Arkhangelsk
by i Russland From Wikipedia, the free encyclopedia
Arkhangelsk (russisk: Архангельск) er en by som ligger ved den nordlige delen av elven Nordre Dvina 40–45 km fra utløpet i Kvitsjøen lengst nord i den europeiske delen av Russland. Byen er hovedstad i Arkhangelsk oblast (provins) og var Russlands viktigste havneby i tiden etter at den ble grunnlagt i 1584. Byen har en befolkning på 348 783 (2010), som gir en befolkningstetthet på 1 184/km².
| Arkhangelsk | |||
|---|---|---|---|
| Архангельск | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Russland | ||
| Føderasjonssubjekt | Arkhangelsk oblast | ||
| Grunnlagt | 1584 | ||
| Oppkalt etter | Erkeengelen Mikael | ||
| Postnummer | 163000–163072 | ||
| Retningsnummer | 8182 | ||
| Areal | 294,42 km² | ||
| Befolkning | 351 488[1] (2017) | ||
| Bef.tetthet | 1 193,83 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 3 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Arkhangelsk 64°32′35″N 40°32′15″Ø | |||
Sentrum av Arkhangelsk ligger innerst i et elvedelta, nord for munningen av elven Nordre Dvina, 30–35 kilometer fra der den renner ut i Kvitsjøen. Arkhangelsk ligger i et flatt terreng, 7 meter over havet. Byen har et areal på 294,42 km²[2] og bydelene brer seg 35–40 km langs elva og på flere av øyene i elvedeltaet.
Et av byens største historiske landemerker er det gamle, festningslignende handelssenteret Gostinij Dvor (1668), en mektig bygning som strekker seg 400 meter langs elvebredden og er et monument over storhetstiden som handelsby.
|
Kilde: Offisielt nettsted for Arkhangelsk by
Administrativ bystruktur
Arkhangelsk er inndelt i ni bydistrikter.
|
Kilde: Federal State Statistics Service
Byen administrerer også en del av landsbygdene utenfor selve bykjernen. Hele området hadde 362 327[3] innbyggere ved folketellingen 2002, og folketallet minsket til 354 583[4] innbyggere i begynnelsen av 2007.
Landet ved Gandviken i Bjarmeland
Området rundt dagens Arkhangelsk var kjent for vikingene som Bjarmeland. Ottar fra Hålogaland fortalte fra sin reise østover på 800-tallet at det var et område ved en stor elv i Kvitsjøen (norrønt: Gandvik) som var sterkt bebygget, noe som trolig var bebyggelsen som senere ble Arkhangelsk. I 1027 skal Tore Hund ifølge Snorre ha vært på plyndringstokt i området.
Høsten 1989 ble det funnet en uvanlig rik sølvskatt ved Dvina-munningen, like ved der Arkhangelsk ligger i dag. Den var sannsynligvis lagt ned på begynnelsen av 1100-tallet og inneholdt gjenstander som kan ha vært opp til 200 år gamle da de kom i jorda. Det som er funnet av skatten utgjør i alt over 1,6 kg sølv, for det meste mynt. Smykker og smykkedeler stammer fra Russland eller russiske naboområder. De aller fleste av myntene var tyske, men det var også et beskjedent antall kufiske, engelske, bøhmiske, ungarske, danske, svenske og norske.
Det er vanskelig å sette dette funnet inn i en kulturhistorisk sammenheng før man har hatt mulighet for å gjøre bosettingshistoriske undersøkelser i området. Det foreligger i alle fall to muligheter. Det kan dreie seg om en skatt som hører til det bjarmesamfunnet som man ser konturene av i det norrøne kildematerialet. Generelt sett kan man si at slike skattefunn, enten de kommer fra Skandinavia, Baltikum eller Russland, er nært knyttet til veletablerte jordbrukssamfunn med omfattende handelsvirksomhet. Eller man kan se det slik som de russiske forskerne som publiserte funnet i 1992. De foretrakk å se det som vitnesbyrd om at russisk kolonisering virkelig foregikk slik som det tidlige russiske kildemateriellet antyder, men at det kanskje var større kraft bak denne prosessen enn tidligere antatt.
Novgorod-russerne kommer
På 1100-tallet etablerte folk fra Novgorod (Norrønt: Holmgard) seg her og opprettet et kloster tilegnet Erkeengelen Mikael ved elvemunningen av Dvina.
Handelssenteret i dette området var på denne tiden Kholmogory (Холмогоры), som lå noen km lenger opp i elva fra klosteret. Dette stedet ligger der elvene Dvina og Pinega flyter sammen, 100 km fra Kvitsjøen. Skrevne kilder antyder at Kholmogory eksisterte tidlig på 1100-tallet, men man har ikke arkeologisk materiale som kan belyse byens tidlige fase og opprinnelse. Man vet altså ikke om denne bosetningen opprinnelig var russisk, eller om den går tilbake til førrussisk tid. Sentralt i dagens lille og nå stagnasjonspregede bysamfunn ligger imidlertid den såkalte Gorodok, en mektig haug av bygningsrester, kulturlag og elvesand. På toppen av denne haugen står i dag en rekke praktbygg som er preget av kraftig forfall, blant andre domkirken og bispegården. I dag brukes kulturlagene som frostfrie potetkjellere for befolkningen. Arkeologiske utgravninger er ennå ikke utført (2005).
Norsk-russiske sammenstøt
Arkhangelsk fikk etter hvert vesentlig betydning for rivaliseringen mellom norske og russiske interesser i nordområdene. Fra Novgorod ble den russiske interessesfære utvidet langt nordover også til Kola-halvøya på 1100-tallet, men her håndhevet Norge beskatningsrett og rettighetene til pelshandelen. Den kompromissavtalen som ble inngått mellom partene i 1251 ble snart brutt.
I 1411 drog novgoroderen Jakov Stepanovitsj på felttog mot Nord-Norge. Dette innledet en rekke sammenstøt, og i 1419 trengte norske skip med 500 soldater inn i Kvitsjøen. «Murmanerne», som nordmennene ble kalt (jamfør Murmansk) plyndret mange russiske bosetninger ved kysten, deriblant også Erkeengel Mikael-klosteret ved Dvinaelvens munning.
Moskovittene overtar
Novgorod klarte å slå tilbake nordmennene fra nordområdene. Men i 1478 ble området rundt Arkhangelsk erobret av storfyrst Ivan III og innlemmet i fyrstedømmet Moskva, sammen med resten av riket omkring Novgorod.
Handel med engelskmenn, skotter og nederlendere
I 1555 bevilget Ivan den grusomme handelsprivilegier til engelske kjøpmenn, som grunnla The Muscovy Company og startet en handelsrute med årlige skipsanløp til innløpet av Dvina. Møtet mellom engelskmennene og Ivan skjedde ved en tilfeldighet; av tre engelske skip som var på vei for å finne Nordøstpassasjen til Kina i 1553 havnet ett ved Dvinas utløp i Kvitsjøen. Dette var det eneste gjenværende skipet, de andre to forsvant. Nederlandske kjøpmenn begynte også å besøke Kvitsjøen med skip fra 1560-årene. Skotter og engelskmenn dominerte handelen på 1500-tallet, mens gjennom hele 1600-tallet var det primært nederlendere som seilte til Kvitsjøområdet.
Byen grunnlegges, handelen blomstrer
I 1584 ga Ivan ordre om å grunnlegge Ny Kholmogory (Novyje Kholmogory). Denne byen fikk i 1613 navn etter erkeengelklosteret. På denne tiden var Kvitsjøen Moskvas eneste egne tilgang til havet, siden Østersjøen var kontrollert av Sverige. Men tilgangen var begrenset, på grunn av at Kvitsjøen et islagt om vinteren. Innbyggerne av områdene rundt Arkhangelsk og Kvitsjøen ble kalt pomorer, og var de første som utforsket områdene mot øst. De opprettet handelsruter til Nord-Sibir, forbi Uralfjellene og byen Mangazeja som de grunnla. De drev også handel og var dyktige sjøfarere.
I 1683 tok Peter I over makten i Russland. Han var da bare 10 år, men da han var 20, i 1693, beordret han opprettelse av et skipsverft i Arkhangelsk. Ett år senere seilte skipene Svjatoje Prorotsjestvo (Hellig profeti), Apostol Pavel (Apostelen Paulus) og Svjatoj Pjotr (Sankt Peter) ut i Kvitsjøen.
St. Petersburg grunnlegges, nedgangstid for Arkhangelsk
Men Peter innså at Arkhangelsk alltid ville ha en begrenset funksjon som havneby på grunn av de fem månedene i året da Kvitsjøen var islagt. Han grunnla St. Petersburg i 1704 etter et vellykket angrep mot svenske styrker i Østersjøen i den store nordiske krig. Peter bestemte at Russlands utenrikshandel nå skulle gå gjennom St. Petersburg, som noen år etterpå også ble Russlands hovedstad.
Den økende handelen over Østersjøen førte til nedgangstider på 1700-tallet, da Arkhangelsk mistet sin rang som Russlands havneby. På 1800-tallet ble det imidlertid mer liv i økonomien, da tømmer ble en stor eksportartikkel over den nyåpnede jernbanen til Moskva.
Oppblomstring for pomorhandelen
Pomorhandelen, som var en spesiell byttehandel av fisk og korn med Nord-Norge, hadde også sin blomstringstid på 1800-tallet. Denne handelen har vært svært viktig for økonomisk og kulturell utvikling av både Nord-Norge og Arkhangelsk.
På denne tiden ble relasjonene med Norge ytterligere styrket blant annet ved at russerne etablerte en fast dampskipsrute fra Arkhangelsk til Vardø i 1875. Ruten la til rette for russisk turisme og sesongarbeid i Finnmark. Folk i de norske nordområdene fikk også et bedre innblikk i russisk kultur. Drikking av te brygget på samovar, vakker, flerstemt sang, de russiske kvinnenes fargerike klær og gjestfriheten i pomorskipperens lugar, bidro til et fordypet vennskap.
Revolusjon og verdenskriger
Under første- og andre verdenskrig var Arkhangelsk en viktig havn for de allierte styrkene. Under første verdenskrig var Arkhangelsk den eneste havnebyen i Russland som kunne ta imot tilførsler fra trippelententen. Havnen ble da utvidet for at de isfrie månedene kunne utnyttes fullt ut.
Etter den russiske revolusjon i 1917 ble Arkhangelsk en tid basis for engelskmennenes intervensjon fra nord og var en tid sete for en kontrarevolusjonær regjering. I august 1918 kom en engelsk-amerikansk hær og besatte Arkhangelsk. Det ble dannet en «regjering for det nordlige distrikt» under ledelse av Tsjaikovskij, men den virkelige lederen var imidlertid den engelske General Ironside. Regjeringen ble imidlertid raskt avløst av et faktisk militærdiktatur under den russiske generalen Jevgenij Miller. De kontrarevolusjonære hærene trådte i forbindelse med Koltsjak i Sibir og begynte å rykke sørover. I løpet av 1919 ble imidlertid Koltsjak slått, det oppsto sterk bevegelse blant okkupasjonstroppene, og i England ble det reist en kraftig arbeideraksjon mot intervensjonen. I september 1919 ble engelskmennene tvunget til å trekke seg ut fra Arkhangelsk. Da de var borte kunne de hvite troppene ikke holde stillingen og Den røde armé inntok Arkhangelsk den 21. februar 1920. General Miller flyktet i en isbryter. Hans styre hadde vært preget av ekte kontrarevolusjonær grusomhet. Mange arbeidere ble henrettet, andre anbragt i elendige fangeleirer hvor de døde i mengdevis av sykdom, kulde og sult.
Høsten og vinteren 1930–1931 fikk Arkhangelsk en svært stor plass i den vesteuropeiske borgerlige pressen, på grunn av at kampen mot Sovjetunionens voksende eksport tok utgangspunkt i det såkalte «slavearbeidet» på Arkhangelsks havn. Denne agitasjon døde imidlertid hen fordi det ikke var mulig å skjule at den savnet ethvert faktisk grunnlag.
I Stalintidens skrekkvelde var Arkhangelsk et av de mange stedene der det ble anlagt fangeleirer. Den viktigste var straffarbeidsleiren «Arkhangelsk ITL» (ITL står for Ispravitelno-trudovoj lager, på norsk forbedringsarbeidsleir). Fra Arkhangelsk gikk dessuten båtene til de mer beryktede leirene på Solovkiøyene i Kvitsjøen, som var blant de første forvisningsstedene for politiske fanger allerede i Tsarrussland.
Under andre verdenskrig hadde Kvitsjøflotiljen sin base i Arkhangelsk. Som under første verdenskrig, ble Arkhangelsk også under denne krigen hovedhavn for hjelp fra Europa og Amerika. Byen og Solovki-øyene ble brukt til opplæring av marinekadetter, området var kjent for sine militære skoler.
Byen Severodvinsk ligger ikke langt fra Arkhangelsk. To av verdens største skipsverft befinner seg der. Det er her en stor del av den store sovjetiske atomubåtene ble bygget. Mens den kalde krigen var på sitt mest intense, bygde marinens ubåtverft i Severodvinsk fem til seks nye atomubåter i året.
Byen har et subarktisk kystklima med lange vintre og korte, kjølige somre. Dette på grunn av strømmene i de polare havene, luftstrømmene fra Nord-Atlanteren og lite sol. Middeltemperaturen ligger på −12,6 °C i januar og +15,6 °C i juli. Gjennomsnittsnedbøren ligger på 539 mm/år.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arkhangelsk er nå en viktig region på grunn av et tungt industrielt miljø. Byen er Russlands største havn for utskipning og tømmer, og har en stor treforedlings- og papirindustri. Den har også en fiskehavn. Etter at isbrytere ble tatt i bruk om vinteren, har byen hatt helårshavn. Det finnes dessuten rike mineralforekomster i Arkhangelskregionen, av kull, bauxitt, fluor og verdifulle forekomster av diamanter. Men mesteparten av ressursene i regionen er ennå ikke utnyttet. Flere norske selskaper har igjen etablert seg i byen, bl.a. Nordnorsk Skipskonsult, Statoil, Benum Ltd og Veritas.
|
|
Det er tre universiteter i Arkhangelsk. Av høyere utdanning finnes det også en avdeling av Moskva statlige universitet for teknologi og ledelse og en avdeling av St. Petersburg statlige universitet for kunst og kultur. I tillegg har byen en maritim høyskole, et epidemiologisk institutt og et vitenskapelig bibliotek, Arkhangelsk vitenskapelige fylkesbibliotek N. A. Dobroljubov. De tre universitetene i Arkhangelsk presenteres nærmere under:
Det statlige Pomoruniversitetet
Pomoruniversitetet ble opprettet i 1932 for lærerutdanning på kveldstid og skolen fikk status som «Arkhangelsk statlige lærerskole» i 1938. I 1957 fikk skolen M. V. Lomonosovs navn og i 1996 fikk skolen navnet «Det statlige Pomoruniversitetet M. V. Lomonosov». Universitetet har to institutter og 20 fakulteter. Det undervises blant annet i fagområdene naturgeografi, historie, matematikk, språk, pedagogikk, psykologi, teknologi, økonomi, administrasjon, filologi, journalistikk, fysikk og jus.
Arkhangelsk statlige tekniske universitet
Det tekniske universitetet ble opprettet i 1929 for utdanning av eksperter innen treindustrien. Universitetet har 8 fakulteter og 6 institutter. Det undervises blant annet i fagområdene mekanikk, byggteknikk, energi, kjemi, informasjonsteknologi, olje og gass, forretningsjus, økonomi og finans.
Det statlige nordlige medisinske universitet
Det medisinske universitetet ble opprettet i 1931 for utdanning av helsepersonell i den nordlige europeiske delen av Russland (da Sovjetunionen). Det undervises blant annet i fagområdene pediatri, stomatologi, allmennmedisin, forebyggende medisin, farmasi, klinisk psykologi, idrettsmedisin, administrasjon og informasjonsteknologi.
Arkhangelsk er sete for et aktivt russisk-ortodoks bispedømme ved navn Arkhangelsk-Kholmogory. Kirka ble sterkt undertrykt under Sovjetunionen. Kirker ble revet og andre ble gjort om til konsertlokaler. Etter Sovjetunionens fall kom også baptister og katolikker til byen.
Noen av kirkene i Arkhangelsk:
- Piouslij-Iliinskij-katedralen
- Nikolskij kirke (oppført i 1904)
- Uspenskij kirke (ble ødelagt under revolusjonen og gjenoppbygget etter originaltegningene i 2000).
En ny katedral er under oppføring, Mihailo-Arkhangelsk katedralen. Ellers fins en luthersk kirke, St. Katharina, som ikke er i bruk som kirke, men brukes som konsertlokaler for det Pomorske filharmoniske selskap.
Uspenskij kirke, som ble ødelagt under revolusjonen og gjenoppbygget etter originaltegningene i 2000.
Nikolskij kirke, oppført i 1904.
St. Katharina, luthersk kirke som ble omgjort til konsertlokale etter den russiske revolusjonen
_front.jpg)
I motsetning til andre russiske regioner, er Arkhangelskregionens kulturarv ekte russisk, det var kun de nordlige regionene som unnslapp Tatar-mongolenes invasjon. Kystboernes tradisjon ble uttrykt gjennom treskjæring, tekstilarbeid, broderi, maleri, skulptur, keramikk og metallarbeid. Man finner eksempler på kunst og håndverksarbeidene på Arkhangelsk Regionale Kunstmuseum, som ble etablert i 1960 og er et at Russlands største kunstmuseer. Samlingene omfatter rundt 30 000 russiske kunstverk fra 1400-tallet og fram til i dag.
I Arkhangelsk regionalmuseum for lokalkunnskap, historie og økonomi finnes andre arbeider, museet har siden etableringen i 1837 opparbeidet en samling på 200.000 verk. De utstilte samlingene omfatter arbeider relatert til arkeologi, etnografi og den nordlige russiske kulturen fra oldtid til nåtid. Her finnes objekter fra arktiske ekspedisjoner, skipsbygging, gammelt russisk håndverk og mynter.
25 km utenfor byen ligger Arkhangelsk statlige museum for trearkitektur og folkekunst, Malie Kareli. Dette er Russlands største friluftsmuseum for trearkitektur. Museet er bygget opp på samme måte som Norsk Folkemuseum og Maihaugen. Her vises bygningsmiljøer og folkekunst fra de nordrussiske distriktene, som Kargopol, Onega, Dvina og Mezen. Museumsområdet inneholder blant annet to kirker, to klokketårn, tre kapeller, 22 bolighus og to verksteder, 35 uthus, ni møller, ni badstuer, en smie, to låver samt flere mindre konstruksjoner.
Men det er ikke bare museene som kan fortelle om regionens historie. For eksempel har Arkhangelsk nordrussiske statsakademis folkekor eksistert i 60 år. Dette er ikke et tradisjonelt kor, medlemmene består av både sangere, dansere og musikere som sammen forteller historier om folkelivet gjennom musikk og underholdning.
En annen musikkgruppe, Kvitsjøen samtidsmusikk- og folkemusikkensemble, har underholdt byens innbyggere de siste årene. Det spesielle med ensemblet er at de spiller moderne musikk med russiske folkeinstrumenter.
I tillegg finnes Arkhangelsk statlige kammerorkester, som har klassiske komposisjoner på sitt program.
Det er også et teater i Arkhangelsk, Arkhangelsk dramatiske teater M. V. Lomonosov. Arkhangelsk store dramatiske teater ble opprettet i 1932, og fikk navnet Arkhangelsk dramatiske teater M. V. Lomonosov i 1961, ved 250-årsjubileet for Lomonosovs fødsel.
Mikhail Lomonosov (1711–1765), en forfatter og multibegavet person, kom fra en pomorlandsby ved Kholmogory. Et monument over ham utført av Ivan Martos, ble oppsatt i Arkhangelsk i 1829. I 1914 ble det oppsatt et monument over Peter I, som var utført av Mikhail Antokolskij i 1872.
Idrett
Arkhangelsk har aktiviteter innen store idretter som, volleyball, friidrett, svømming, ishockey, skøyter, sjakk, taekwondo og bordtennis. De fleste idretssanlegg i byen ligger i området LO Sports Palace, blant annet en to stadioner, svømmebasseng og en klatrevegg.
Bandy er den mest populære idretten i byen og regnes som nasjonalsport i Russland.[6] Vodnik, som er den lokale bandyklubben og spiller sine hjemmekamper på Trud, som har en tilskuerkapasitet på 10000.[7] Klubben har vunnet det russiske mesterskapet ni ganger, i årene 1996–2000 og 2002–2005. Arkhangelsk arrangerte verdensmesterskapet i bandy i 1999 og 2003.
Arkhangelsk er et viktig trafikknutepunkt i Nordvest-Russland. Byen er knyttet til reste av Russland gjennom hovedveien M8. Det er også en vei til St. Petersburg, P1, men veien har svært dårlig standard.
- Jernbane
Arkhangelsk er endestasjon på den 1 133 km lange jernbanelinjen Severnaja sjelesnaja doroga (Nordbanen), som forbinder byen sørover mot Moskva via Vologda og Jaroslavl. Det er daglig togforbindelse med Moskva (21 timer), St. Petersburg (25 timer) og Murmansk. I byen ligger jernbanestasjonene Arkhangelsk bystasjon, Isakogorka, Bakaritsa, Zharoviha.
Det er planlagt en ny jernbanestrekning fra Arkhangelsk til Perm.
- Luftfart
Arkhangelsk har to lufthavner. Vaskovo betjener lokale flyvninger, hovedsakelig til Solovetsky og ligger 30 km fra sentrum.
Hovedlufthavnen Talagi betjener innenlands- og internasjonale flyvninger, og ligger 11 km fra sentrum. Det går jevnlig direktefly til blant annet Moskva (1 time 45 min), St. Petersburg (1 time 45 min), Murmansk, Narjan-Mar (Nenetsk Okrug) og Kotlas. Arkhangelsk har også flyforbindelse til Rovaniemi (Finland), Luleå (Sverige) og Tromsø. Disse flyvningene foretas av Aeroflot-Nord, som er datterselskap av Aeroflot).
Arkhangelsk har følgende vennskapsbyer:[8]
- Mikhail Lomonosov (se avsnittet Kunst og kultur)
- Mikhail Vassiljevitsj Pletnev, pianist, dirigent og komponist
- Ilja Sjumov, sjakkmester
- Tamara M. Gudima, medlem av Russland Nasjonalforsamling i perioden 1993-1999
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
