europavei og riksvei i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Europavei 134 (E134, Haukeliveien) er en europavei som går mellom Karmøy og Frogn. Hele traseen er rundt 454 kilometer lang og går som følger: Karmøy – Haugesund – Aksdal – Skjold – Vats – Ølen – Etne – Røldal – Haukeli – Vinje – Seljord – Gvammen – Notodden – Kongsberg – Hokksund – Drammen – Drøbak – Vassum.[2]
Veien ble fastlagt i 1965 som den nye riksvei 10 mellom Drammen og Haugesund, og bestod av tre lengre parseller fra riksveisystemet før 1965:[6]
Riksvei 10 – Strekningen Drammen–Kongsberg–Notodden–Seljord–Høydalsmo, mens strekningen videre mot Dalen–Rotemo (Valle) ble til riksvei 45, i dag fylkesvei 450. Den opprinnelige riksvei 10 var ment å være en indre hovedvei mellom Oslo og Stavanger, men strekningen fra Setesdal og vestover ble ikke bygget før flere tiår senere.
Riksvei 500 – Strekningen Haugesund–Etne–Steinaberg bru, mens strekningen videre mot Odda–Kinsarvik ble til riksvei 47, i dag del av riksvei 13.
Høsten 1967 åpnet den nye mer vintersikre veien over Haukelifjell, og veien ble dermed helårsvei. I 1968 ble veien oppgradert til Europavei 76.[8] I 1992 ble veien nedgradert til stamvei 11, men fikk tilbake statusen som Europavei 134 i 2000.
Forlengelse til Karmøy
Tidligere riksvei 47 fra Haugesund til Husøy havneterminal på Karmøy og tidligere riksvei 518 fra Nygård på Karmøy til Haugesund lufthavn ble i 2011 omklassifisert slik at E134 nå går frem til Haugesund lufthavn og Karmsund havn.[9] Omskilting av strekningen startet i 2012 i rundkjøringene ved Norheim og ved den nye rundkjøringen på Bø i Karmøy.
Forlengelse til østsiden av Oslofjorden
Bilfergen Drøbak–Storsand åpnet 1939. Strekningen mellom Enga og Vassum ble utbygd under navnet Oslofjordforbindelsen i forbindelse med byggingen av Oslofjordtunnelen. Tunnelen ble åpnet i år 2000 som del av riksvei 23.
Høsten 2014 ble den manuelle bomstasjonen ved Oslofjordtunnelen byttet ut med en automatisk bomstasjon. 30. august 2016 opphørte bompengeinnkrevingen, og siden den dato er passering gratis. Før forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar 2010, hadde veien status som stamvei.
I august 2016 søkte regjeringen UNECE om forlengelse av E134 med strekningen Drammen–Drøbak–Vassum,[10] tidligere riksvei 23, og den ble godkjent i oktober 2016.[11] Forlengelsen trådte i kraft 5. desember 2017,[12] og omskiltingen startet 12. november 2018.[13]
Damåsen–Saggrenda en strekning på 13 km gjennom Kongsberg (en kort strekning i Øvre Eiker ved kommunegrensen). Omfatter Kongsbergtunnelen (2 km, to løp) fra øst mot sentrum, Svartåstunnelen (1,5 km, to løp) og Moanetunnelen (vest for sentrum, 500 meter, ett løp med midtdeler). Anlegget omfatter 16 broer og 3 kulverter samt en del støyskjerming. Saggrenda bru er en 312 meter buebro over Kobberverkselva og er anleggets største konstruksjon. Den har fire felt og er plasstøpt. Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 2014. Anlegget koster 4,38 milliarder kroner hvorav staten dekker 1,78 milliarder kroner og resten bompenger. Formålet med prosjektet er å lede trafikken utenom de kronglete veiene i sentrum der trafikken på E134 er opp mot 15 000kjøretøy i døgnet, ved Saggrenda har det vært 9600 biler i døgnet.[15]
Det planlegges en ny Røldalstunnel, som vil være ca 12 km lang.[16] Mulig oppstart i 2023. Den er med i Nasjonal transportplan for perioden 2022–2027. Den nye tunnel vil gjøre strekningen ca. 7 km kortere. Reisetiden vil bli redusert med 12 min for personbiler og 18 min for tungtrafikk. Veien vil bli dimensjonert for 90 km/t.[17]
Stortinget har vedtatt utvidelse av Oslofjordtunnelen og andre tunneler på strekningen Drammen–Vassum, fra et til to løp og fra 2 til 4 kjørefelt. Det planlegges byggestart i 2025. Kostnadsrammen er 7,7 milliarder og veien får igjen bompenger.[18][19]
Planer og forslag
Vegvesenet har foreslått ny trasé over Haukelifjell, og forlengelse til Bergen.[20][16]
Gjennom Etne er veibanen på deler av strekningen så smal at den ikke har gul midtstripe (per 2020).[21]
Vinteren 2014–2015 var E134 over Haukelifjell stengt 977 timer (200 timer på grunn av værforhold, ellers på grunn av vedlikehold av tunnelene), året før var den stengt 210 timer og det var 323 timer med kolonnekjøring. Riksvei 7 over Hardangervidda og E134 Haukelifjell er blant de mest stengte hovedveiene. Hardangervidda var stengt 900 timer vinteren 2013–2014.[22] Sesongen 2019–2020 var det 731 timer restriksjoner (kolonnekjøring, stenging) mens det sesongen før var 356 timer.[23]
E134 har dekkebredde på 6,0 meter eller mindre på følgende strekninger:
1 km; vest for fv46-krysset
1 km; øst for fv46-krysset
5 km; øst for Ølen
2 km; øst for Etne
Landsverk bru i Hjartdal, og noen andre korte steder
Johansen, Even Norheim (18. april 2020). «Årets vintersesong kan bli blant dei verste på fjellovergangane». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 20. april 2020. «731 timar med restriksjonar denne sesongen mot 356 førre vintersesong er meir enn ei dobling. Statistikken er sist oppdatert 20. mars, så talet vil truleg framleis auka.»