Medgift

Medgift (etter middelnedertysk medegift, tysk Mitgift; grunnbetydning «medgave»)^[1] er et tilskudd, eiendom eller formue som foreldrene eller slekten til en kvinne overlater henne når hun gifter seg.

Medgiften, sjangermaleri av russiske Wassilij Pukirew, 1873

Medgiften kan sees som en måte å balansere den mannlige arveretten, slik at et hushold skal få økonomisk hjelp fra både mannens og hustruens familie. I et medgiftssamfunn kan denne tradisjonelle utgiften skape store problemer for fattige foreldre, som i verste fall ikke har råd til å gifte døtrene sine.

I tilfeller hvor det er brudgommens foreldre som forventes å forsørge paret materielt, kalles fenomenet brudepris.

Beskrivelse

Medgift som fenomen forekommer hovedsakelig i europeiske og asiatiske jordbrukssamfunn med monogami.^[2]

I antropologien refererer medgift, basert på engelsk dowry^[3] – kun til gaver fra brudens foreldre til brudeparet.

Medgiften kan sees på som en måte å balansere den mannlige arven, slik at en husholdning vil få økonomisk hjelp fra både mannens og konens familie. Medgift er dekket allerede i Hammurabis lover, som lærer at hvis en mann skiller seg, må han returnere medgiften og hvis kona dør, må barna arve den.^[4]

Et annet perspektiv er at en familie med en voksen datter hadde grunn til å gifte bort bruden så raskt som mulig av hensyn til hennes ære. Ved å gjøre det gjør brudgommen familien en tjeneste som kanskje må belønnes.