døgnet i religiøs tid var nyttig for organiseringen av samfunnet. Tidligere var de fleste avhengig av solen som tidsangivelse.
Klokketid
Tidligste mekaniske tidsur var en vannklokke:som er beskrevet på Aristoteles sin tid. Clepsydra var en vannmekanisme som holdt tiden, og ble utviklet med et klokkesignal i form av en bjelle.
Kina i Song-dynastiet hadde brennende stearin der voksen smeltet lagvis og bjeller støpt i voksen traff en metallplate da de smeltet gjennom. En elegant detalj som også ble tatt i bruk i Japan var ulike dufter i hvert lag i voksen, slik at en kunne fornemme tiden time for time med nesen.
På 900-tallet fantes spilletrommel i Bagdad utviklet av Musa-brødrene. Alfonso den vise beskriver muligens klokkespillsautomatikk i Libros del saber de astronomi fra år 1250. Mellom 900 og 1400 finnes tallrike beskrivelser av instrumenter med en rekke småklokker (kalt cymbaler) og hvordan å støpe disse. Avanserte astronomiske ur med avspilling av musikk fantes allerede på 1200-tallet, hele tiden forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. Eldste tårnur i drift idag står i katedralen i Beauvais fra 1304. Utvikling tidtaking foregikk videre etter 1400 tallet med datidens mest avanserte mekaniske drivverk til dag - sol - måne tid. Moskéen Bu’anaiya i Fez hadde vanndrevet urverk som anga tid med 6 cymbaler i 1357. Frem til uti det 18.århundre var klokken den høyeste teknologien de fleste innbyggerne noen gang møtte.
Klokkeringing har hatt en styrende funksjon i folk sin hverdag. Idag brukes ordet klokke fortsatt om armbåndsur, mens tiden på norsk (klokken) og engelsk benevnes o'clock - of the clock. Tidssignalet på BBC gjengir klokkelyden fra Big Ben.
Klokken som kommunikasjonsmiddel
Klokker ble brukt for å tilkalle til messe, og i hovedsak kan vi liste følgende fire funksjoner
- å oppfordre til bønn
- å kommunisere vesentlige begivenheter (dødsfall, sjeleringing, landesorg f.eks. ved kongedød) (klemting)
- markere fest- og høytidsdager (bryllup, feiring) (kiming)
- varsle om farer (krig, torden, pest) - som i stormklokke. Brann ble varslet ved kanonskudd og ringing i kirkeklokkene.
To kirkeklokker som veksler med et intervall på en fallende ters kan minne om enkelte fuglearter i naturen (gjøk m.fl) og brukes i dørklokker (ding-dong). Den vanligste ambulanselyden (Bæ-bu) benytter samme intervall som fortidens varsel i kirkeklokkene.
Tre klokker har ofte intervallet til Te Deum (D-F-G) som biskop Ambrosius iflg legenden sang da Augustin ble døpt.
Asia slår med stokk vinkelrett på stillestående klokke. Hovedskillet i vestlig tradisjon går på om klokken er svingende (doppler-effekt) eller fastmontert, og om den slås innen- eller utenfra. Videre om det er fallende eller flyvende kolbe på svingende klokke. Ofte finnes ett punkt rundt slagringen der klangen lyder best. [9]
I Sverige finnes en tradisjon med taktringing der to klokker ringes med tråbrett montert på klokkebommen. En loddrett jernaksel på klokkebommen kalles å ringe med tapp.
De britiske øyer kalles "the ringing isles" på grunn av sine mange klokker. De er alene om å ha oppfunnet og å ringe serier på 4-12 klokker manuelt i form av vekselringing i over 5000 tårn[10]. Klokkene snus opp-ned, klokkene slippes i rask rekkefølge, og takten bestemmes av bourdon (den største klokken), som kan være opp til 4 tonn. Dette stiller store krav til mestring - bell-control - hos ringeren[11]. Sekvensen - rekkefølgen blant klokkene - gjentas aldri to ganger etter hverandre, etter ulike mønstre og metodebøker lister hundrevis av slike ringemønstre. En full peal på 8 klokker kan ta over fire timer å spille.
Storbritannia har også en enestående tradisjon med å spille på håndklokker, der over 11 000 registrerte spillere betjener de 1100 klokksettene i landet. Det finnes kun ett håndklokkesett i Danmark, likedan ett i Norge.
Angelus - Bedeslag
Pave Urban II bestemte i 1096, samme år som de første korstog dro til Jerusalem, at alle kristne skulle knele og be for det første korstogs suksess ved klokkenes signal hver aften. Bønnen skulle være ekstra virkningsfull om alle ba samtidig. Dekretet nådde i første omgang Italia, og det var Maria-bønnen (engelen Gabriels hilsen ved bebudelsen) som ble avholdt - derav Angelus-klokken etter erkeengelen. Jerusalem ble erobret på 1100-tallet, men mistet igjen på 1200 tallet og som mottrekk ble fellesbønnen styrket og Ave Maria ble gjentatt tre ganger. De som deltok i bønnen kunne få avlat. Noen klostre innførte denne også om morgenen (prim, kl 06). slik at det ble ringt to ganger daglig.
I 1326 ga biskopen i Lausanne i Sveits ordre om å signalisere aftenbønn med tre slag innen bønnen. Skikken med de tre første bedeslag spredte seg, og klokken fikk navn. Ave Maria-klokken i England, Betglocke i Tyskland og Pardon i Frankrike. Utover 1300-tallet ble gjenerobring av det hellige land oppgitt, men fellesbønnene fortsatte. Da muslimske hærer truet Konstantinopel ble det tilføyd en fredagsbønn med ringing midt på dagen (dedikert fred Da Pacem). Etter den muslimsk hæren ble slått tilbake ved Beograd i 1456 gjorde pave Calixtus III i takknemlighet fredagsbønnen til middagsbønn på alle ukens hverdager.
Disse tre bønnene morgen, middag og kveld ble fra 1500-tallet kalt Angelus-bønner, og dedikert Mariae bebudelse (Angelus Domini nuntiavit Mariae:overs: og Herrens engel sa til Maria...). Hver bønn ble innledet med 3x3 slag. De ni siste slagene til slutt symboliserer de ni englekorene. Dette ble det mest innarbeidede signal i den kristne verden og benyttes fortsatt i den katolske kirke.
Reformasjonen i 1536 tok avstand fra avlatshandelen (at bønnen skulle utløse avlat), og mange steder i Tyskland omgår helt 3x3 slag, de utfører kun ringing. De tre ganger tre slag er i Norge omformulert til å gjelde treenigheten og flyttet til slutten av messen.
Skipsglass
Skipets vugging gjorde pendelur umulig på seilas og for navigasjon måtte tidtaking utføres med timeglass av sand. Det ble slått enkeltslag hver halvtime og dobbeltslag hver time, etter 8 glass (4 timer) var det vaktskifte.
Belastningen på klokken gjør at metallet må tåle harde slag uten å sprekke. Fordi jern ruster blir bronse foretrukket. Erfaring viste at en høyere andel tinn enn vanlig bronse ga en fyldigere klang i klokken.
Klokkebronse
Klokkebronse inneholder 22 % tinn og 78% kobber i motsetning til vanlig bronse som har forholdstall 1:9 Formen må være homogen i støpingen for å resonnere og stor presisjon kreves.
Støping har gjennom tidene vært en begivenhet, og de største klokker står som største støpegods noengang laget i historien.
Klokkens anatomi
Klokker har anatomisk inndeling som kalles skulder, hals, midje, munn, leppe og tunge.
Åpne klokker har oftest rund munning, med konisk kropp. Andre former er kjent, også firkant og mangekantede samt elliptiske men gir dårligere svingninger enn sirkelformen. Hammer (utenpå) eller kolbe (inni) treffer slagringen. Tidlige klokker var tynnveggede og sprakk lett, slik at slagringen ble forsterket. Erfaring viste at dette også ga bedre lyd, slik at tykkelsen på metallet er en kvalitet for lyd. Kanten nedenfor slagringen kalles leppe.
Klokkenes form ble utviklet gjennom historien. De karongilske klokkene var bredmunnet, som dagens skipsklokker som kan ha høyde til diameter i proporsjon 3:4 eller mer. Klokker rundt korsfarertiden blir kalt bikubeform, som også gir mening da bivoks var nødvendig i støpeprosessen, cire perdu. Klokker etter 1100 var smalere og avlange med sterkere vegger og kalles sukkertopp.
Renessansen søkte matematiske proporsjoner - en harmonisk klokke har proporsjoner med skulder ca halve bredden av munningen, og høyde omtrent lik munning. Midjen sin form og tykkelsen på metallet inngår i støpekunsten og ferdigheter ble voktet som firmahemmeligheter.
Hemmeligheten med å stemme klokker døde med Pieter Hemeny, og det tok nær 200 år før klokker igjen lød like rent: Utover 1700 tallet forfalt klangen på klokker, utforming ble vektlagt, og fra rundt 1750 kom en periode med dekadanse med forsiringer, lange inskripsjoner og manglende fokus på musikalske kvaliteter. Klangen fra Hemeny ble ikke gjenvunnet før slutten av 1800-tallet.
Klokken skal lyde rent i tre oktaver: Slagtonen har en over- og underoktav. Overtonerekken er en mollakkord, og disse fem tonene forsøker klokkestøperen å stemme rent. Klokker er alene om å ha overtonen så nær grunntonen - i andre instrumenter er de en oktav høyere og i durakkord. Klokker er også eneste instrument der overtoner lar seg stemme. 5-punkts stemming ble igjen praktisert fra slutten av 1800 tallet- der overtonenes mollakkord og oktav er tilgjengelig for stemming.
Durstemte klokker
Klokkens overtonerekke er naturlig i moll, mens de fleste musikkstykker er skrevet i dur. Dur-klang kan oppnås ved å utvide midjen på klokken - en "gravid" profil - og enkelte klokkesett leveres durstemt.
Støpeteknikk
Tidlige og asiatiske klokker er også blitt klinket, som i enkelte kubjeller idag, men vanligst er at metallet støpes så enhetlig som mulig i form slik at klokkelegemet vibrerer jevnt. Tidligst antas å være cire perdu teknikk. Profilene var proprietære til hvert firma. Formen dreies vannrett eller loddrett med en sjablong som er ulik for hvert firma og epoke. Metallet helles mellom to former, der kappen ofte dekkes med sand under bakken for at ikke klokken skal sprekke under nedkjøling.
Klokkebronse
Jern ruster over tid og støpejern sprekker lettere, så bronse er foretrukket materiale til klokker. Klokker kan ringe i hundrevis, noen ganger over 1000 år. Klokkestøpere oppdaget at en høyere andel tinn ga bedre klang, og klokker støpes med et tinnhold på 19-23 %, typisk 22% med resten kobber. Edelmetaller og andre metallblandinger som bly (eller forurensninger) har ikke vist bedre klang enn klokkebronsen. Kobber og tinn har ulikt kokepunkt og det er en kunst å blande uten at tinnet fordamper. Selve kolben lages av jern og er mykere enn klokkebronsen slik at den ikke graver i metallet.[13]
Krig og klokkekonfiskasjoner
Klokker ble brukt til å varsle krig, og mange har gått tapt i ildebrann og krigshandlinger. Da kanoner ble oppfunnet hadde klokkestøperne kompetansen til å støpe kanonformene også, slik at faget til klokkestøperne vekslet mellom kanon- og klokkestøperi i krig og fred. Metall var verdifullt og klokker ble smeltet om til krigsformål - to ganger innførte den dansk-norske kongen klokkekonfiskasjoner i hele riket der kirkene måtte avgi klokker for å støpe kanoner. Fredrik I utstedte 1526 ordre om at alle kirker med 2 klokker skulle avgi den ene, og 1180 klokker på 375 tonn ble innsamlet. Var det tre skulle den største og minste avleveres. Under 2.verdenskrig ble nærmere 150 000 klokker smeltet ned. Det hevdes at kanoner støpt av klokkebronse avga et fyldigere drønn. Mange tap av klokker under kriger (klokker var også vanlig å røve som krigsbytte) kan ha ført til at klokker gjennomgående er mindre i land som Nederland i forhold til de britiske øyene som ikke har opplevd invasjon siden normennerne.
Klokkestøpere i Norge
Kirkeklokkenes vekt og vanskelig transportveier i middelalder gjorde at klokkestøpere ofte utførte arbeidet utenfor bygget klokken skulle brukes i. Stedsnavn i Danmark som viser til klokkestøping er
Gjørtler, egentlig belte- eller spennemaker, var håndverkere som lager pryd- og nyttegjenstander, særlig i messing, stål og kobber. I Norge var det alt på 1200-tallet gjørtlere som bl.a. arbeidet med grytestøping. Noen av disse var også klokkestøpere
Eneste gjenværende klokkestøperi i Norge er Olsen-Nauen i Tønsberg.
Det er inskripsjoner på selv antikkens klokker fra Egypt, Nubia og Roma, vedrørende sjøfart, konkurranser m.m. som tyder på at klokkene har hatt en beskyttende funksjon som en amulett eller magisk/kultiske objekter. Det kan være som dekor, minne/monumentalt eller magisk/sakralt. Vanlig er et støpermerke[14]. Eldste inskripsjoner er risset ned i voksen før støp, mens etter 1200 ble det lagt i former av voksdekor utenpå klokkeformen. Språk, stil og utforming er til hjelp ved datering av klokker som ikke er oppført med årstall. Stedsnavn og hvem som har gitt klokken samt et kort vers er ofte med. Ialt kan disse lagene støpt på overflaten forringe vibrasjonene i klokken. Det er klokker med runeskrift i både Norge og Danmark, tidlige klokker kan ha latin. Mange ganger er klokken bestilt til et jubileum eller begivenhet og dette minnes i teksten. Kronogram er årstall i latinske bokstaver gjemt, gjerne uthevet, inn i teksten.
Pilegrimsmerker
Noen ganger sees mynter som form støpt i klokken[15]. Særskilt er pilegrimsmerker som var utbredt mellom 1350 og reformasjonen der flere eksempler ble støpt inn i kirkeklokker [16].
For å klinge må klokker henge fritt slik at ikke vibrasjoner (som danner lyd) hemmes. Det er ulike tradisjoner på om klokker står fast eller svinger. Svingende klokker går rundt enkle akslinger med enten slyngbom eller vuggebom. Avhengig av øyefestet i forhold til akselen på klokkebommen vil da enten kolven følge med (flyvende kolbe på slyngbom) eller stå i motbevegelse (fallende kolbe i vuggebom). Vuggebom ble etter 1700 mer vanlig og gir mer lyd på grunn av kraftigere slag, men også større slitasje på klokkegodset. Blir kontaktpunktet mer enn 10% tynnere enn resten av ringen er det fare for at klokken sprekker.
Enkelte kirker har frittstående klokketårn - som for eksempel i Pisa, noen kalles beffroi eller kampanille
Største klokke frå middelalderen i Europa er "Gloriosa" i Erfurt, Tyskland. Den har vekt på 11,45 tonn, diameter 256 cm. Støpt av Gerhard van Wou 8. juli 1497 og kalles fortsatt dronningen av kirkeklokker - omnium campanarum regina. Den lyder kun ved fem anledninger i året
Største svingende kirkeklokke i verden er Petersklokka (Dicke Peter) i Köln i Tyskland. Den ble støypt av Heinrich Ulrich frå Apolda, med vekt på 24 tonn, diameter 322 cm og kolbe på 600 kg og høres fra Kölnerdomen.
Største stemte klokke er Bourdon C0 i Laura Spelmann Rockefeller memorial i Riverside Church, New York, 1928, 20 tonn. Et forsøk på å lage en større klokke på H0 til Sommer-OL i Storbritannia 2012 mislyktes og den lyder Eb0. Den er på 22 tonn, 343 cm diameter og står utstilt uten å avgi lyd.
Største klokke i verden er Tsar-Kolokol som ble støpt i 1735, på 180 tonn men skadet under bybrannen i 1737. Et stykke på 11.5 tonn knakk av. Den står utstilt i Moskva, men har aldri avgitt en lyd.
Største klokke gjennom tidene ble støpt i Burma (Myanmar) i 1480[17]. En skatteinnkreving ved folketellingen resulterte i nok mynter til at kong Dhammazedi valgte å smelte kobberet til en klokke på over 290 tonn. Da portugiserne kom rundt 1600 ble den stjålet, de trillet den ned til elven Pazundaung med elefanter og prøvde å fløte den på elven. Båten velvet og klokken ligger under elvemudderet, ingen har gjenfunnet den.
Største ringende klokke idag ble støpt av Kong Bodawpaya den 28. april 1808. Mingun-klokken er på 90,5 tonn. Lyden er forringet av sprekker etter et jordskjelv i 1839[18]
Liste over Europas største klokker[19]
Russlands største klokker[20]
Største klokker i Norge
Største klokke i Norge er i Oslo rådhus, A' på 4500 kg og høres daglig ved timeslag.
Største kirkeklokker i Norge er Nidarosdomen (168 cm d 2,8 tonn) og Kongsberg kirke (157 cm d 2,5 tonn)
Største kirkeklokke i Oslo er i Oslo domkirke, Storklokka veier 1607 kg på D1 lyder ved messe og tre ganger tre slag (onsdag-fredag-søndag). (Det er to klokker i Oslo som veier mer, men de lyder D#1, en halvtone høyere).
Eldste kirkeklokke i Norge er fra Maria-kirken i Oslo og står på kulturhistorisk museum. Den har inskripsjon med runeskrift. Eldste danske klokke er Hedebyklokken fra 900-tallet. Hedeby ligger i Schleswig, som siden 1868 har vært del av Tyskland.
Første elektriske ringing av klokker var 1910 Verdin
- Olsen-Nauen, Nauen Tønsberg, Norge
- Dansk Klokkemuseum[21]
- Nederland Museum Klok en Peel, Nationaal Arkivert 21. november 2018 hos Wayback Machine. Beiaardmuseum, Asten, Nederland
- Beiaardmuseum Hasselt, Limburg
- Beiaardmuseum Mechelen, Belgia
- Glockengießereimuseum, Heiligerlee
- Musee de la cloche, Frankrike
- Bell museum Grassmayr, Innsbruck
Percival Price Bells and Man, Oxford University Press, 1983
Frank Percival Price, Campanology Europe 1945-47 Univ of Mich Press 161s
Andreas Lehr, The Art of the Carillon in the Low Countries, Lannoo, 1991. ISBN, 9020919172, 318s
Andreas Weissenbäck und Pfundner, Josef: Tönendes Erz. Graz 1961, 233s
Karl Walter: Glockenkunde. Regensburg 1913, S. 837
- Bjelle, lita klokke med knebel (kolv), eller hul metallkule med metallbit
- Rangle, leketøy som består av ei stang med ei hul kule med ei mindre kule inni, som lager lyd når en rister på den
- Kubjelle, bjelle på lederkua i flokken som gir lydsignal til gjeterne hvor den befinner seg
- Dombjelle
- Sykkelbjelle
- Håndklokke
- Kirkeklokke
- Klokkespill
- Klokkestøper
- matklokke
- Rørklokker
- Skipsklokke
- Carillon
- Semantron
- Vekselringende klokker
- Zvon
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
