menneskebarn av hunkjønn From Wikipedia, the free encyclopedia
Jente, eller pike, er et menneskebarn av hunkjønn, i motsetning til en gutt, som er et menneskebarn av hankjønn. En voksen person av hunkjønn blir omtalt som kvinne eller dame.[1][2] De biologiske forskjellene mellom gutter og jenter har medvirket til en kulturell og sosial forskjellsbehandling av kjønnene. Synet på jenter og deres kjønnsrolle, både i forhold til gutter og i forhold til voksne kvinner, har variert stort i ulike kulturer, men ofte har jenter i ulik grad fått sine liv begrenset ved barnefødsler og familie og blitt behandlet enten annerledes eller dårligere, i den forstand at deres muligheter er mer begrenset, enn gutter.
Ordet jente kommer fra norrønt, genta, avledet fra gant, spøk, fjas.[1] Jente har således en språklig bakgrunn tilbake til norsk jernalder. Verbet å gantes brukes i noen dialekter og i eldre språk om «å skjemte» eller «å fjase», særlig med en av motsatt kjønn, og en gant er i svenske dialekter en narr.
I moderne tid er jente et særnorsk ord som på dansk hovedsakelig blir brukt for å vise til norske (unge) piker.[3][4] På svensk brukes betegnelsen jänta i visse dialekter og bygdemål om unge, ugifte jenter, blant annet i eldre bygdelivsskildringer og Nord-Sverige.[5]
I tidligere tider var jente også knyttet til en posisjon i samfunnet. En ung kvinne som ennå ikke har trådt inn i de rollene som rent miljømessig forventes av en kvinne, kan også omtales som en jente. I sammensatte ord kan jente dessuten brukes om en kvinne i en underordnet stilling, for eksempel en tjenestejente, løperjente eller kjøkkenjente. Konnotasjonen for begrepet jente endres således over tid.
Ordet pike het på norrønt píka, og er trolig lånt fra finsk.[6] Det kan bety både jentebarn, ung, ugift kvinne og tjenestejente.
Det finnes en mengde synonymer og slangord til jente og pike, alt fra jomfru til fjortis.
På engelsk er betegnelsen for en ung kvinne, jente, ordet girl som kom inn i engelsk språk fra mellomengelsk en gang mellom 1250 og 1300. Det er avledet fra det angelsaksiske ordet gerle (også stavet girle eller gurle).[7] Angelsaksiske ordet gerela hadde betydningen antrekk eller type klær. På engelsk har girl hatt betydningen «ugift kvinne» siden rundt 1530.
.png)
Det finnes i henhold til UNICEFs beregninger 2,18 milliarder levende personer under 18 år hvorav disse er over 1 milliard jenter.[8] Siden 1700-tallet har forholdet mellom fødte jenter og gutter blitt observert, og man har kommet frem til at det fødes noe færre jenter enn gutter, rundt 1050 gutter/1000 jenter. Dette speiles også i Norge hvor det fødes ubetydelig flere gutter enn jenter,[9] men til gjengjeld er krybbedøden mer utslagsgivende hos gutter enn hos jenter. Antallet er relativt liten, men forskjellen er påfallende stor; henholdsvis 45 gutter mot 29 jenter i 1991 og for 2000 var tallene 16 gutter mot 8 jenter.[10]
Til tross for FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter[11] har slått fast at «Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig og fri for alle», men rundt 121 millioner barn blir fritatt denne rettigheten verden over, 65 millioner jenter, 56 millioner gutter. Globalt går færre jenter på skole enn gutter (henholdsvis 70%:74% og 59%:65%).
[8] I tillegg er det en kjønnsforskjell mellom gutter og piker verden over som har tilgang til skoleundervisning. Blant FNs utvalgte land som fylte følgende kriterier: lav innskrivning av jenter i skole, kjønnsforskjell på mer enn 10 prosent i grunnundervisningen, land med mer enn 1 million jenter utenfor skoleundervisning, og land som også er preget av problemer som påvirker muligheter for jenter, som hiv/aids og konflikter: Afghanistan, Bangladesh, Benin, Bhutan, Bolivia, Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Guinea, India, Malawi, Mali, Nepal, Nigeria, Pakistan, Papua Ny-Guinea, Sudan, Tyrkia, Tanzania, Jemen og Zambia.[8] Ved at færre jenter blir systematisk utelatt fra skoleundervisning, fører igjen til at de får færre muligheter i samfunnet de lever i, blant annet blir de ekskludert fra politiske prosesser og landene generelt henger tilbake i utviklingen ved at jenter i skoleundervisning i seg selv er et middel å bekjempe fattigdom, i henhold til FNs rapport.[8] En fordel ved samfunn som utdanner jenter er bedre balanse mellom familiestørrelse og familieressurser. Når et samfunn sikrer at mødre får utdannelse, blir barna bedre utdannet og færre dør. Ernæring og utdannelse henger således sammen.[8]
I Norge er det ikke samme forskjellen mellom jenter og gutter i skolen. Jenter blir innrullert i skoleundervisningen på lik linje med gutter. Derimot er det observert at jenter og gutter skiller seg noe fra hverandre. Blant annet får jenter bedre karakterer enn gutter i de fleste realfagene. På videregåendes tredje klassetrinn får de i faget «matematikk for realfag» gjennomsnittlig en halv karakter høyere i standpunkt enn guttene. Det er dokumentert rekruttering til de ulike realfagene og elevenes resultater i disse fagene.[12]
Når det gjelder leselyst og tilegnelse av litteratur har det vært en generell nedgang i de siste tyve år, i henhold til rapport fra 1998. Nedgangen merkes minst hos jenter som generelt leser mer enn gutter, og unge jenter leser mest av alle. Kjønnsforskjellen i boklesing oppstod på 1980-tallet, og er særlig stor blant de yngste. Forskjellen mellom jenters og gutters leseaktivitet øker, ikke fordi jentene leser mer, men fordi guttene leser mindre. Disse tendensene finner vi i alle de nordiske landene.[13]
Derimot kommer gutter kommer langt bedre ut enn jenter når det gjelder tilgang til og bruk av data. Flere gutter enn jenter har egen PC, og flere av de som har PC, bruker den. Guttene er også de mest allsidige brukerne. Denne utviklingen synes derimot å snu mot mer manglende forskjell da egen PC er generelt blitt stadig mer vanlig i undervisningen, særlig for høyere undervisning.[14]
 |
I de fleste samfunn har gutter og jenter, kvinner og menn hatt ulike roller og oppgaver og blitt behandlet forskjellig på grunn av kjønnet sitt. Det har vært ulike forestillinger, skikker og regler i ulike grupper, men kvinner i tradisjonelle patriarkalske samfunn har på mange vis blitt behandlet som mindreverdige eller underordnet mennene i samfunnet. Det gjelder også barna. I India er for eksempel fortsatt jentebarn og døtre mindre «verdt» enn sønner fordi familien må betale medgift når jentene skal gifte seg. I Vesten har man gjennom blant annet opplysning, holdningsendringer, politisk kvinnekamp og demokrati siden 1700-tallet gradvis forsøkt å bedre jenters livssituasjon og status, dempe kvinnediskrimineringen og fremme likestilling mellom kjønnene. Konflikten mellom ulike tradisjoner og interesser har ført til en maktkamp på mange nivåer og i mange sammenhenger, både i familien og samfunnet, kulturelt, politisk og religiøst.
Biologiske samhandling i henhold til kjønn og miljø er ikke helt forstått.[15] I Norge hadde Harald Eia stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK i 2010. Serien forsøkte å fokusere på i hvilken grad forskjeller mellom mennesker skyldes biologiske eller sosiale årsaker, arv og miljø. Hva som har kommet ut av den heftige debatten som fulgte TV-serien er at forskere på begge side, både de som fokuserer på betydningen av genetikk (arv) og de som fokuserer på miljø er blitt mindre skråsikre, og at eventuelle konklusjoner så langt er blitt utsatt da forskningen innen begge retninger er i stadig endring. «Fagdebatter dreier seg ikke lenger om arv eller miljø, siden det er helt åpenbart at en ansamling av gener ikke kan bli til en organisme uten i interaksjon med et miljø, og et miljø blir heller ikke til en organisme uten i interaksjon med en ansamling av gener,» slo professor Per Holth ved Høgskolen i Akershus i en kronikk på Forskning.no.[16]
Identiske tvillingpiker som er skilt ved fødselen og forent tiår senere har vist både påfallende likheter og samtidig også forskjeller.[17] I 2005 bemerket Kim Wallen fra Emory University at «Jeg tror arv og miljø-spørsmålet er ikke meningsfylt ettersom det behandler dem som uavhengige faktorer hvor faktisk alt er arv og miljø». Wallen har uttalt at kjønnsforskjeller oppstår svært tidlig og kommer frem gjennom en underliggende preferanser kvinner og menn har for deres valgte aktiviteter.
I henhold til Wallen vil forventninger uansett spille en rolle i hvordan jenter gjennomfører akademiske studier. Eksempelvis om kvinner er dyktige i matematikk som blir bedt om å utføre en prøve som er «kjønnsnøytral», oppnår de høye resultater, men om de er fortalt at menn var bedre enn kvinner tidligere, gjør kvinner det langt dårligere. «Hva som er merkelig,» observerte Wallen, «i henhold til denne forskningen er at alt man trenger å gjøre er å fortelle en kvinne som har en livslang sosialisering med å være dårlig i matematikk er at en matematikkprøve er kjønnsnøytral, og alle påvirkninger fra sosialiseringen forsvinner.»[18] Forfatteren Judith Harris har uttalt at bortsett fra deres genetiske bidrag, har oppdragelsen til foreldrene sannsynligvis hatt mindre langvarig innflytelse på deres barn enn noen annen miljømessige aspekter som barns aldersgruppe.[19]
I England har forskning utført av National Literacy Trust vist at jenter får betydelig høyere karakterer enn gutter i alle skolefag fra aldrene 7 og frem til 16, og hvor de mest påfallende forskjellene er deres dyktighet i lesning og skriving.[20][21] Historisk har jenter hengt noe etter i standardiserte prøver. I 1996 var den gjennomsnittlige poenget på 503 for jenter i USA fra alle etniske bakgrunner ved SATs verbale prøve, noe som var 4 poeng lavere enn gutter. I matematikk var gjennomsnittet for jenter 492, noe som var 35 poeng lavere enn gutter. Wayne Camara, forsker ved amerikanske College Board, har kommentert at «Når jenter tar nøyaktig den samme undervisningsretningen er 35 poengs forskjell ganske mye.» Leslie R. Wolfe, president ved Center for Women Policy Studies, kommenterte at når jenter får oppnår ulik resultat i matematikkprøver enn gutter har det sin årsak at de tenderer til utarbeide problemene mens gutter benytter «prøvetriks» som å øyeblikkelig sjekke svarene som allerede er gitt i spørsmål med flere svar. Hun mente at jenter var forsiktige og grundig mens «gutter spilte denne testen som om det var en flippermaskin.» Wolfe sa også at selv om jenter hadde en lavere poengsum i SAT-testen viste de gjennomgående høyere karakterer enn gutter i alle fag i deres første år på college (videregående skole).[22] Ved 2006 gjorde derimot jenter det bedre enn gutter på den verbale delen av SAT-testen med 11 poeng, men havnet 26 poeng under guttene totalt.[23]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
