From Wikipedia, the free encyclopedia
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er et offentlig ombud i Norge som ble opprettet 1. januar 2006, ved sammenslåing av det daværende Likestillingsombudet med Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. I forbindelse med sammenslåingen ble ombudets saksfelt utvidet fra likestilling mellom kjønnene til også å omfatte diskriminering på andre grunnlag, herunder etnisitet og funksjonsevne.
| Likestillings- og diskrimineringsombudet | |||
|---|---|---|---|
| LDO | |||
 | |||
| Type | Etat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1. januar 2006 | ||
| Org.nummer | 988681873 | ||
| Ombud | Bjørn Erik Thon | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Barne- og familiedepartementet | ||
| Ansatte | 37 (2018) | ||
| Nettsted | ldo.no (nb, en, ar, se, fr, pl, so, vi) | ||
| Erstatter | Likestillingsombudet, Likestillingssenteret | ||
Den 28. februar 2022 ble Bjørn Erik Thon utnevnt som likestillings- og diskrimineringsombud. Han etterfulgte Hanne Bjurstrøm.
Ombudet er faglig uavhengig, men administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
I 1972 ble Likestillingsrådet opprettet etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). NKF hadde bedt regjeringen om å opprette et eget permanent råd for å bedre kvinners stilling, etter at FN hadde anmodet alle land om å nedsette kommisjoner for å bedre kvinners stilling. Likestillingsrådet bestod av representanter fra NKF og andre sivilsamfunnsorganisasjoner, og hadde et eget sekretariat.
Likestillingsombudet ble opprettet i 1978, også etter initiativ fra NKF.[1] NKF-leder og statsråd Eva Kolstad var sentral i etableringen av begge institusjonene og var både leder i Likestillingsrådet og det første likestillingsombudet. Ombudet holdt de første årene til i Møllergata 16 (Venstres Hus). Begge institusjonene representerte i stor grad en videreføring av NKFs politiske tradisjon, både gjennom at de var kommet i stand etter forslag fra NKF, gjennom at de ble ledet og bygget opp av flere sentrale NKF-medlemmer og gjennom at staten i løpet av 1970-årene overtok NKFs likestillingsideologi som offisielt likestillingspolitisk grunnsyn.[1] Kolstads etterfølger som NKF-leder Sigrun Hoel var den første juristen hos Likestillingsombudet, der hun var nestleder i Kolstads ombudsperiode og flere ganger fungerende likestillingsombud mens hun samtidig var NKF-leder.[1] Likestillingsrådet uttalte i 1984 at «Norsk Kvinnesaksforening la grunnlaget for Likestillingsrådets arbeide».[2]
I 1997 ble Likestillingsrådet omorganisert og rådets sekretariat ble omdannet til Likestillingssenteret, et statlig kontor som eksisterte fra 1997 til 1. januar 2006 og som arbeidet med likestillingsspørsmål. Likestillingssenteret ble ledet først av Ingunn Yssen og deretter av Long Litt Woon.
Senter mot etnisk diskriminering ble opprettet i 1998 med Manuela Ramin-Osmundsen som leder.
Likestillings- og diskrimineringsombudet ble opprettet 1. januar 2006 med hjemmel i den nye diskrimineringsombudsloven, som en etterfølgerinstitusjon etter de tre tidligere statsetatene Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering.
Beate Gangås var det første likestillings- og diskrimineringsombudet. Hennes åremålsperiode gikk ut 31. desember 2009.
Hanne Bjurstrøm er det åttende likestillingsombudet som har blitt utnevnt.
Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning, nedsatt funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering, medlemskap i fagforening, politisk syn og alder.
De som har opplevd diskriminering får gratis råd fra ombudet om sine rettigheter og plikter, samt muligheter til å gå videre med saken.
Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Det innebærer blant annet å:
Likestillings- og diskrimineringsombudet har etablert et fagråd (tidligere kalt brukerutvalg) som består av representanter for sentrale sivilsamfunnsorganisasjoner på likestillingsfeltet.
Ombudet har dessuten plikt til å gi veiledning i diskrimineringssaker som omfattes av andre regler enn de ombudet håndhever. For eksempel i forbindelse anmeldelse av rasistisk motivert kriminalitet, oppsigelsessaker som behandles etter andre bestemmelser enn arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel eller ved søknad om fri sakførsel.
Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker å utveksle erfaringer nasjonalt og internasjonalt. Ombudet skal påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.
| Bilde | Navn | Periode | Bakgrunn |
|---|---|---|---|
| Likestillingsombud | |||
 |
Eva Kolstad | 1978–1988 | Revisor, tidligere likestillingsminister, leder for Venstre og leder for Norsk Kvinnesaksforening |
| Sigrun Hoel | 1984, 1988 og 1991 | Jurist og leder for Norsk Kvinnesaksforening | |
| Ingse Stabel | 1988–1994 | Jurist og høyesterettsdommer | |
| Anne Lise Ryel | 1994–2000 | jurist | |
| Kristin Mile | 2000–2005 | jurist | |
| Likestillings- og diskrimineringsombud | |||
 |
Beate Gangås | 2006–2010 | Jurist |
 |
Sunniva Ørstavik | 2010–2016 | Sosiolog |
| Hanne Bjurstrøm | 2016–2022 | Jurist og arbeidsminister | |
| Bjørn Erik Thon[3] | 2022– | Jurist | |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
