Journalistikk

Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden, og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra skjønnlitteratur ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte fiksjon for å formidle begivenheter. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon, og lage en historie ut av dette som så kan formidles gjennom forskjellige medier. Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, legge til rette for en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne, og utøve kritikk mot andre medier og journalister. Mediene blir derfor i Norge (og Danmark) ofte kalt den fjerde statsmakt. Noe som kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand).^[1] I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten, og domstolene omtales ikke som en statsmakt.^[2]

En nyhetsdesk i Chicago, 1915

Historikk

Journalistikk betegnet opprinnelig bare det redaksjonelle innholdet i trykte aviser, men ordet ble utvidet til også å innbefatte andre trykte medier. Siste hundreår har også nyhets- og aktualitetsprogrammer på TV og radio blitt medium for journalistikken. Siden 1990-tallet har publisering på internett blitt det raskest voksende mediet for formidling av journalistikk. Journalistikkens utvikling henger nært sammen med den teknologiske og politiske utviklingen i samfunnet. Mange utviklingstrekk i journalistikken har skyldtes økonomiske motiv om å selge flest mulig aviser, få flest mulig "klikk" på nettpublikasjoner, eller som svar på etterspørsel etter bestemte typer informasjon fra leserne. De første årene var journalistikken oftest underlagt forhåndssensur eller politiske begrensninger for hva de kunne skrive om. På 1900-tallet forsøkte autoritære eller totalitære regimer flere steder å detaljstyre journalistikken, i et forsøk på å påvirke opinionen i tråd med ideologi.

Journalistiske sjangre

Se også: Journalistiske sjangre

Refererende journalistikk er journalistikk hvor det først og fremst gjengis hva som har skjedd, men ikke gransker så mye som i undersøkende journalistikk.^[3]

Referatjournalistikk

Referatjournalistikk er sammen med reportasjen den eldste sjangeren innen journalistikken. Det særpregede for referatjournalistikken er at hendelser og begivenheter listes opp i kronologisk rekkefølge, uavhengig av hvilke momenter som regnes som viktigst. For å fenge leserne og gi dem raskere overblikk i hva en sak egentlig handlet om, ble skrivestilen "den omvendte pyramide" utviklet i amerikansk presse i løpet av 1800-tallet. Prinsippet innebar at innholdet ikke ble sortert kronologisk, men at de viktigste poengene ble lagt inn først i artikkelen. Ytterligere informasjon ble deretter sortert i synkende viktighet nedover artikkelen. Denne journalistiske stilen ble dominerende i USA fra 1880 til 1910, og erstattet referatstilen i Norden i løpet av første midten av 1900-tallet.^[4] I kjendisjournalistikk har den omvendte pyramide til en viss grad blitt forlatt som journalistisk stil, til fordel for en stil som har blitt kalt "dropsposejournalistikk", det vil si informasjon og illustrasjoner er strødd rundt i velsmakende biter, hvor alt er like (u-)viktig for leseren.

Intervjuet ble en vanlig sjanger i trykte medier først på 1900-tallet, og senere i radio og tv.

Feature-jouralistikk, gonzo-journalistikk, forbrukerjournalistikk («DU-journalistikk»), forskningsjournalistikk, miljøjournalistikk... er nye stoffområder som har blitt del av jouralistiske sjangre.

Næringslivsjournalistikk

Næringslivsjournalistikk eller økonomijournalistikk er journalistisk dekning av bedrifter, markeder og økonomiske forhold.

Sportsjournalistikk

Sportsjournalistikk er et eget område innenfor den generelle journalistikken. I Norge har de fleste store avisene og de fleste lokalaviser sportsdekning. Sportsjournalistikken sprer seg også til radio og TV, hvor NRK og TV 2 vier mest sendetid til sport.

Forskningsjournalistikk

Forskningsjournalistikk er å formidle nyheter fra forskning eller kunnskap fra forskere og forskningsinsitusjoner og er beslektet med forskningsformidling.

Undersøkende journalistikk

Undersøkende journalistikk er systematisk journalistikk for å avdekke alvorlige, av og til ulovlige, samfunnsfenomener. Det benyttes ofte alternative kilder for å finne ut hva som egentlig har skjedd.^[5]

Stoffområder

Politiske begivenheter og anmeldelser av kultur har siden journalistikkens tidligste tid hatt høyest anseelse. Dagsaktuelle politiske begivenheter har vært grunnstammen i nyhetsdekningen, men har siste tiår blitt supplert med flere stoffområder og journalistiske sjangre. Særlig etter Watergate-skandalen på 1970-tallet har kritisk undersøkende journalistikk ("gravejournalistikk") oftest blitt anført som den journalistiske virksomheten som av størst betydning for samfunnet.

Aftenposten var den første norske avisen som etablerte en sportsredaksjon, i 1919. Siden da har omfanget av sportsnyheter i avisene økt. I dag regnes VG som den mest sportsfokuserte dagsavisen og avisen har daglig et eget sportsbilag.

Se også

• Kildekritikk, er grunnleggende prinsipper for bedømming av kilders troverdighet. Først utviklet innen humanistisk forskning, deretter arbeidsmetode innen journalistikken.
• Vær Varsom-plakaten, presseetiske prinsipper formulert av norske autoriteter.
• Fredsjournalistikk

Referanser

1. Se Allern side 40-42.
2. Se Smith, Eivind: Sverige som konstitutionell demokrati i Stat og makt. Artikler i utvalg 1980-2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51-53.
3. Gunnulv Hellesylt (2007). «Refererende journalistikk». I Mai Gythfeldt. Mediekommunikasjon 1 (1 utg.). Oslo: GAN Aschehoug. s. 273. ISBN 978-82-492-0862-3.
4. pressehistorisk.no Thore Roksvold: Den omvendte pyramide i et hundreårsperspektiv Arkivert 14. desember 2012 hos Wayback Machine. 3.6.2010
5. Gunnulv Hellesylt (2007). «Undersøkende journalistikk». I Mai Gythfeldt. Mediekommunikasjon 1 (1 utg.). Oslo: GAN Aschehoug. s. 273. ISBN 978-82-492-0862-3.

Litteratur

• Martin Eide Hva er journalistikk Universitetsforlaget, 2011 ISBN 9788215017464
• Sigurd Allern: Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996). ISBN 82-530-1843-6