From Wikipedia, the free encyclopedia
Inkluderende feminisme-initiativet (IFI), også kalt bare Inkluderende feminisme, er en norsk bred og inkluderende landsdekkende feministisk menneskerettsorganisasjon som ble etablert i 2022.[1] Organisasjonens formål er å jobbe for interseksjonell feminisme, likestilling og inkludering, på grunnlag av menneskerettighetene,[2][3] og den skriver at den arbeider for å bygge en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Norge.[4] IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene» og kampene til utsatte minoriteter,[5] og IFI kjemper for flere sårbare minoritetsgrupper, med saker som transinkludering og antirasisme blant fanesakene. IFIs idégrunnlag har i stor grad røtter i en liberalfeministisk – det vil si menneskeretts- og likestillingsorientert – tradisjon, og i feminismens tredje og fjerde bølger, der interseksjonalitet ble et viktig perspektiv. IFIs vekt på menneskerettsperspektivet og behovet for å inkludere minoritetsgrupper er i tråd med offisielle likestillingspolitiske målsetninger både i Norge og internasjonalt, og UN Women minnet i 2024 f.eks. om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».[6]
| Inkluderende feminisme-initiativet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 929475771 | ||
| Stiftet | 10. mai 2022 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo Bergen | ||
| Ideologi | Interseksjonell feminisme, menneskerettigheter | ||
| Nettsted | inkluderendefeminisme.no | ||
Organisasjonen IFI springer ut av nettverket Inkluderende feminisme, et mindre formelt nettverk med rundt tusen medlemmer som ble etablert i 2020, og som hadde røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2 476 feminister i 2020 som svar på transfobi og antigenderpopulisme i det norske samfunnet.[7] IFI har siden 2022 arrangert Inkluderende 8. mars, sammen med Sex og Politikk, Fri, radiOrakel og rundt et dusin andre organisasjoner.[8] Organisasjonen har et hjerte som logo, et vanlig symbol på kjærlighet, vennskap, inkludering og omsorg for medmennesker.
Inkluderende feminisme-initiativet ble etablert i 2022 av en gruppe feminister som svar på transfobi og antigenderpopulisme i det norske samfunnet, og for å bygge en bred og inkluderende feministisk bevegelse i Norge, som arbeider på grunnlag av menneskerettighetene og respekt for alles menneskeverd. IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene, og de alltid utviklende kampene til utsatte minoriteter».[5] Organisasjonen sprang ut av det uformelle nettverket Inkluderende feminisme, som ble etablert i 2020 og som per 2024 hadde rundt tusen medlemmer. Nettverket Inkluderende feminisme hadde i stor grad røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2 476 feminister i 2020.[7] Oppropet ble i 2023 fulgt opp av et feministisk opprop mot transfobi, som 2 611 feminister sto bak. En rekke av undertegnerne har bakgrunn i akademisk feminisme og kjønnsforskning, og den daværende likestillingsministeren – Anette Trettebergstuen – stilte seg bak oppropet.[9]
Inkluderende feminisme kan forstås som en praktisk tilnærming til feminisme som aktivt søker å inkludere og lytte til minoritetsgrupper. Begrepet brukes ofte overlappende med interseksjonell feminisme, som bygger på interseksjonell teori, opprinnelig utviklet av juristen Kimberlé Crenshaw som et verktøy for å forstå hvordan ulike former for diskriminering samvirker. Det interseksjonelle perspektivet ble fra feminismens tredje bølge i 1990-årene utbredt i moderne feminisme og likestillingspolitikk, og de fleste moderne feminismer – fra tradisjonell liberal feminisme (eller likestillings- og menneskerettsorientert feminisme) til skeiv og svart feminisme – forstår seg idag som interseksjonelle og inkluderende. IFI er ikke den første organisasjonen som bruker begrepet inkluderende feminisme, heller ikke i Norge. Begrepet har i flere år blitt brukt i feministisk diskusjon, særlig om inkludering av transpersoner.[10] Flere partier og ungdomspartier – som AUF,[11] SV[12][13] og Venstre[14] – og andre organisasjoner, har i lang tid definert seg som inkluderende feminister, vektlagt behovet for et interseksjonelt perspektiv og tydeliggjort at transfobi er en trussel mot feministisk frigjøring. IFI er imidlertid den første organisasjonen med et feministisk hovedperspektiv som har et tydelig transinkluderende ståsted. Etableringen av nettverket og organisasjonen Inkluderende feminisme var også et svar på et sterkt ønske og krav både fra mange feminister og fra partier og ungdomspartier om et oppgjør med transfobi i kvinnebevegelsen; SV har f.eks. uttalt at «homofobi og transfobi er trusler mot feministisk frigjøring. Både kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen kjemper mot patriarkalske strukturer og rigide kjønnsroller. Den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle»,[13] mens AUF har krevd oppgjør med transfobi og misbruk av feminismen til å spre hets og konspirasjonsteorier om transpersoner, og understreket at AUF «står sammen med transpersoner i kampen for å være seg selv».[11][15] Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme «samsvarer godt med [Bufdirs holdningsundersøkelse fra 2017] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».[16] Vekten på en inkluderende forståelse av kvinners interesser som tar hensyn til bl.a. kjønns- og seksualitetsmangfold er i tråd med et moderne menneskerettslig og kvinnerettslig perspektiv, som har vært preget av en interseksjonell vending.[17]
Samtidig som fordommer mot minoritetsgrupper har blitt mindre utbredt i brede lag av befolkningen, og spesielt blant yngre, pekte Ekstremismekommisjonens rapport i 2024 på at LHBT+-rettigheter er under økt press fra ekstreme bevegelser.[18] Politiets sikkerhetstjeneste pekte i nasjonal trusselvurdering for 2023 og 2024 også på at det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i ekstreme miljøers fiendebilde i tiden fremover.[19][20] Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) skriver at antigenderbevegelsen sprer ideer om at «folket» kan defineres utfra grove og forenklede biologiske normer, og at «de andre» kan undertrykkes eller ekskluderes og fratas rettigheter på grunnlag av dette, og peker på at antigenderaktører ofte bruker overfladisk «progressivt» språk f.eks. om ciskvinners rettigheter, men i virkeligheten står for en reaksjonær ideologi.[21] På den nordiske konferansen om voldelig ekstremisme ved C-REX i 2024 ble det lagt frem forskning om den norske antitrans-/antigenderdiskursens tilknytning til voldelig ekstremisme.[22] SKOK-debatten på Kvinnedagen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen i 2023 handlet om den norske antigenderbevegelsens angrep på kvinners og skeives menneskerettigheter og plasserte den i rammen av globale kulturkriger mellom konservative og liberale ideer, og pekte på at noen antigenderaktører opptrer i feminismens navn, også i Norge.[23] UN Women advarte i 2024 mot ekstreme antirettighetsbevegelser som antigender- og «kjønnskritiske» bevegelser som bruker hatpropaganda og desinformasjon for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, og uttalte at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».[6] Også Norge har i 2020-årene vært preget av antigenderkampanjer mot transpersoner i media,[24] og organisasjoner og arenaer som inkluderer transpersoner har blitt utsatt for presskampanjer fra antigenderaktører.[25] Norge opplevde i 2022 et terrorangrep som rettet seg mot den skeive befolkningen og Oslo Pride. Filter Nyheter oppfordret i 2024 til kringvern om transpersoner, og uttalte at «mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret. Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok».[26] Styreleder i FRI Oslo og Viken Marianne Gulli understreket at IFI «er viktig for å kunne skape et feministisk fellesskap som har plass til alle».[27]
IFIs inkluderende feminisme er på linje med det hovedstrømmen av feministiske organisasjoner internasjonalt står for og bringer et slikt tydelig interseksjonelt og transinkluderende feministisk perspektiv til Norge. UN Women minnet i 2024 om at «feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».[6] 330 amerikanske kvinneorganisasjoner står bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community»,[28] og 16 av verdens ledende kvinneorganisasjoner – som National Women’s Law Center og National Women’s Political Caucus – uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».[29] På Feminist Foreign Policy Summit i Berlin i 2022 diskuterte et bredt utvalg av feministiske organisasjoner hvordan feminister kan motvirke antigenderbevegelsen, forsvare menneskerettighetene og styrke feministisk og skeiv solidaritet.[30] Marion Böker, som har hatt en rekke verv i de viktigste internasjonale og europeiske kvinneorganisasjonene, sa i ILGA Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det er helt nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme høyrekrefter som hisser til hat mot transpersoner; hun sa at transfiendtlige aktører ved nærmere ettersyn viste seg å være «høyrevridde og rasister».[31] I Tyskland har alle store feministiske organisasjoner gått sammen om prosjektet Sammen for demokratiet, et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra ytre høyre», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.[32]
Ledende feministiske organisasjoner og offisielle likestillingsorganer legger stor vekt på at inkluderende idrett og inkluderende språk er viktig for å oppnå et rettferdig samfunn med plass til alle. Feminister har fordømt populistiske antigendernarrativer om at inkluderende idrett og inkluderende språk «utsletter» kvinner eller den tradisjonelle familien, narrativer som har blitt viktige i den amerikanske ekstreme høyresidens kulturkrig under Donald Trump, og som feminister beskriver som en hatkampanje som har som formål å presse transpersoner ut av samfunnet og spre intoleranse og autoritære holdninger.[33][34][35]
.jpg)
IFI er initiativtager til og hovedarrangør av Inkluderende 8. mars i Oslo, et av de to store kvinnedagsarrangementene i Oslo, i samarbeid med flere andre feministiske og skeive organisasjoner som bl.a. den brede og representative paraplyorganisasjonen Sex og Politikk, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, Fri, Skeiv Ungdom, Skeiv verden, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, radiOrakel og Grønn Ungdom.[36][37][38][39][8][40] Inkluderende 8. mars beskriver seg som et arrangement som er åpent for alle kjønn og som tar avstand fra rasisme, transfobi, homofobi, fascisme og funkofobi.[41]
Inkluderende 8. mars har blitt markert i Oslo siden 2022 av en bred koalisjon av feministiske og skeive organisasjoner, og ungdomspartier, som svar på økt transfobi, antigenderpopulisme og intoleranse i det norske samfunnet,[42][40][38] spesielt fra ekstreme bevegelser.[18] Venstres Solveig Hillestad skrev at «vi som er for en åpen, moderne og liberal feminisme er nødt å vise at vi finnes, at vi er mange».[42]
Inkluderende 8. mars i Oslo deler sin inkluderende plattform med søsterarrangementet 8. mars-initiativet i Bergen, som også bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme og står for inkluderende feminisme.[43]
IFI har medlemmer fra hele Norge og ledes av et sentralstyre med sete i Oslo og Bergen, med bred erfaring fra feministisk arbeid. Leder i IFI fra etableringen er statsviter Marianne Støle-Nilsen.
Organisasjonen har et hjerte som logo, et vanlig symbol på kjærlighet, vennskap, inkludering og omsorg for medmennesker.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
