Ladinsk
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ladinsk (ladinsk ladin, uttales «ladíng») er et romansk språk som tales i Dolomittene i Nord-Italia. Ladinsk har anslagsvis 30 000 brukere, hvorav de aller fleste er to- eller trespråklige med tysk og/eller italiensk som andre språk. Språket er trolig nærmest beslektet med retoromansk og friulisk.
| Ladinsk | |||
|---|---|---|---|
| ladin | |||
 | |||
.gif) | |||
| Brukt i | Italia[1] | ||
| Region | Dolomittene | ||
| Antall brukere | 30 000[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Romansk Retoromansk Ladinsk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  15 kommuner i dalene Gherdëina, Val Badia og Fascia | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | lld | ||
| Glottolog | ladi1250 | ||
 Wikipedia på ladinsk Ladinsk på Wiktionary | |||
Ladinsk er i dag begrenset til Dolomittene, og forekommer her i de fem dalene som møtes i Sellamassivet (3151 moh.):
Totalt brukes ladinsk altså i 22 kommuner, som hører til tre ulike italienske provinser.
De fem dalene har hver sin egen ladinske dialekt. Disse er nokså forskjellige, men gjensidig forståelige.
Ladinsk er anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Italia. Utover denne generelle anerkjennelsen har ladinsk et spesielt vern i noen av provinsene det snakkes i:
I Syd-Tirol har ladinsk status som offisielt språk ved siden av tysk og italiensk og snakkes av 4 % av provinsens befolkning. I de to ladinske dalene snakker 90 % av befolkningen ladinsk. Her brukes ladinsk også i barnehager og skoler. I praksis er språket imidlertid langt fra likestilt med provinsens to andre: Ladinskspråklige er underrepresentert i den offentlige forvaltningen, og mye offentlig informasjon er bare tilgjengelig på tysk og italiensk. Kun i de ladinske kommunene kan man bruke ladinsk i kontakt med myndigheter (vedtatt i 1972, gjennomført fra 1989). I skolen undervises ladinsk kun som skolefag (med to timer i uken), men brukes utover dette ikke som undervisningsspråk.
I Trentino snakkes ladinsk av 80 % av Fascias befolkning, noe som tilsvarer 1 % av provinsens befolkning. Språket har ingen offisiell status på provinsnivå. Til gjengjeld utgjør kommunene i Fascia en egen forvaltningsenhet («distriktsfellesskap» eller comprenjorie) i Trentino. Siden 1993 kan disse kommunene bruke ladinsk som forvaltningsspråk. Skolene i Fascia underviser én time ladinsk i uken.
I provinsen Belluno står ladinsken svakest. Den har ingen form for offisiell status, verken på provins- eller kommunenivå. Språket ble ikke undervist i skolene til høsten 2014. I skoleåret 2014/15 har man begynt å undervise vitenskap, musikk og lokalgeografi på ladinsk. Inntil omtrent midten av 1900-tallet var befolkningen overveiende ladinsktalende, mens flertallet i Anpezo i dag har italiensk morsmål. I Fodom har befolkningen i større grad bevart ladinsk som talespråk.
Den følgende tabellen viser forskjeller i praktisk bruk av ladinsk mellom de fem ladinske dalene:[3]
| Dal | Andelen (%) som taler ladinsk | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| som morsmål | lettest | med sine foreldre | med egne barn | med fremmede barn | på offentlige kontorer | |
| Val Badia | 94,6 | 87,1 | 91,4 | 95,5 | 97,2 | 92,8 |
| Gherdëina | 78,8 | 64,0 | 72,6 | 77,7 | 83,7 | 75,2 |
| Fascia | 65,6 | 58,8 | 69,5 | 75,9 | 73,0 | 62,6 |
| Fodom | 78,1 | 79,3 | 91,3 | 92,5 | 88,5 | 87,5 |
| Anpezo | 33,4 | 33,0 | 52,6 | 50,4 | 41,9 | 27,1 |
Fra tidlig på 1000-tallet hørte de ladinskspråklige områdene til fyrstbispedømmet Brixen respektive grevskapet Tirol (Anpezo fra 1509). På denne tiden hadde det ladinske språk en betydelig større utbredelse. Sannsynligvis fantes et sammenhengende retoromansk språkområdet fra dagens Graubünden i vest via Tirol til Friuli i øst. Også i historisk tid ble ladinsk snakket i noen av nabodalene til dagens utbredelsesområde (bl.a. Eggental og Val di Fiemme).[4]
Språket har vært truet fra to kanter: fortrengning gjennom tysk og assimilering fra italiensk. Det har derfor bare overlevd høyt til fjells (stort sett mellom 1200 og 1600 moh.) i alpedaler som tildels er nokså vanskelig tilgjengelige fra nabodalene. Germaniseringspresset økte utover 1800-tallet med Østerrikes økende sentralisering og innskrenkningen av Tirols autonomi, bl.a. ble ladinsk forbudt som skolespråk. Etter første verdenskrig falt Tirol syd for Alpenes hovedkam til Italia. Den ladinske befolkningen hadde votert for å forbli en del av Tirol (og Østerrike), men ble like lite hørt som det tyske flertallet i området.
Under italiensk styre fortsatte undertrykkelsen av det ladinske språk. Med fascistenes maktovertagelse ble italieniseringen av den ikke-italiensktalende befolkningen satt i system. Som det tyske språk ble ladinsk utsatt for forbud, diskriminering og utvandringspress – det siste selv om fascistene hadde definert ladinsk til å være en italiensk dialekt. I tillegg ble det ladinske språkområdet offer for «splitt og hersk»-teknikken: De fem dalene ble fordelt over tre ulike provinser. Den sydligste ble slått til den nyopprettete provinsen Trento, og de to vestlige til provinsen Belluno. De to resterende forble hos Syd-Tirol.
Først med «autonomipakken» for Syd-Tirol i 1972 ble ladinsk for første gang anerkjent offisielt. Det tok imidlertid mange år før de fleste løftene hadde blitt innfridd. Men selv ikke disse likestiller ladinsk fullstendig med italiensk og tysk.
For å styrke ladinskens stilling, har det i 1998 blitt utviklet et felles skriftspråk – ladin dolomitan eller ladin standard – for de fem ladinske dialektene. Mens de fleste ladinsktalende har vært positive, er det også en del skepsis mot dette skriftspråket.
Trykket ligger på et ords nestsiste stavelse, hvis ordet slutter på en vokal. Slutter ordet derimot på en konsonant (bortsett fra s), ligger trykket på ordets siste stavelse. Avvik fra regelen markeres vanligvis med grav aksenttegn (à, è, ì, ò, ù). Vokalene é og ó forekommer også med akutt aksent, noe som viser til trykk pluss åpnere (mørkere) uttale enn è resp. ò. I Val Badia benyttes også cirkumfleks for å markere lange vokaler (â, ê, î, ô, û).
Fra omtrent 900-tallet utviklet det ladinske språk spesifikke særtrekk som avgrenset det fra de romanske nabospråkene.[5] Blant disse særtrekk er
På 1300-tallet begynte oppdelingen i dagens dialektområder. Blant annet blir konsonantkombinasjonene kl og gl til hhv. tl og dl i Val Badia og Gherdëina, men ikke i de andre dalene.
Forskjellene mellom de ladinske dialektene og beslektede språk illustreres i den følgende tabellen med seks ord fra fadervår:
| Norsk | Ladin dolomitan | Val Badia | Gherdëina | Fascia | Anpezo | Italiensk | Latin | Retoromansk (Engadin) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Far | pere | pere | pere | père | pare | padre | pater | bap |
| Himmel | ciel | cí | ciel | ciel | zielo | cielo | caelis | tschêl |
| Navn | inom | enom | inuem | inom | gnon | nome | nomen | nom |
| Rike | regn | rëgn | rëni | regn | regno | regno | regnum | reginam |
| Vilje | volonté | orenté | ulentà | voler | vos | volontà | voluntas | vöglia |
| Jorda | tera | tera | tiera | tera | tera | terra | terra | terra |
