Masseskytingen i Oslo 2022
masseskyting i Oslo i 2022 From Wikipedia, the free encyclopedia
Masseskytingen i Oslo 2022 var et terrorangrep som fant sted i Oslo sentrum 25. juni 2022, hvor to personer ble drept og minst 21 skadet.[7][8] Hendelsen kan ha vært rettet mot LHBT+-personer i forkant av Oslo Pride, og dermed uttrykk for hatkriminalitet.[9]
| Masseskytingen i Oslo 2022 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Oslo | ||
| Dato | 25. juni 2022 01:13[1] | ||
| Tidssone | norsk tid | ||
| Angrepsmetode | Masseskyting | ||
| Våpen | MP40 maskinpistol [2]
Luger P08 pistol [3] | ||
| Antall døde | 2 | ||
| Antall skadde | 21 | ||
| Antall gjerningspersoner | 1[4] | ||
| Gjerningsperson(er) | Zaniar Matapour[5] | ||
| Motiv | Vurdert som ekstrem islamistisk terrorhandling[6] | ||
 masseskytingen i Oslo 2022 59°54′55″N 10°44′26″Ø | |||
Skytingen skjedde på C.J. Hambros plass i Oslo. Klokken 01:13 natt til 25. juni[1] ble det skutt mot utestedet Per på hjørnet og deretter mot London Pub. Også konsertstedet Herr Nilsen og et gatekjøkken like ved ble rammet av skuddene.[10] London Pub er et populært møtested for LHBT+-miljøet og deltakere i Pride, og de andre åstedene ligger tett ved.
Norsk-iraneren Zaniar Matapour ble pågrepet etter kort tid, og politiet etterforsket saken som terrorisme.[11] I tillegg er den kjente islamisten Arfan Bhatti siktet for medvirkning til terrorhandling.[12]
Som følge av angrepet ble arrangementet Oslo Pride avlyst.[13][14]
Skytingen fant sted fra klokken 01:10 til ca. klokken 01:15 natt til lørdag 25. juni 2022 i Oslo sentrum. To personer ble skutt og drept ved musikkbaren «Per på hjørnet», på hjørnet mellom C.J. Hambros plass og Rosenkrantz’ gate. Deretter fortsatte skytingen mot London Pub på C.J. Hambros plass. Puben har tilknytning til LHBT+-miljøet i Oslo. I tillegg til de to drepte ble 21 mennesker skadet ved skytingen.
Politiet kom raskt til, og fem minutter senere var gjerningsmannen pågrepet.[15] Han var blitt lagt i bakken av sivile personer som holdt ham fast til politiet kunne overta.[16]
Politiet tok i etterforskningen høyde for at det var et terrorangrep mot LHBT+-personer, i sammenheng med at den pågående Pride-festivalen og at Oslo Pride skulle gjennomføre Prideparade lørdag formiddag.[9] Politiet uttalte på en pressekonferanse lørdag 25. juni at en av hypotesene i etterforskningen var at skytingen var å karakterisere som hatkriminalitet mot LHBT+-personer.[11] Dagbladet meldte om et vitne som hørte at gjerningsmannen ropte «Allahu akbar» rett før han åpnet ild.[17]
Nestlederen i Salam Norge, Nikita Amber Abbas, hevdet at hun ble truffet av et skudd. En del aviser skrev om dette, men avpubliserte senere på grunn av sviktende faktagrunnlag.[18]
Som følge av angrepet ble arrangementet Oslo Pride avlyst etter råd fra politiet.[13] I en kunngjøring fra Slottet ga Kong Harald uttrykk for forferdelse, samtidig som han oppfordret til samhold omkring verdiene «frihet, mangfold og respekt for hverandre». Han understreket også at enhver bør stå opp for at alle i landet kan føle seg trygge.[19]
Politiet innførte midlertidig nasjonal bevæpning etter hendelsen,[20] og PST økte trusselnivået til «ekstraordinær.»[21]
Trass i advarslene deltok flere tusen personer samme dag i en spontan parade og la ned blomster ved London Pub, Per på hjørnet og Herr Nilsen.[22] Etter noen grad av normalisering gav politiet rom for representanter for kongehus og politiske myndigheter og etterhvert andre til å komme tett på åstedene for å gi uttrykk for sin omtanke og refleksjon.
Under biskop Olav Fykse Tveits ledelse ble det søndag den 26. juni avholdt en sørgegudstjeneste i Oslo domkirke. Blant andre statsminister Jonas Gahr Støre og kronprinsessen deltok.[23] Kronprinsen måtte melde avbud etter å ha fått påvist korona.[24]
Politiet oppfordret også de påfølgende dager til avlysning av store tilstelninger av eller til støtte for det skeive miljøet, og begrunnet det med en uoversikttlig trusselsituasjon i landet. Om det gjaldt oppfølgende angrep, eller trigging av copy-cat-angrep fra uventede hold, eller at nødvendig vakthold ville ta mannskaper vekk fra etterforskning eller generell beredkap, ble ikke sagt. Detaljer ville man ikke gå ut med; noen steder, men ikke alle, ble anmodningen om avlysning eller utsettelse av tatt til følge.
Bjarne Finsrud overmannet med fare for eget liv gjerningsmannen og ble i 2024 tildelt medaljen for edel dåd i gull. Elleve andre personer blir tildelt medaljen i sølv.[25][26]
Utdypende artikkel: Zaniar Matapour
Zaniar Matapour (født 1979) ble arrestert og siktet for terror.[5][11][27] Matapour er norsk statsborger, og kom opprinnelig fra den kurdiske delen av Iran. Han kom sammen med familien til Norge som flyktning da han var barn. Han er tidligere straffedømt, blant annet i forbindelse med en knivstikking i 1990-årene.[28]
PST opplyste at de i mai 2022 gjennomførte samtaler med siktede «i forbindelse med at han hadde vist interesse for markeringer og ytringer som oppleves som krenkelse av islam». Det ble ikke vurdert i disse samtalene at Matapour hadde voldsintensjon, men ifølge PST var de kjent med at personen har hatt utfordringer knyttet til psykisk helse. De hadde ikke vurdert ham som en av dem de var mest bekymret for.[29] Mannens advokat John Christian Elden sa at det «slett ikke [var] sikkert at det foreligger noe motiv her». Mannens mor forklarte at han tidligere var blitt diagnostisert med paranoid schizofreni.[27]
I Matapours bolig ble det funnet flere våpen, blant annet et helautomatisk skytevåpen.[30]
Den 10. november 2023 ble Matapour tiltalt for grove terrorhandlinger, som har en strafferamme på 30 år.[31] Den 4. juli 2024 ble han dømt til 30 års forvaring, med 20 års minstetid, samt til å betale til sammen 112 millioner kroner i erstatning til de fornærmede.[32] Straffeutmålingen og de sivile kravene ble anket av Matapour.[33]
Flere har satt angrepet i sammenheng med angrep mot LHBT+-personer eller Pride i sosiale medier i tiden før angrepet. Ifølge NRK hadde Matapour vært i kontakt med Arfan Bhatti, en islamistisk ekstremist med en rekke voldsdommer på rullebladet. Den 14. juni hadde Bhatti lagt ut bilde av et brennende regnbueflagg på Facebook med sitater om drap på homofile.[34] Bhatti er en ledende skikkelse i den ekstremistiske grupperingen Profetens Ummah, som har rekruttert folk til innsats i Syria for organisasjonen Den islamske staten Irak og Levanten (IS eller ISIL).[35]
Leder for Ekstremismekommisjonen Cathrine Thorleifsson og Amnesty International satte angrepet i sammenheng med et mønster med økte angrep på LHBT-personer og Pride i Norge og Europa, både på lukkede ekstremistiske nettforum og på åpne sosiale medier.[36] Thorleifsson uttalte at
Fiendebildet har alltid vært der, men det har vært en intensivering i den hatske retorikken mot skeive, og spesielt mot transpersoner, med økt forakt for Pride. Det har dessverre blitt mer vanlig at trakassering og hets mot skeive blir bejublet
I sin tale på minnemarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011 sa statsminister Jonas Gahr Støre
Statsminister Jonas Gahr Støre[37]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
