Formel 1-sesongen 1961

Formel 1-sesongen 1961 var den tolvte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 14. mai 1961 og ble avsluttet 8. oktober etter åtte løp. Phil Hill vant førermesterskapet, etter at hans teamkamerat og rival Wolfgang von Trips omkom under Italias Grand Prix, årets nest siste løp. Ferrari vant sitt første konstruktørmesterskap.

FIA Formel 1-sesongen 1961
Forrige: 1960	Neste: 1962

Oppsummering av sesongen

Dette var første år med 1,5-liters motorer, og sesongen ble dominert av et gody forberedt Ferrari-team. Det var bare Stirling Moss, som kjørte en utdatert Lotus, som klarte å slå Ferrariene på to baner hvor hans førerferdigheter oppveide Ferraris fordel i kraft. Giancarlo Baghetti, som kjørte en privat påmeldt Ferrari, vant Frankrikes Grand Prix i sitt debutløp i mesterskapet. Han er den eneste som har klart dette, bortsett fra Nino Farina, som vant det aller første løpet i F1-mesterskapet i 1950. Baghetti hadde også vunnet to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, i Siracusa og Napoli, men seieren i Frankrike var hans eneste i verdensmesterskapet. Kampen om mesterskapet mellom Ferraris hovedførere, Phil Hill og Wolfgang von Trips, endte i tragedie på Monza, hvor von Trips og 14 tilskuere omkom da han krasjet inn i en tribuneseksjon etter en kollisjon med Jim Clark. Hill vant deretter verdensmesterskapet, som den første amerikanske føreren.

I og med endringen i motorformelen og introduseringen av USAs Grand Prix ble Indianapolis 500 droppet fra mesterskapet.

Poengsystemet for førermesterskapet ble endret ved at antall poeng til løpsvinneren ble økt fra åtte til ni. For konstruktørmesterskapet var imidlertid poengsystemet uendret, med åtte poeng for seier.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Monacos Grand Prix	Monaco	14. mai	Stirling Moss	Lotus-Climax	D	Stirling Moss	Richie Ginther Stirling Moss	Rapport
2	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	22. mai	Wolfgang von Trips	Ferrari	D	Phil Hill	Jim Clark	Rapport
3	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	18. juni	Phil Hill	Ferrari	D	Phil Hill	Richie Ginther	Rapport
4	Frankrikes Grand Prix	Reims	2. juli	Giancarlo Baghetti	Ferrari	D	Phil Hill	Phil Hill	Rapport
5	Storbritannias Grand Prix	Aintree	15. juli	Wolfgang von Trips	Ferrari	D	Phil Hill	Tony Brooks	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	6. august	Stirling Moss	Lotus-Climax	D	Phil Hill	Phil Hill	Rapport
7	Italias Grand Prix	Monza	10. september	Phil Hill	Ferrari	D	Wolfgang von Trips	Giancarlo Baghetti	Rapport
8	USAs Grand Prix	Watkins Glen	8. oktober	Innes Ireland	Lotus-Climax	D	Jack Brabham	Jack Brabham	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1961.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Porsche System Engineering	Porsche	787 718/2	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Jo Bonnier	Alle
					Dan Gurney	Alle
					Hans Herrmann	1, 6
Scuderia Colonia	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Michael May	1, 4, 6
					Wolfgang Seidel	3, 5–7
Equipe Nationale Belge	Emeryson-Maserati	61	Maserati 6-1500 1,5 L4	D	Lucien Bianchi	1
					Olivier Gendebien	1
	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4		Lucien Bianchi	3
					Willy Mairesse	3
	Emeryson-Climax	61			André Pilette	7
Camoradi International	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	Masten Gregory	1–5
					Ian Burgess	6
	Lotus-Climax	18			Ian Burgess	2–5
Owen Racing Organisation	BRM-Climax	P48/57	Climax FPF 1,5 L4	D	Tony Brooks	Alle
					Graham Hill	Alle
R.R.C. Walker Racing Team	Lotus-Climax	18 18/21 21	Climax FPF 1,5 L4	D	Stirling Moss	Alle
	Ferguson-Climax	P99			Stirling Moss	5
					Jack Fairman	5
Yeoman Credit Racing	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	John Surtees	Alle
					Roy Salvadori	4–8
Cooper Car Company	Cooper-Climax	T55 T58	Climax FPF 1,5 L4 Climax FWMV 1,5 V8	D	Jack Brabham	Alle
					Bruce McLaren	Alle
Team Lotus	Lotus-Climax	21 18 18/21	Climax FPF 1,5 L4	D	Jim Clark	Alle
					Innes Ireland	1, 3–8
					Trevor Taylor	2
					Willy Mairesse	4
UDT Laystall Racing Team	Lotus-Climax	18 18/21	Climax FPF 1,5 L4	D	Cliff Allison	1, 3
					Henry Taylor	1, 3–5, 7
					Lucien Bianchi	4–5
					Juan Manuel Bordeu	4
					Masten Gregory	7–8
Scuderia Ferrari SpA SEFAC	Ferrari	156	Ferrari 178 1,5 V6	D	Richie Ginther	1–7
					Phil Hill	1–7
					Wolfgang von Trips	1–7
					Olivier Gendebien	3
					Willy Mairesse	6
					Ricardo Rodríguez	7
Scuderia Serenissima	Cooper-Maserati	T51	Maserati 6-1500 1,5 L4	D	Maurice Trintignant	1, 3–4, 6–7
	De Tomaso-OSCA	F1	OSCA 372 1,5 L4		Giorgio Scarlatti	4
	De Tomaso-Alfa Romeo		Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4		Nino Vaccarella	7
Ecurie Maarsbergen	Porsche	718	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	2–7
					Hans Herrmann	2
H&L Motors	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	Jackie Lewis	3–7
Tony Marsh	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Tony Marsh	3, 5–6
Scuderia Centro Sud	Cooper-Maserati	T53 T51	Maserati 6-1500 1,5 L4	D	Lorenzo Bandini	3, 5–7
					Massimo Natili	5, 7
Bernard Collomb	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	Bernard Collomb	4, 6
Tim Parnell	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Tim Parnell	5, 7
Gerry Ashmore	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Gerry Ashmore	5–7
Louise Bryden-Brown[1]	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Tony Maggs	5–6
Gilby Engineering	Gilby-Climax	61	Climax FPF 1,5 L4	D	Keith Greene	5
Scuderia Sant'Ambroeus FISA	Ferrari	156	Ferrari 178 1,5 V6	D	Giancarlo Baghetti	4-5, 7
J.B. Naylor	JBW-Climax	59	Climax FPF 1,5 L4	D	Brian Naylor	7
Fred Tuck Cars	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Jack Fairman	7
Scuderia Settecolli	De Tomaso-OSCA	F1	OSCA 372 1,5 L4	D	Roberto Lippi	7
Isobele de Tomaso	De Tomaso-Alfa Romeo	F1	Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4	D	Roberto Bussinello	7
Pescara Racing Team	Cooper-Maserati	T45	Maserati 6-1500 1,5 L4	D	Renato Pirocchi	7
Gaetano Starrabba	Lotus-Maserati	18	Maserati 6-1500 1,5 L4	D	Gaetano Starrabba	7
Hap Sharp	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	Hap Sharp	8
John M. Wyatt III	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	Roger Penske	8
J. Wheeler Autosport	Lotus-Climax	18/21	Climax FPF 1,5 L4	D	Peter Ryan	8
Jim Hall	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Jim Hall	8
J. Frank Harrison	Lotus-Climax	18	Climax FPF 1,5 L4	D	Lloyd Ruby	8
Momo Corporation	Cooper-Climax	T53	Climax FPF 1,5 L4	D	Walt Hansgen	8

Sluttresultater 1961

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON NED BEL FRA GBR GER ITA USA Poeng 1 Phil Hill 3 2 1 9 2 3 1 34 (38) 2 Wolfgang von Trips 4 1 2 Ret 1 2 Ret 33 3 Stirling Moss 1 4 8 Ret Ret 1 Ret Ret 21 4 Dan Gurney 5 10 6 2 7 7 2 2 21 5 Richie Ginther 2 5 3 15 3 8 Ret 16 6 Innes Ireland Ret 4 10 Ret Ret 1 12 7 Jim Clark 10 3 12 3 Ret 4 Ret 7 11 8 Bruce McLaren 6 12 Ret 5 8 6 3 4 11 9 Giancarlo Baghetti 1 Ret Ret 9 10 Tony Brooks 13 9 13 Ret 9 Ret 5 3 6 11 Jack Brabham Ret 6 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 4 12 John Surtees 11 7 5 Ret Ret 5 Ret Ret 4 13 Jackie Lewis 9 Ret Ret 9 4 3 14 Olivier Gendebien DNQ 4 11 3 15 Joakim Bonnier 12 11 7 7 5 Ret Ret 6 3 16 Graham Hill Ret 8 Ret 6 Ret Ret Ret 5 3 17 Roy Salvadori 8 6 10 6 Ret 2 – Maurice Trintignant 7 Ret 13 Ret 9 0 – Carel Godin de Beaufort 14 11 Ret 16 14 7 0 – Lorenzo Bandini Ret 12 Ret 8 0 – Cliff Allison 8 0 – Roger Penske 8 0 – Hans Herrmann 9 15 13 0 – Peter Ryan 9 0 – Masten Gregory DNQ 10 12 11 Ret Ret 0 – Henry Taylor DNQ 10 Ret 11 0 – Tim Parnell Ret 10 0 – Hap Sharp 10 0 – Tony Maggs 13 11 0 –   Michael May Ret 11 0 – Ian Burgess DNS DNS 14 14 12 0 – Renato Pirocchi 12 0 – Trevor Taylor 13 0 – Tony Marsh DNQ Ret 15 0 – Keith Greene 15 0 – Gerry Ashmore Ret 16 Ret 0 – Wolfgang Seidel DNQ 17 Ret Ret 0 – Bernard Collomb Ret NC 0 – Lucien Bianchi DNQ Ret Ret Ret 0 – Willy Mairesse Ret Ret Ret 0 – Jack Fairman DSQ Ret 0 – Giorgio Scarlatti Ret 0 – Massimo Natili Ret 0 – Ricardo Rodríguez Ret 0 – Gaetano Starrabba Ret 0 – Nino Vaccarella Ret 0 – Roberto Bussinello Ret 0 – Brian Naylor Ret 0 – Roberto Lippi Ret 0 – Jim Hall Ret 0 – Lloyd Ruby Ret 0 – Walt Hansgen Ret 0 – André Pilette DNQ 0 Nr Fører MON NED BEL FRA GBR GER ITA USA Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

Det ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	MON	NED	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	USA	Poeng
1	Ferrari	2	1	1	1	1	2	1	WD	40 (52)
2	Lotus-Climax	1	3	8	3	10	1	10	1	32
3	Porsche	5	10	6	2	5	7	2	2	22 (23)
4	Cooper-Climax	6	6	5	5	4	5	3	4	14 (18)
5	BRM-Climax	13	8	13	6	9	Ret	5	3	7
–	Cooper-Maserati	7		Ret	13	12	Ret	8		0
–	Gilby-Climax					15				0
–	Ferguson-Climax					DSQ				0
–	De Tomaso-OSCA				Ret			Ret		0
–	Lotus-Maserati							Ret		0
–	De Tomaso-Alfa Romeo						WD	Ret		0
–	JBW-Climax				WD			Ret		0
–	Emeryson-Maserati	DNQ				WD		DNQ		0
Nr	Konstruktør	MON	NED	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	USA	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1961, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
II Lombank Trophy	Snetterton	26. mars	Jack Brabham	Cooper-Climax	Rapport
IX Glover Trophy	Goodwood	3. april	John Surtees	Cooper-Climax	Rapport
XXI Paus Grand Prix	Pau	3. april	Jim Clark	Lotus-Climax	Rapport
III Brussels Grand Prix	Heysel	9. april	Jack Brabham	Cooper-Climax	Rapport
II Wien Grand Prix	Aspern	16. april	Stirling Moss	Lotus-Climax	Rapport
VI Aintree 200	Aintree	22. april	Jack Brabham	Cooper-Climax	Rapport
XI Siracusa Grand Prix	Siracusa	25. april	Giancarlo Baghetti	Ferrari	Rapport
XIX Napoli Grand Prix	Posillipo	14. mai	Giancarlo Baghetti	Ferrari	Rapport
IX London Trophy	Crystal Palace	23. mai	Roy Salvadori	Cooper-Climax	Rapport
VI Silver City Trophy	Brands Hatch	3. juni	Stirling Moss	Lotus-Climax	Rapport
Solitude Grand Prix	Solitudering	23. juli	Innes Ireland	Lotus-Climax	Rapport
VII Kanonloppet	Karlskoga	20. august	Stirling Moss	Lotus-Climax	Rapport
II Danmarks Grand Prix	Roskildering	27. august	Stirling Moss	Lotus-Climax	Rapport
XV Modena Grand Prix	Modena	3. september	Stirling Moss	Lotus-Climax	Rapport
III Flugplatzrennen	Zeltweg	17. september	Innes Ireland	Lotus-Climax	Rapport
VIII Gold Cup	Oulton Park	23. september	Stirling Moss	Ferguson-Climax	Rapport
V Lewis-Evans Trophy	Brands Hatch	1. oktober	Tony Marsh	BRM-Climax	Rapport
I Coppa Italia	Vallelunga	12. oktober	Giancarlo Baghetti	Porsche	Rapport
V Rand Grand Prix	Kyalami	9. desember	Jim Clark	Lotus-Climax	Rapport
I Natal Grand Prix	Westmead	17. desember	Jim Clark	Lotus-Climax	Rapport
VIII Sør-Afrikas Grand Prix	Prince George Circuit	26. desember	Jim Clark	Lotus-Climax	Rapport

Referanser

1. Posted by radnor redivivus (11. januar 2006). «RADNORIAN: Mrs Louise Bryden-Brown». Tredelyn.blogspot.com. Besøkt 21. august 2012.

Eksterne lenker

• (en) 1961 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons