øverste administrative inndeling i Italia From Wikipedia, the free encyclopedia
Italias regioner (italiensk regioni, entall regione) er Italias forvaltningsnivå mellom staten og provinsen/storbyområdet. Landet er delt inn i 20 regioner, hvorav fem har særstatus som autonome regioner.[1]
Hver region har en folkevalgt regionsråd (Consiglio regionale), som er regionens parlament. Regionens regjering heter Giunta regionale og ledes av en president (Presidente della Regione).
Regionsrådet har lovgivende makt. Inntil 2001 var denne makten begrenset til områder som staten eksplisitt hadde utpekt som kompetanseområde for regionene. Etter grunnlovsreformen i 2001 ble dette forholdet snudd. Regionene kan nå vedta lover på alle områder som grunnloven ikke eksplisitt forbeholder statens lovgivning.
Fem av de 20 regionene er såkalte regioner med særstatus (Statuto speciale), som gir dem mye større autonomi enn de øvrige 15 regionene. Disse fem regionene er Aostadalen, Friuli-Venezia Giulia, Sardinia, Sicilia og Trentino-Syd-Tirol.
De autonome regionene har større kompetanser innen lovgivning og forvaltning. Dessuten har de større økonomisk selvstendighet enn andre regioner.
Regionene er delt inn i provinser og storbyområder, samt noen særlige administrative enheter i noen av de autonome regionene. Det laveste forvaltningsnivået er kommunen (som Italia har mer enn 8000 av). Delvis er kommuner sammenfattet i distrikter, som dermed altså ligger mellom provins- og kommunenivå.
Den automone regionen Aostadalen er ikke delt i provinser og storbyområder. Regionen ivaretar her også provinsens oppgaver (og er også i størrelsen sammenlignbar med andre provinser).
Den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol er delt i to autonome provinser. Regionens kompetanser og oppgaver er stort sett gått over til disse, slik at Trentino og Syd-Tirol i praksis er (minst) like autonome som andre italienske regioner. Regionen har her nesten bare samordnende og administrative oppgaver.
Den autonome regionen Friuli-Venezia Giulia er ikke delt i provinser og storbyområder, men 18 unioni territoriali intercomunali, «interkommunale unioner»; en type administrativ enhet som er unik for regionen. De interkommunale unionene er videre delt inn i kommuner.
Den autonome regionen Sicilia er ikke inndelt i provinser, men storbyområder og frie kommunale konsortier (libero consorzio comunale); en type administrativ enhet som er unik for regionen. Storbyområdene og konsortiene er videre delt inn i kommuner.
De autonome regionene Aostadalen, Sardinia, Sicilia og Trentino-Syd-Tirol ble opprettet i 1948, Friuli-Venezia Giulia i 1963. Grunnene til at disse regionene fikk innrømmet autonomi var ofte av språklig art, og/eller for å imøtekomme autonomi- og separasjonsbevegelsene i disse områdene. På 1970-tallet ble de resterende («vanlige») regionene opprettet.
At Trentino-Syd-Tirol avstod sine kompetanser til de autonome provinsene Trentino og Syd-Tirol, ble vedtatt i 1972. Det tok imidlertid omtrent ytterligere 20 år før endringene hadde trådt i kraft.
Tabellen baserer seg på befolkningstall fra Istituto nazionale di statistica fra 2006. Tabellen kan sorteres på de ulike kolonnene ved å trykke på pilsymbolet.
| Flagg | Regionens navn | Hovedstad | Areal | Innbyggertall | Befolkningstetthet | Antall provinser/ storbyområder |
Autonom region | Språklige minoriteter |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
Abruzzo (tidlegare Nord-Abruzzi) | L'Aquila | 10 793 | 1 305 000 | 121 | 4 | ||
 |
Aostadalen | Aosta | 3 266 | 124 000 | 38 | 0 |  |
20 % frankoprovençalsk 2 % fransk |
 |
Basilicata | Potenza | 9 992 | 594 000 | 60 | 2 | ||
 |
Calabria | Catanzaro | 15 083 | 2 004 000 | 133 | 5 | ||
 |
Campania | Napoli | 13 592 | 5 791 000 | 426 | 5 | ||
| Emilia-Romagna | Bologna | 22 122 | 4 188 000 | 189 | 9 | |||
 |
Friuli-Venezia Giulia | Trieste | 7 712 | 1 208 000 | 157 | 0 | |
50 % friulisk 8 % slovensk |
 |
Lazio | Roma | 17 210 | 5 305 000 | 308 | 5 | ||
 |
Liguria | Genova | 5 421 | 1 610 000 | 297 | 4 | ||
 |
Lombardia | Milano | 23 861 | 9 475 000 | 397 | 12 | ||
 |
Marche | Ancona | 9 695 | 1 529 000 | 158 | 5 | ||
 |
Molise (tidlegare Sør-Abruzzi) | Campobasso | 4 438 | 321 000 | 72 | 2 | ||
 |
Piemonte | Torino | 25 398 | 4 342 000 | 171 | 8 | 2 % oksitansk | |
 |
Puglia | Bari | 19 364 | 4 072 000 | 210 | 6 | ||
 |
Sardinia | Cagliari | 24 090 | 1 656 000 | 69 | 5 | |
80 % sardisk 1 % katalansk |
 |
Sicilia | Palermo | 25 701 | 5 017 000 | 195 | 9 | |
1 % albansk |
 |
Toscana | Firenze | 22 990 | 3 620 000 | 158 | 10 | ||
 |
Trentino-Syd-Tirol | Trento | 13 599 | 985 000 | 72 | 2 | |
36 % tysk, 2 % ladinsk |
 |
Umbria | Perugia | 8 454 | 868 000 | 103 | 2 | ||
 |
Veneto | Venezia | 18 390 | 4 738 000 | 258 | 7 | ||
 |
Italia | Roma | 301 171 | 58 752 000 | 195 | 107 | 2 % sardisk, 1 % friulisk |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
