Friuli-Venezia Giulia

From Wikipedia, the free encyclopedia

Friuli-Venezia Giuliamap

Friuli-Venezia Giulia[a] er en autonom region i Italia. Regionen grenser mot Veneto i vest, Østerrike (Kärnten) i nord, Slovenia i øst, og Adriaterhavet i syd. Hovedstaden er Trieste.

Kjappe fakta Regione AutonomaFriuli-Venezia Giulia,Regjon AutonomeFriûl-Vignesie Julie,Avtonomna dežela Furlanija-Julijska krajina, Land ...
Friuli-Venezia Giulia
Regione Autonoma
Friuli-Venezia Giulia,
Regjon Autonome
Friûl-Vignesie Julie,
Avtonomna dežela
Furlanija-Julijska krajina
Thumb

Thumb

Våpen

Land Italia
StatusAutonom region
Ligger vedAdriaterhavet
Grunnlagt1963
Adm. senterTrieste
Areal
  Totalt
Rangert som nr. 17
7 862,3 kvadratkilometer
Befolkning
  Totalt
Rangert som nr. 15
1 215 220[1] (2019)
Bef.tetthet154,56 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.206 meter
Kommuner219
Nettsidewww.regione.fvg.it/
Politikk
PresidentMassimiliano Fedriga (2018 –)
Thumb
Friuli-Venezia Giulia
46°06′00″N 13°07′00″Ø

Lukk

Mesteparten av regionen hører til landskapet Friuli, som er fordelt over de tidligere provinsene Pordenone (hele), Udine (alt bortsett fra Kanaldalen) og Gorizia (den vestligste delen). Kanaldalen hørte inntil 1919 til Kärnten. Resten av regionen hørte tidligere til grevskapet Görz (Gorizia) eller fristaden Trieste (før 1919 del av det østerrikske Küstenland). Området rundt Trieste ble etter andre verdenskrig (i 1947) en fristat under FN-kontroll. I 1954 ble området delt opp mellom Italia, som fikk den nordlige delen inkludert byen, og Jugoslavia, som fikk de sydlige delene. Navnet Venezia Giulia refererer altså ikke til noe historisk landskap, men til de Juliske alper. Områdene som betegnes som Venezia Giulia har (i motsetning til Friuli) heller aldri hørt til Venezia.

I Friuli-Venezia Giulia snakkes det fra gammelt av fire språk, som siden 1999 alle har status som offisielle språk i regionen eller deler av den. Ved siden av italiensk er dette friulisk, slovensk og tysk. Friulisk tales bare i Friuli-Venezia Giulia (og noen få tilstøtende områder i Veneto), men her til gjengjeld i hele 175 av de 213 kommunene i provinsene Pordenone, Udine og Gorizia (ca. 50 % av befolkningen i regionen). Slovensk tales langs den slovenske grensen i totalt 32 kommuner i Udine, Gorizia og Trieste (8 %). Tysk forekommer bare i Kanaldalens tre kommuner (kärntneriske dialekter) og i to isolerte fjellandsbyer nord i Udine (zimbriske dialekter; tilsammen under 0,3 %). De tre minoritetsspråkene hadde en større utbredelse ved århundreskiftet, men ble delvis sterkt redusert gjennom italieniseringen som begynte i 1920-årene.

Administrativ inndeling

Friuli-Venezia Giulia er ikke inndelt i provinser og storbyområder, men 18 unioni territoriali intercomunali, «interkommunale unioner»; en type administrativ enhet som er unik for regionen. De interkommunale unionene er videre delt inn i totalt 215 kommuner.

Som resten av Italia var også Friuli-Venezia Giulia tidligere inndelt i provinser. Disse var Provinsen Gorizia i øst, Provinsen Pordenone i vest, Provinsen Trieste helt i sydøst, omgitt av Slovenia på tre sider, samt Provinsen Udine som var størst (62 % av hele regionen). Provinsene Gorizia, Pordenone og Trieste ble oppløst 30. september 2017[2], mens Udine eksisterte fram til 22. april 2018.[3]

Provinsene var ikke sammenfallende med de historiske enhetene i Friuli-Venezia Giulia.

Thumb
Interkommunale unioner i Friuli-Venezia Giulia

Fotnoter

Type nummerering
  1. italiensk: Friuli-Venezia Giulia; friulisk: Friûl-Vignesie Julie eller Furlanija-Julijska krajina; slovensk og tysk: Friaul-Julisch Venetien

Referanser

Eksterne lenker

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.